Når man blir syk og jobb er en av mestringsstrategier

[AnonymBruker]

Jeg er på AAP på grunn av fysisk sykdom. Men jeg kjenner at det sliter på den psykiske helsen å være helt borte fra jobb. Men jeg er virkelig ikke i stand til å utføre arbeid så jeg kan heller ikke gå tilbake. Låst situasjon. Saken er at jobben og det å holde meg opptatt med den har hjulpet til å holde andre problemer i sjakk. Mens nå velter alt over meg og jeg må kjempe hver dag for å holde meg psykisk oppe. Jeg regner med at det ikke er så ukjent fenomen. Det er helt overveldende for meg å oppleve og jeg føler meg mellom barken og veden. Jeg har ikke en psykisk lidelse som gir meg rett på behandling for dette. Jeg har ingen diagnose med tilgang på mestringsgruppe, eller tilhørende en organisasjon. Er veldig redd for å få tilleggsproblematikk ut av tiden jeg må tilbringe for meg selv i egne tanker. Jeg har siste tiden fått energi til å fylle dagene med noe slags meningsfullt innhold, og godt er det. Noen dager er jeg slått ut og hviler mest. Det er all denne hviletiden og smertene som ofte gir meg tanker om at jeg er lat, og uro om fremtiden. Er det noen der ute med noen råd i min situasjon? 

Anonymkode: 4e8ef...cd1

[Navani]

Du er ikke lat, du er syk. Du må slå fra deg at du er lat, for det er du ikke.

Verdien din ligger ikke i produktiviteten din. Du er verd noe i deg selv, ikke i hva du gjør på jobb eller for de rundt deg. Vi legger alt for mye verdi i produktivitet, men det blir skadelig å tenke slik når man er syk og trenger hvile.

Hvile er nyttig, det hjelper kroppen din mer enn det å jobbe gjør nå. Hvile er jobben din for tiden, og finne ting du får glede av her og nå. Gjør det som gir deg glede meg god samvittighet, for det trenger du for den mentale helsen.

Det hjelper meg å tenke slik. Og å prate med noen om det. Når livet blir snudd på hodet med sykdom trenger de fleste å omstille seg, og det er lettere om du har noen å snakke med om de tunge tankene.

[AnonymBruker]

Jeg var også sånn, men brukte studier som en mestringsstrategi. Rastløs; måtte alltid ha noe å gjøre. Klarte ikke å kjenne på de vanskelige følelsene. Så lærte jeg av psykologen «å gjøre ingenting». Bare sitte å se i veggen eller i taket. Bare være tilstede. Det er en tung omveltning, men det har blitt betraktelig bedre. Til tider føler jeg meg helt jævlig, fordi jeg ikke føler at jeg gjør noe nytte for samfunnet. Jeg har PTSD, og går til behandling for det.

På den andre siden så tenker jeg at på langssikt, vil jeg bli nyttig - når jeg blir frisk. Nå er jobben min å hvile og være tilstede i øyeblikket, og det er en fulltidsjobb i seg selv. Jeg har «Ta på din egen oksygenmaske først, før du tar på noen andres» i bakhodet. Meditasjon, ASMR, rutiner, god døgnrytme og behandling har blitt min nøkkel i hverdagen. 

Finn ting som gir deg glede og energi, vær tilstede i øyeblikket - og lukk øyne og ører for forstyrrelser og omgivelser.

Anonymkode: 45d4b...75a

[AnonymBruker]

Navani skrev (3 timer siden):

Du er ikke lat, du er syk. Du må slå fra deg at du er lat, for det er du ikke.

Verdien din ligger ikke i produktiviteten din. Du er verd noe i deg selv, ikke i hva du gjør på jobb eller for de rundt deg. Vi legger alt for mye verdi i produktivitet, men det blir skadelig å tenke slik når man er syk og trenger hvile.

Hvile er nyttig, det hjelper kroppen din mer enn det å jobbe gjør nå. Hvile er jobben din for tiden, og finne ting du får glede av her og nå. Gjør det som gir deg glede meg god samvittighet, for det trenger du for den mentale helsen.

Det hjelper meg å tenke slik. Og å prate med noen om det. Når livet blir snudd på hodet med sykdom trenger de fleste å omstille seg, og det er lettere om du har noen å snakke med om de tunge tankene.

Tusen takk, det trengte jeg virkelig å høre. Jeg føler jeg famler litt i blinde, som om jeg mistet litt av identiteten min. Jeg er heller ikke flink til å stå i usikkerheten. Jeg synes det er veldig skummelt å ikke vite hvilken vei dette bærer, om jeg kan jobbe igjen, hva slags forventninger nav har til meg. Stadig sliter jeg med en tanke om at jeg kanskje bare skal «tenke meg frisk». Har prøvd å bare gå tilbake i jobb flere ganger men det går ikke. Jeg klarer snart ikke flere nederlag. Føler det blir veldig mye fokus på hva jeg ikke kan og hva jeg ikke får til. I dialog med lege, nav, arbeidsgiver osv. Sånn må det jo bli, men det er tungt. 

