Barndommen min ble ødelagt av mitt søsken med spesielle behov

[AnonymBruker]

Jeg står nå i situasjonen at jeg og mannen min tenker på å få barn, og hele min egen barndom kommer skyllende over meg.

jeg er vokst opp med en to år eldre bror med Asberger, adhd ++. Han ødela hele barndommen min. Han var voldelig, utagerende, og jeg gikk på tå hev hele barndommen min. Mine foreldre gjorde alt de kunne; de sov på skift i mange år for å hindre broren min å angripe meg eller skade seg selv, de brukte alle pengene sine på å prøve å hjelpe han. Jeg husker jeg sa til vennene mine at de ikke burde gi meg bursdagsgaver, for han kommer til å ødelegge dem. Jeg sa dette til foreldrene mine og da flyttet de i en periode til hver sin bolig og byttet på å bo med han (fordi det ikke var trygt for meg å bo sammen med han.) jeg er rett og slett traumatisert av barndommen min, og har gått mange år i terapi.

Mine foreldre har virkelig stått på og gjort alt de kan for å gi både meg og han en god barndom, men han ødela alt! Nå er jeg så sykt redd for å få et slikt barn! Jeg kan ta alt av NIPT tester som er å oppdrive, men de gir jo ikke svaret på alt. Jeg er SÅ redd! 

Anonymkode: 1d4e4...946

[AnonymBruker]

legg det der med å få barn litt til side. Bearbeid først egen barndom 

Anonymkode: bf817...d6e

[AnonymBruker]

Hvis du er i ung alder så går det med all sannsynlighet helt fint, tror sjansene for å føde problembarn stiger med alderen på både mor og far

Anonymkode: 8d329...460

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Dette er jo arvelig, så for din egen del og ditt og mannens forhold, ville jeg tenkt meg godt om.

Veldig trist at du hadde en slik barndom!!! Ser også slikt i jobben min. Søsken som lider som deg pga. søskens diagnoser eller udiagnostiserte søsken der foreldrene mener barnet er normaltfungerende men bare har litt mye energi e.l. 

Anonymkode: a13fe...f08

[Toyah]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis du er i ung alder så går det med all sannsynlighet helt fint, tror sjansene for å føde problembarn stiger med alderen på både mor og far

Anonymkode: 8d329...460

Skummelt å si det, da det ikke nødvendigvis er tilfelle.

Jeg har et diagnosebarn og jeg var relativt ung når jeg fikk han

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis du er i ung alder så går det med all sannsynlighet helt fint, tror sjansene for å føde problembarn stiger med alderen på både mor og far

Anonymkode: 8d329...460

Hvilke kilder har du for påstå dette?

Anonymkode: a13fe...f08

[Sensi]

Men det er vel noe som kan gå litt i arv? Iallfall kan ADHD gå i arv. 
 

Snakk med fagfolk som har peiling om bekymringene dine. Så får du iallfall et svar. 

 

Ellers forstår jeg godt bekymringene dine. 
 

Stor klem til deg. Håper du finner ut av det. ❤️
 

 

[AnonymBruker]

Istedenfor å sette seg i offerposisjon og mene at han ødela barndommen din (noe som er feil), bør du heller begynne å reflektere over nåtid og fremtid. Du får ikke gjort noe med fortiden din, annet enn å prøve og forstå din brors bakgrunn. Det er ikke sikkert at barndommen din, hadde vært annerledes hvis din bror ikke eksisterte eller ikke hadde disse diagnosene. Kanskje ville da foreldrene dine ha hatt andre prioriteringer.

Du er kanskje preget, men å si at man er traumatisert - er å strekke det langt.

Anonymkode: 55ca5...c06

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis du er i ung alder så går det med all sannsynlighet helt fint, tror sjansene for å føde problembarn stiger med alderen på både mor og far

Anonymkode: 8d329...460

Nja, ADHD og Aspergers ser nå ut til å ha en arvelig faktor.

Godt mulig du må bearbeide litt før du velger å få barn. Problemet med å få barn er jo at man ikke vet hva man får, man kan være heldig og får et barn der alt bare går på skinner eller man kan få et barn som krever alt. Som regel får man vel noe i midten men man vet jo ikke så man må være forberedt på alt.

 

[Sensi]

Hvor sterkt er barneønsket for dere da? Man må ikke få barn. På sikt kan dere vurdere å være fosterforeldre med mulighet for å adoptere. 

[Toyah]

Jeg tenker at du skal få litt hjelp til å bearbeide barndommen din. Det kan være en viss arvelig faktor her også. Er det flere i din familie bakover i tid med like utfordringer. 

Det å få det barn med disse utfordringene trenger ikke å være katastrofe. Men du må legge bort det vonde først. Det er også mer hjelp å få i dag, men det er også noe som må jobbes for. 

Det er nå en gang sånn med de barna vi får, at vi vet ikke hva slags forpakning de kommer i. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Istedenfor å sette seg i offerposisjon og mene at han ødela barndommen din (noe som er feil), bør du heller begynne å reflektere over nåtid og fremtid. Du får ikke gjort noe med fortiden din, annet enn å prøve og forstå din brors bakgrunn. Det er ikke sikkert at barndommen din, hadde vært annerledes hvis din bror ikke eksisterte eller ikke hadde disse diagnosene. Kanskje ville da foreldrene dine ha hatt andre prioriteringer.

Du er kanskje preget, men å si at man er traumatisert - er å strekke det langt.

Anonymkode: 55ca5...c06

Hva f.... vet du om det?? Vet du hvordan det er å leve i konstant frykt for å bli fysisk angrepet, i årevis?

Anonymkode: a13fe...f08

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer broren din i dag?

