Barn med nattskrekk og overnatting

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 10 år som sliter med nattskrekk/rasende mareritt. Selv om ting har blitt bedre er det fortsatt opptil 4-5 runder med bevisstløs raseri/hylskriking om nettene. Vi kan ha "gode perioder" på et par uker der det "kun" er 1 runde med sutring/gråt eller snakking i søvne, men jeg kan telle på 2 hender hvor mange ganger hn har sovet en hel natt stille I egen seng. Barnet er ikke bevisst under anfallene. 

Jeg har fått ptsd av å bli vekket opptil hver halvtime i mange år av hyl/brøling/sparking i følge psykologen min, kroppen er fortsatt konstant på vakt og jeg sover elendig. Jeg lar hn kun sove borte hos besteforeldre når jeg må ha barnevakt, fordi ingen andre skal belemres med dette. Samsoving hjelper på antall runder, men jeg våkner av alt nå. Far er ikke i bildet, han stakk da jeg var 8 mnd på vei og vil ikke ha kontakt med barnet. 

Uansett, det store dilemmaet her nå er overnattingsbesøk. Hn får ikke sove borte, det kan jeg ikke gjøre hverken mot hn eller vennenes foreldre, men nå i natt har jeg gitt etter for alt maset og sagt ja til at bestevennen kan sove her. Mitt barn sover inne hos meg, og vennen på barnets rom, men allikevel klarte hn å vekke vennen 2 ganger nå med hylskriking. Og jeg klarer ikke dette, det er mulig rutinebrudd er en del av greia (de la seg jo seinere enn vanlig), men vi hadde nettopp 3. runden med mareritt, og jeg kjenner at jeg ikke kan håndtere dette med ansvar for et annet barn i tillegg som blir vekket. 

Så jeg må si til barna imorra at dette ikke blir aktuelt igjen på lenge, før jeg vet at hn sover stille. Men hvordan skal jeg formidle dette til barnet mitt uten å knuse hn? Hn er allerede så lei seg for at hn ikke får overnatte hos vennene, og siden hn ikke er bevisst eller husker anfallene er det nok en ekstra følelse av å være "slem" eller at det er hns feil, og det er jo ikke med vilje! 😭💔

Jeg har også sagt dumme ting i frustrasjon og utmattelse tidligere, som at "jeg orker ikke dette mer, jeg vil bare legge meg på loftet og låse døra så får du ligge her og skrike!" eller at "jeg blir syk av dette, jeg trenger å sove og du vekker meg hele tiden!". Noen ganger har hn vært i ferd med å bli bevisst når jeg har sagt sånne ting så hn har fått det med seg. 💔

Og nå dette i tillegg. 😭 Jeg vet at hn føler seg elendig allerede for at hn ødelegger nettene mine, og det merkes jo at jeg er utslitt hele tiden.

Jeg har prøvd alt. Vekking 1-2 timer før anfallene starter, Melatonin, allergitabletter, cbd, sove-te, ta hn på do før jeg legger meg, trøste, slå på lyset og rope, være streng, være rolig og forsiktig, ignorere eller holde fast. Ingenting virker. Det virker helt tilfeldig når det skjer, og kan være roligere i noen uker før en grusom natt, så rolig noen netter og så en mnd med ekstreme netter. Vi har gode rutiner for søvnhygiene og hn et et fornøyd og herlig barn på dagtid. 

Dette ble langt, men oppsummert: Hvordan si til barnet mitt at hn ikke kan ha overnattingsbesøk uten å knuse alt av selvfølelse. 💔

Anonymkode: 1070b...07d

[AnonymBruker]

Åh nei, det høres ille ut. Jeg føler veldig med deg. Men har for så vidt ingen tips, bare det at jeg skjønner litt av det du går gjennom. Har femåring med natteskrekk, ja ingen overnattingsbesøk på henne foreløpig. Hun kan heller ikke sove øverst køyeseng, da hun går også. "Heldigvis" har hun oppvåkninger før midnatt som regel, så før jeg legger meg. Og vanligvis bare 1 gang om natten. I går var det 3 ganger men det er fordi hun er forkjølet nå og sover dårlig. Jeg bruker å vekke henne ja, og få henne til å våkne helt. Fordi jeg synes at da går det fortere over, istedenfor at hun sitter og skriker og griner lenge. Vekker vi henne så er det over med engang hun våkner. 

Merkelig nok, hun var sånn baby som sov natta gjennom siden fødselen. Vi følte oss så heldige. Det akkurat som hun skal ta igjen for alle netter. 

Anonymkode: 75e9d...b61

[AnonymBruker]

Håper dere forberedte vennen på hva som kunne skje så ikke hen også ble traumatisert!!!

 

Har du kontaktet søvklinikken?

Anonymkode: 25a2b...8a7

[GammelKaktus]

Herlighet, høres ut som et mareritt for dere begge.❤️

Jeg tenker jo at man kommer lengst med å være ærlig, en tiåring skjønner dette. Selvfølelsen må dere jo jobbe med men du må jo bare legge vekt på at dette ikke er noe som er hans feil, det er bare noe som skjer. 

Men får du noe mer hjelp fra lege, må jo være no de kan prøve som ikke er prøvd, Høres jo helt jævlig ut og så står du helt alene med alt og...