Anonymkode: 4e8ef...cd1

[Navani]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tusen takk, det trengte jeg virkelig å høre. Jeg føler jeg famler litt i blinde, som om jeg mistet litt av identiteten min. Jeg er heller ikke flink til å stå i usikkerheten. Jeg synes det er veldig skummelt å ikke vite hvilken vei dette bærer, om jeg kan jobbe igjen, hva slags forventninger nav har til meg. Stadig sliter jeg med en tanke om at jeg kanskje bare skal «tenke meg frisk». Har prøvd å bare gå tilbake i jobb flere ganger men det går ikke. Jeg klarer snart ikke flere nederlag. Føler det blir veldig mye fokus på hva jeg ikke kan og hva jeg ikke får til. I dialog med lege, nav, arbeidsgiver osv. Sånn må det jo bli, men det er tungt. 

Anonymkode: 4e8ef...cd1

Ja, man mister jo deler av identiteten sin. Man mister den man var store deler av døgnet, er ikke rart man sliter litt da. Derfor det er så viktig å vite at det ikke er din feil, og å finne glede i noe annet mens du er syk. Om du er syk ett år til eller det er kronisk så må man prøve å ha det greit, det er derfor man blir oppfordret til å komme seg ut f.eks. Det er vanskelig å ikke vite hvordan formen er imorgen, neste uke, om 2 år. Jeg er selv en planlegger, men måtte gi meg med å planlegge de store tingene.

Hadde du kunne tenke deg frisk ville du nok ha gjort det allerede? Fysisk sykdom er nettopp fysisk. Ja, hjelper å ha håp og en god innstilling, men det hjelper ikke symptomene. Jeg har dager innimellom som bare er dritt, og da sier jeg til meg selv at ok, i dag er det lov å føle på alt. Så håper jeg på en bedre dag imorgen. Ikke steng inne følelsene, men ikke la de ta helt over heller.

Det blir mye fokus på hva man ikke kan med nav og lege ja. Kan du, for deg selv, lage en liste over hva du KAN gjøre? Spesielt ting du liker? Om det er å strikke, å ta en kort tur, å se en koselig serie, trenger ikke være noe stort. Men det er viktig å vite at du enda kan gjøre noe. 

Sjekk om det finnes noen lavterskel tilbud for f.eks samtaleterapi der du bor. Å lære seg å leve med sykdom er knalltøft, og om du kan, få litt hjelp til å lære å omstille alt. Husk du er verd akkurat like mye nå som før du er god nok som du er.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg var også sånn, men brukte studier som en mestringsstrategi. Rastløs; måtte alltid ha noe å gjøre. Klarte ikke å kjenne på de vanskelige følelsene. Så lærte jeg av psykologen «å gjøre ingenting». Bare sitte å se i veggen eller i taket. Bare være tilstede. Det er en tung omveltning, men det har blitt betraktelig bedre. Til tider føler jeg meg helt jævlig, fordi jeg ikke føler at jeg gjør noe nytte for samfunnet. Jeg har PTSD, og går til behandling for det.

På den andre siden så tenker jeg at på langssikt, vil jeg bli nyttig - når jeg blir frisk. Nå er jobben min å hvile og være tilstede i øyeblikket, og det er en fulltidsjobb i seg selv. Jeg har «Ta på din egen oksygenmaske først, før du tar på noen andres» i bakhodet. Meditasjon, ASMR, rutiner, god døgnrytme og behandling har blitt min nøkkel i hverdagen. 

Finn ting som gir deg glede og energi, vær tilstede i øyeblikket - og lukk øyne og ører for forstyrrelser og omgivelser.

Anonymkode: 45d4b...75a

Takk for gode råd. Det er gamle følelser som kommer til meg nå, sikkert fordi det er nå jeg har tid til å bare sitte og se ut i luften og ikke gjøre noe. Føler meg skikkelig frynsete. Må kanskje bare stå i følelsen da, la den bare være der. 

Anonymkode: 4e8ef...cd1

[AnonymBruker]

Navani skrev (7 minutter siden):

Ja, man mister jo deler av identiteten sin. Man mister den man var store deler av døgnet, er ikke rart man sliter litt da. Derfor det er så viktig å vite at det ikke er din feil, og å finne glede i noe annet mens du er syk. Om du er syk ett år til eller det er kronisk så må man prøve å ha det greit, det er derfor man blir oppfordret til å komme seg ut f.eks. Det er vanskelig å ikke vite hvordan formen er imorgen, neste uke, om 2 år. Jeg er selv en planlegger, men måtte gi meg med å planlegge de store tingene.

