Jeg har funnet ut hva depresjonen kommer av, ensomhet.

[AnonymBruker]

Vil prøve å gjøre dette kort så skriver ikke hele historien her, spør heller om det er noe.

Men jeg er nå 30 år og føler meg så alene. Uansett hvor jeg er eller hva jeg gjør så holder jeg ikke på venner. Jeg kan lett komme i prat med folk. Når jeg har vært ny på steder og så har jeg fått venner veldig fort, men det som alltid skjer er at de etter hvert slutter å henvende seg til meg, bruker heller tid med andre venner. Har også opplevd at vi har vært flere i samme jobb eller bokollektiv og alle var venner, men så slutter folk eller flytter, så legger disse ut bilder av hverandre og skriver hvor mye de savner de. Jeg derimot blir helt glemt. Sender jeg en melding og spør om vi skal treffes når jeg er i byen de bor eller spør hvordan det går så svarer de ikke. Jeg får altid følelsen av å være uviktig. Har også opplevd at de jeg følte var venner mens jeg var et sted unfollower meg kort tid etter vi går hver vår vei. Har ikke havnet i krangel med folk. Jeg driver heller ikke å sender meldinger i hytt og pine. Svarer de ikke etter 1 melding så tar jeg ikke kontakt mer. 
Men jeg lurer ærlig på hva det er som gjør dette. Jeg har prøvd å studere oppførselen til andre for å se hva jeg evt gjør galt, men skjønner det ikke. Det bare virker som folk velger å henvende seg til alle andre over meg, og hvis jeg snakker og noen andre begynner å snakke mens jeg snakker så hører lytteren med ett på den andre og det jeg sier betyr ingenting. 
 

Så, er det noe jeg gjør eller ikke gjør?

Er ting litt mer spirituelt enn mange tror? At jeg kanskje er født med energier som bare ikke klaffer med de fleste? En slags forbannelse? Da er det jo ikke så mye å gjøre, så jeg velger jo ikke tro på dette, siden det blir å gi opp, men jeg lurer veldig noen ganger likevel. 

Anonymkode: 5d4b6...019

[AnonymBruker]

Nei depresjon kommer av manglende mening og retning i livet samt av kjemisk ubalanse i hjernen. 

Man kan fint finne mening med tilværelsen selvom man er ensom. Ensomhet er en kunstform man må lære seg å finne det gode i 

Anonymkode: b443d...9a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Nei depresjon kommer av manglende mening og retning i livet samt av kjemisk ubalanse i hjernen. 

Man kan fint finne mening med tilværelsen selvom man er ensom. Ensomhet er en kunstform man må lære seg å finne det gode i 

Anonymkode: b443d...9a7

Men jeg har litt av førstnevnte. Jeg har stort sett mening og retning, men tilfeldigheten lar det ofte ikke helt gå. 
 

Men hvordan slutte å være ensom? Det er en tristhetsfølelse som liksom aldri går over… 

Anonymkode: 5d4b6...019

[AnonymBruker]

Hva i alle dager er det med folk som er så avhengig av andre. Snakk om uselvstendig

Anonymkode: d072b...e89

[AnonymBruker]

Er du åpen da? Altså holder du samtalene overfladiske eller slipper du folk inn på deg?

Anonymkode: ef132...0ff

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Nei depresjon kommer av manglende mening og retning i livet samt av kjemisk ubalanse i hjernen. 

Man kan fint finne mening med tilværelsen selvom man er ensom. Ensomhet er en kunstform man må lære seg å finne det gode i 

Anonymkode: b443d...9a7

Nyere forskning viser at lavt serotonin nivå ikke er koblet til depresjoner. Selv enkelte kjendisleger i Norge har i nyere tid fortalt at det er en kjemisk ubalanse som forårsaker depresjoner. Selv de henger etter når det kommer til nyere forskningsfunn, så forventer ikke at KG skal være oppdatert. 

https://www.contemporaryclinic.com/view/researchers-find-no-evidence-that-depression-is-caused-by-low-serotonin

Anonymkode: f3739...57d

[Gjest Khloe]

Jeg vet ikke helt hva annet jeg kan si enn at jeg kjenner følelsen og kjenner meg igjen i noe av det du skriver! 

Uten at jeg vet, så tror jeg det er noen av oss som fremstår litt mer ''selvstendige'' enn andre. Kanskje det har noe med utstråling å gjøre, som gjør at andre kanskje tenker at vi ikke trenger dem? Det er bare en tanke, men uansett må dette være fryktelig tungt å bære på. Det kan absolutt være med på å bryte ned den psykiske helsen.
Hvis du trenger noen å prate med må du bare sende en melding!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva i alle dager er det med folk som er så avhengig av andre. Snakk om uselvstendig

Anonymkode: d072b...e89

Hva i alle dager er med folk som er så avhengig av å kritisere andres følelser hele tiden? Snakk om nedlatende

Anonymkode: 5d4b6...019

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nyere forskning viser at lavt serotonin nivå ikke er koblet til depresjoner. Selv enkelte kjendisleger i Norge har i nyere tid fortalt at det er en kjemisk ubalanse som forårsaker depresjoner. Selv de henger etter når det kommer til nyere forskningsfunn, så forventer ikke at KG skal være oppdatert. 

https://www.contemporaryclinic.com/view/researchers-find-no-evidence-that-depression-is-caused-by-low-serotonin

Anonymkode: f3739...57d

Men hvordan kjennes lavt serotonin ut? Jeg er ikke trett, ikke er jeg sur og sint hele tiden heller. Men ofte lettere nedstemt, veldig på søken etter noe, men finner liksom aldri hva. Kanskje jeg ikke er deprimert da? For det er ikke slik at jeg går rundt og føler meg direkte nedfor, men føler mer på at jeg er veldig stengt. Jeg kommer meg liksom ikke helt igjennom. 