Anonymkode: 85974...534

[saltyliquorice]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Istedenfor å sette seg i offerposisjon og mene at han ødela barndommen din (noe som er feil), bør du heller begynne å reflektere over nåtid og fremtid. Du får ikke gjort noe med fortiden din, annet enn å prøve og forstå din brors bakgrunn. Det er ikke sikkert at barndommen din, hadde vært annerledes hvis din bror ikke eksisterte eller ikke hadde disse diagnosene. Kanskje ville da foreldrene dine ha hatt andre prioriteringer.

Du er kanskje preget, men å si at man er traumatisert - er å strekke det langt.

Anonymkode: 55ca5...c06

Selvfølgelig kan det være et traume. Broren kunne ikke noe for at han gjorde som han gjorde, men å bagatellisere ts sine opplevelser gjør det ikke mindre traumatisk. Det ene trenger ikke å utelukke det andre. Det er ikke lett å være hverken forelder eller søsken til noen med utviklingshemming. Det betyr dog ikke at man ikke er glad i dem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvis du er i ung alder så går det med all sannsynlighet helt fint, tror sjansene for å føde problembarn stiger med alderen på både mor og far

Anonymkode: 8d329...460

Har du dokumentasjon på det du sier her?  

Anonymkode: 27468...4fb

[Toyah]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Istedenfor å sette seg i offerposisjon og mene at han ødela barndommen din (noe som er feil), bør du heller begynne å reflektere over nåtid og fremtid. Du får ikke gjort noe med fortiden din, annet enn å prøve og forstå din brors bakgrunn. Det er ikke sikkert at barndommen din, hadde vært annerledes hvis din bror ikke eksisterte eller ikke hadde disse diagnosene. Kanskje ville da foreldrene dine ha hatt andre prioriteringer.

Du er kanskje preget, men å si at man er traumatisert - er å strekke det langt.

Anonymkode: 55ca5...c06

Mitt første barn er diagnosebarn. Mitt andre barn sliter med traumer etter tenårene til nr 1 og med god grunn. Jeg som mor er også ganske traumatisert. Jeg har litt andre verktøy, enn min mellomste. Jeg har kommet over det. Men min mellomste vil nok slite med ettervirkninger, kanskje hele livet.

Jeg mener det er viktig å anerkjenne den opplevelsen han har hatt. Men samtidig er det min jobb å vise til det som har vært bra og hjelpe han til å finne en vei ut av det som har vært vanskelig. Man skal ikke undervurdere hvordan det er å vokse opp med utrygghet og vold, kanskje daglig over tid. Om det voksne eller barn som utfører volden, har ingen ting for den som blir utsatt å gjøre. Jeg vil ikke gå så langt å si at den eldste har ødelagt barndommen til den mellomste, men han har medført store begrensinger i livet hans. 

[Toyah]

Toyah skrev (3 minutter siden):

.....

 

Endret 8. oktober 2022 av Toyah

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Istedenfor å sette seg i offerposisjon og mene at han ødela barndommen din (noe som er feil), bør du heller begynne å reflektere over nåtid og fremtid. Du får ikke gjort noe med fortiden din, annet enn å prøve og forstå din brors bakgrunn. Det er ikke sikkert at barndommen din, hadde vært annerledes hvis din bror ikke eksisterte eller ikke hadde disse diagnosene. Kanskje ville da foreldrene dine ha hatt andre prioriteringer.

Du er kanskje preget, men å si at man er traumatisert - er å strekke det langt.

Anonymkode: 55ca5...c06

Hva rabler du om!? Selvsagt var det hans feil, og selvsagt ville det vært annerledes uten han. Mine foreldre var fantastiske og resurssterke, de stod på bokstavelig talt døgnet rundt. De hadde absolutt hatt ressursene til å gi meg en god barndom om han ikke var der. 
 

De har aldri hatt andre prioriteringer enn oss barna, jeg kjenner ingen mennesker som har vært så selvoppofrende som de. 
 

Jeg ER traumatisert, det har jeg blitt fortalt av flere psykologer. Når man som 4 åring ligger våken om natten redd for å bli angriper, når man som 12 åring opplever at broren dusin brekker kjeven til moren din så blir man faktisk traumatisert. Jeg levde et utrygt liv preget av vold og uforutsigbarhet. Ikke kom her å si at jeg ikke er traumatisert!

 

ts

Anonymkode: 1d4e4...946

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Istedenfor å sette seg i offerposisjon og mene at han ødela barndommen din (noe som er feil), bør du heller begynne å reflektere over nåtid og fremtid. Du får ikke gjort noe med fortiden din, annet enn å prøve og forstå din brors bakgrunn. Det er ikke sikkert at barndommen din, hadde vært annerledes hvis din bror ikke eksisterte eller ikke hadde disse diagnosene. Kanskje ville da foreldrene dine ha hatt andre prioriteringer.

Du er kanskje preget, men å si at man er traumatisert - er å strekke det langt.

Anonymkode: 55ca5...c06

BS. Såklart kan det være skadelig å leve i konstant frykt for et familiemedlem hele barndommen. Det er ikke å sette seg i offerposisjon.

TS, skjønner deg godt. Kanskje du bør prøve å bearbeide dette mer først? Som du sier er det alltid en liten risiko til tross for at mye kan ses på NIPT (i utlandet, i Norge sjekker de bare for tre kromosomavvik). 

Anonymkode: 9401d...4ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvordan fungerer broren din i dag?

Anonymkode: 85974...534

Ikke i det hele tatt, han bor i bolig og er staten sitt problem. Han har flere voksne på seg hele tiden på grunn av voldsom utagering. De som jobber med han kan bare jobbe med gan en kort stund av gangen fordi det er så krevende, men vi levde med han 24/7😬

 

ts

Anonymkode: 1d4e4...946