Når foreldre aldri blir fornøyde/stolt

[AnonymBruker]

I barndom og ungdom var de ikke fornøyde med meg fordi jeg var udugelig.  Nå som jeg i voksen alder tjener mer enn foreldre og søsken, har dyrere hus og bil, føler jeg de blir sjalue og ikke blir fornøyd med meg.

Lurer på om det finnes foreldre som bare uten grunn hater sine barn? 

Anonymkode: e9924...fb9

[Helene1982]

Jeg tror at det å være forelder ikke nødvendigvis betyr at du har gode omsorgsevner, velutviklet empati eller gode sosiale egenskaper. Du har hatt en opplevelse gjennom oppveksten om at ingen ting du gjør er godt nok, men du har bevist at de tok feil og har nå både et hjem. inntekt og økonomisk stabilitet. Jeg tror ikke de hater deg. jeg tror faktisk de er stolte av deg. Ellers hadde du ikke følt at de var sjalue, men de har ikke evnene til å uttrykke dette på en god måte. Du veiver med et kjempeflagg forran dem og sier: ser dere ikke hva jeg har fått til? Er dere ikke stolte av meg? Og selv om empati, inntekt og sosiale egenskaper er helt forskjellige egenskaper, tror jeg ikke det for deg handler om penger eller ting, men å bli sett og validert. Av og til må du lete etter de små tegnene, og ikke de store ordene. Kanskje de snakker pent om deg til butikkdamen, eller spør deg om innsikt og hjelp til noe de ikke kan selv. Dette er ikke "vi er stolte av deg" Man av og til er det det nærmeste du kommer.

Endret 7. oktober 2022 av Helene1982

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (21 timer siden):

Jeg tror at det å være forelder ikke nødvendigvis betyr at du har gode omsorgsevner, velutviklet empati eller gode sosiale egenskaper. Du har hatt en opplevelse gjennom oppveksten om at ingen ting du gjør er godt nok, men du har bevist at de tok feil og har nå både et hjem. inntekt og økonomisk stabilitet. Jeg tror ikke de hater deg. jeg tror faktisk de er stolte av deg. Ellers hadde du ikke følt at de var sjalue, men de har ikke evnene til å uttrykke dette på en god måte. Du veiver med et kjempeflagg forran dem og sier: ser dere ikke hva jeg har fått til? Er dere ikke stolte av meg? Og selv om empati, inntekt og sosiale egenskaper er helt forskjellige egenskaper, tror jeg ikke det for deg handler om penger eller ting, men å bli sett og validert. Av og til må du lete etter de små tegnene, og ikke de store ordene. Kanskje de snakker pent om deg til butikkdamen, eller spør deg om innsikt og hjelp til noe de ikke kan selv. Dette er ikke "vi er stolte av deg" Man av og til er det det nærmeste du kommer.

Det er vanskelig for utenforstående å tenke seg at foreldre faktisk kan være empatiløse og misunnelige. Har du lest om narsissistiske foreldre? De setter egne behov foran barna sine og de kan bli misunnelige hvis barna overgår dem. 

Anonymkode: 90269...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

I barndom og ungdom var de ikke fornøyde med meg fordi jeg var udugelig.  Nå som jeg i voksen alder tjener mer enn foreldre og søsken, har dyrere hus og bil, føler jeg de blir sjalue og ikke blir fornøyd med meg.

Lurer på om det finnes foreldre som bare uten grunn hater sine barn? 

Anonymkode: e9924...fb9

Ja det finnes foreldre som ikke greier å etablere sunne relasjoner til sine barn. Foreldre kan også bli misunnelige hvis barna overgår dem økonomisk, materielt og karrieremessig. Du bør søke anerkjennelse og aksept hos andre. Det er ikke din skyld❤️

Anonymkode: 90269...1b3

[AnonymBruker]

Det er bare en løsning: å distansere seg, å slutte å forvente ting de ikke kan eller vil levere. Finn tryggheten i deg selv. Snakker av erfaring.

Anonymkode: c5b43...afc

[AnonymBruker]

Høres likt ut som meg.

Dette handler om foreldres egenskaper og personlighet. Mine evner rett og slett ikke å se ting fra mitt (og andres) perspektiv eller være glad /fornøyd på mine vegne. Alt er fra deres ståsted. Dvs at de er ikke fornøyd med hvilken jobb, Bil, hus eller lønn jeg har så lenge det ikke er noe som påvirker dem. Samme så skjønner de og forstår mer hva min brors jobb er kontra min. Til tross for at min er et hakk høyere på rangstigen (samme felt), krever mer utdanning og mer ansvar. Tror deres forståelse gjør at de har mye lettere for å relatere og være stolt og skryte av han. Han har videre mye bedre relasjon med de, og er ofte sammen med mine foreldre m venner, hvor de der kan skryte av han (dvs at hans prestasjoner er noe de skryter av for at deres venner skal bli imponert). 

Det viktigste er å faktisk ikke ta det personlig. Vi er voksne nå, og vår selvfølelse kan ikke være avhengige av våre foreldre - som tross alt også har sine evner, personlighet etc

Anonymkode: 80228...897

[AnonymBruker]

Ikke så uvanlig som man skulle tro. Eller jeg burde kanskje skrive ønsket istedenfor tro, for vi ønsker å tro at foreldre er gode mot sine barn mye mer enn det jevnt over er tilfellet. Det er veldig mange dårlige foreldre, og jeg hadde ikke blitt overrasket om minst 50% som sliter psykisk gjør det på grunn av mor/far/begge. 

Selv ble jeg kalt vrang og vanskelig hele oppveksten, og måtte bli voksen før jeg stilte spørsmål ved det, for jeg var tvert imot et veldig samvittighetsfullt barn, som ikke krevde mye, og klarte meg bra på alle måter. Hvilket jeg også har gjort resten av livet, men vrang og vanskelig kalles jeg ennå. Kun av min familie heldigvis. Andre skjønner det like lite som jeg gjør selv. 

Anonymkode: 2ad9a...414

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2022 den 0.22):

I barndom og ungdom var de ikke fornøyde med meg fordi jeg var udugelig.  Nå som jeg i voksen alder tjener mer enn foreldre og søsken, har dyrere hus og bil, føler jeg de blir sjalue og ikke blir fornøyd med meg.

Lurer på om det finnes foreldre som bare uten grunn hater sine barn? 

Anonymkode: e9924...fb9

Dette kjenner jeg igjen. Ja de lar seg ri av vonde følelser som de ikke har kontroll over. Sjalusi, hat og misunnelse. Jeg trøster med med at mine foreldre har god fysikk. Vil heller arve god fysikk fra etpar drittsekker, enn å ha snille svakelige foreldre som har overført sine dårlige genetiske egenskaper til meg. Da tror jeg man kan bli dobbelt ulykkelig. Først ulykkelig og trist over å miste sine kjære til sykdom. Så trist fordi sykdommene rammer en selv. Naturen er stor. Man kan ikke få alt ❤️ Legg bort tankene om familien, og lev livet ditt!

Hilsen en som har samme erfaring som deg.

Anonymkode: 5e955...922