Hadde du kunne tenke deg frisk ville du nok ha gjort det allerede? Fysisk sykdom er nettopp fysisk. Ja, hjelper å ha håp og en god innstilling, men det hjelper ikke symptomene. Jeg har dager innimellom som bare er dritt, og da sier jeg til meg selv at ok, i dag er det lov å føle på alt. Så håper jeg på en bedre dag imorgen. Ikke steng inne følelsene, men ikke la de ta helt over heller.

Det blir mye fokus på hva man ikke kan med nav og lege ja. Kan du, for deg selv, lage en liste over hva du KAN gjøre? Spesielt ting du liker? Om det er å strikke, å ta en kort tur, å se en koselig serie, trenger ikke være noe stort. Men det er viktig å vite at du enda kan gjøre noe. 

Sjekk om det finnes noen lavterskel tilbud for f.eks samtaleterapi der du bor. Å lære seg å leve med sykdom er knalltøft, og om du kan, få litt hjelp til å lære å omstille alt. Husk du er verd akkurat like mye nå som før du er god nok som du er.

La følelsene komme men ikke ta over - godt råd. Ja det er noe med det. At man ikke kan planlegge. Det sliter jeg litt med. Er som et vakuum. For psyken er det viktig for meg å ha mål. Verken økonomien eller helsa er i stand til å brukes til å sette seg mål og oppnå noe. Kan ikke gå på en fjelltopp, melde meg på et løp, ta videreutdanning, pusse opp planlegge reise osv. Men fin øvelse i å leve i øyeblikket da, og det er kanskje noe mange av oss trenger øvelse i. 
 

I begynnelsen var helsen såpass dårlig at jeg følte at jeg gikk inn i alderdommen, at livet var over på en måte. Men så har det heldigvis gått rette veien etter det. Takk for gode råd❤️

Anonymkode: 4e8ef...cd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk, det trengte jeg virkelig å høre. Jeg føler jeg famler litt i blinde, som om jeg mistet litt av identiteten min. Jeg er heller ikke flink til å stå i usikkerheten. Jeg synes det er veldig skummelt å ikke vite hvilken vei dette bærer, om jeg kan jobbe igjen, hva slags forventninger nav har til meg. Stadig sliter jeg med en tanke om at jeg kanskje bare skal «tenke meg frisk». Har prøvd å bare gå tilbake i jobb flere ganger men det går ikke. Jeg klarer snart ikke flere nederlag. Føler det blir veldig mye fokus på hva jeg ikke kan og hva jeg ikke får til. I dialog med lege, nav, arbeidsgiver osv. Sånn må det jo bli, men det er tungt. 

Anonymkode: 4e8ef...cd1

Men for å snu på det:

Utenom jobb, hva klarer du eventuelt per dags dato å fylle dagene med? 
 

Sånn fra helt grunnleggende nivå? 

Anonymkode: 78d4e...629

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlige tanker å få når man blir langtidssykemeldt. Har du noen som med riktig kompetanse som du kan snakke med om dette? Det er en omstilling å gå gjennom. Har arbeidsplassen din bedriftshelsetjeneste som du kan snakke med? Eller du kan snakke med NAV og høre om de har noe å tilby? Det tar tid å venne seg til den nye situasjonen. Man må på en måte øve seg på å ikke være i jobb. Styrke de sidene i deg som ikke er knyttet til jobben. Håper du finner roen og ser at dette er riktig for deg! NAV skal du ikke bekymre deg for. Så lenge du er ærlig og åpen om din situasjon så vil de hjelpe og støtte deg i å finne din vei videre.

Anonymkode: b345b...730

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Men for å snu på det:

Utenom jobb, hva klarer du eventuelt per dags dato å fylle dagene med? 
 

Sånn fra helt grunnleggende nivå? 

Anonymkode: 78d4e...629

Det varierer veldig. Samtidig som jeg klarer endel så lenge jeg hviler mye mellom. Holder døgnrytme, gjør husarbeid og lager mat. Gjør litt yoga hjemme og går tur. Har prøvd litt mer enn det, en tur i byen med venner for eksempel. Det går såvidt, under forutsetning av at jeg har mulighet for å hvile mye etterpå. 

Anonymkode: 4e8ef...cd1

[AnonymBruker]

Ta deg et nettkurs. Da får du lære noe nytt samtidig som du øker kompetansen din- noe som gir mestring 

Anonymkode: d3a8d...104