Anonymkode: 5d4b6...019

[AnonymBruker]

Khloe skrev (22 minutter siden):

Jeg vet ikke helt hva annet jeg kan si enn at jeg kjenner følelsen og kjenner meg igjen i noe av det du skriver! 

Uten at jeg vet, så tror jeg det er noen av oss som fremstår litt mer ''selvstendige'' enn andre. Kanskje det har noe med utstråling å gjøre, som gjør at andre kanskje tenker at vi ikke trenger dem? Det er bare en tanke, men uansett må dette være fryktelig tungt å bære på. Det kan absolutt være med på å bryte ned den psykiske helsen.
Hvis du trenger noen å prate med må du bare sende en melding!

Takk for det  

Ja jeg kan kanskje fremstå selvstendig siden jeg har ganske lett for å reise ut på noe selv. Og kjøre eget løp. Men det betyr ikke at jeg ikke vil ha andre. Opplever ikke at de bokstavelig talt stenger meg ute. Men det er mer at de danner vennskap lettere enn meg og finner på ting sammen naturlig mens jeg blir lettere usynlig,

Anonymkode: 5d4b6...019

[AnonymBruker]

Khloe skrev (26 minutter siden):

Jeg vet ikke helt hva annet jeg kan si enn at jeg kjenner følelsen og kjenner meg igjen i noe av det du skriver! 

Uten at jeg vet, så tror jeg det er noen av oss som fremstår litt mer ''selvstendige'' enn andre. Kanskje det har noe med utstråling å gjøre, som gjør at andre kanskje tenker at vi ikke trenger dem? Det er bare en tanke, men uansett må dette være fryktelig tungt å bære på. Det kan absolutt være med på å bryte ned den psykiske helsen.
Hvis du trenger noen å prate med må du bare sende en melding!

Jeg kjenner meg også igjen, og jeg tror teorien din kan stemme. Jeg har alltid har vært den som har stilt opp, trøstet og hjulpet til med praktiske ting dersom en venn trenger det. Uten at jeg har forventet noenting tilbake. Og jeg tror helt ærlig at folk venner seg til at du kun er en person de kan støtte seg til, og dermed tar det for gitt at du alltid er der. Så da er det ikke så viktig å pleie relasjonen..

 

Jeg hadde en tung periode for ca 2 år siden der jeg følte meg skikkelig mislykket pga jeg ikke hadde venner. Da var jeg 30 også, kanskje det er noe med alderen? Har vent meg mer til det, men  jeg er heldig og har en fantastisk mann så det hjelper MYE, men det er er sårt når man aldri blir invitert eller når folk ikke engang svarer på meldinger… Eller enda bedre, tar kun kontakt når de trenger noe..

Anonymkode: 93cc2...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kjenner meg også igjen, og jeg tror teorien din kan stemme. Jeg har alltid har vært den som har stilt opp, trøstet og hjulpet til med praktiske ting dersom en venn trenger det. Uten at jeg har forventet noenting tilbake. Og jeg tror helt ærlig at folk venner seg til at du kun er en person de kan støtte seg til, og dermed tar det for gitt at du alltid er der. Så da er det ikke så viktig å pleie relasjonen..

 

Jeg hadde en tung periode for ca 2 år siden der jeg følte meg skikkelig mislykket pga jeg ikke hadde venner. Da var jeg 30 også, kanskje det er noe med alderen? Har vent meg mer til det, men  jeg er heldig og har en fantastisk mann så det hjelper MYE, men det er er sårt når man aldri blir invitert eller når folk ikke engang svarer på meldinger… Eller enda bedre, tar kun kontakt når de trenger noe..

Anonymkode: 93cc2...9dc

Nå er det ikke slik for meg. Jeg har ikke vært den som stiller opp hele tiden og ikke har jeg hatt venner som spør særlig om hjelp eller støtte heller. Det her er andre ting. Sånne enkle ting som å gå ut sammen, skrive til hverandre. Bare ha det gøy sammen. 

Anonymkode: 5d4b6...019

[Gjest supernova_87]

Hvis du har mening og retning og dermed også en jobb, så har du kanskje penger til å gå til en psykolog. Gå dit, og spør helt ærlig hva som fremstår som problemet med deg sosialt, hva som kan gjøre at folk faller fra. Og så jobber du med det. 

Hva tror du selv gjør at du ikke er så tiltalende for folk? Er du selv den personen du ville invitert med ut på kaffe? 

[Motelvibes]

Det er en helt klar sammenheng mellom ensomhet og depresjon.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå er det ikke slik for meg. Jeg har ikke vært den som stiller opp hele tiden og ikke har jeg hatt venner som spør særlig om hjelp eller støtte heller. Det her er andre ting. Sånne enkle ting som å gå ut sammen, skrive til hverandre. Bare ha det gøy sammen. 

Anonymkode: 5d4b6...019

Det er i alle fall poenget, selvsentrerte menneskene gir lang f i folk som de selv benytter seg av?  Da sier det seg selv at de ikke I HVERTFALL ikke har noen nytte av deg og du blir droppet..

Anonymkode: 93cc2...9dc