Stedatter kom for å kreve arv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke i dette tilfellet. Jenta er jo ufyselig. Myndig kanskje, men lagt fra voksen. Eneste hun hadde fortjent å arve, er oppussingsprosjekt med gjeld på.

Anonymkode: 0ff52...1c4

Arveretten gjelder likevel uavhengig av hva man synes om vedkommende, så hvis mannen til TS dør, har jenta rett på sin arv hvis de ikke sitter i uskiftet bo. 

Anonymkode: 05c93...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Arveretten gjelder likevel uavhengig av hva man synes om vedkommende, så hvis mannen til TS dør, har jenta rett på sin arv hvis de ikke sitter i uskiftet bo. 

Anonymkode: 05c93...79a

Det er en annen sak. Heldigvis har ikke denne ufyselige jenta rett på noe fra ts sin arv.

Anonymkode: 0ff52...1c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Er de gift blir vel saken litt annerledes da de har felles økonomi. Min far og stemor vil sitte i uskiftet bo (som vi har signert på) da vi ikke ønsker å arve før begge er død fordi vi selvsagt bryr oss mest om at den som er igjen når den ene dør, får sitte på huset til den dør. Og når begge dør, deler vi søsken og stesøsken hele arven. Alt av hus osv står jo på begge to, så vi arver alle en like stor andel, selv om jeg i utgangspunktet ikke arver min stemor i seg selv. 

Anonymkode: 05c93...79a

Dette stemmer ikke. Du vil arve en mindre del enn de som er barn av din far og stemor (fellesbarn). Når boet gjøres opp, deles det i to, også vil du arve din del av halve boet, mens dine søsken får sin del av farsarven og deler i sin helhet morsarven.

Anonymkode: 0b3b7...744

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Dette stemmer ikke. Du vil arve en mindre del enn de som er barn av din far og stemor (fellesbarn). Når boet gjøres opp, deles det i to, også vil du arve din del av halve boet, mens dine søsken får sin del av farsarven og deler i sin helhet morsarven.

Anonymkode: 0b3b7...744

Min stemor og min far har ikke felles barn 😊 Derfor deler alle søsken (inkl stesøsken) en like stor andel. 

Anonymkode: 05c93...79a

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Arveretten gjelder likevel uavhengig av hva man synes om vedkommende, så hvis mannen til TS dør, har jenta rett på sin arv hvis de ikke sitter i uskiftet bo. 

Anonymkode: 05c93...79a

TS kan ikke sitte i uskiftet bo med mannens særkullsbarn med mindre barna samtykker til det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min stemor og min far har ikke felles barn 😊 Derfor deler alle søsken (inkl stesøsken) en like stor andel. 

Anonymkode: 05c93...79a

Da arver vel du din far og de arver sin mor? Hvis ikke lengstlevende har gitt bort det meste til sine barn.

Anonymkode: 8c3d1...315

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er de gift blir vel saken litt annerledes da de har felles økonomi. Min far og stemor vil sitte i uskiftet bo (som vi har signert på) da vi ikke ønsker å arve før begge er død fordi vi selvsagt bryr oss mest om at den som er igjen når den ene dør, får sitte på huset til den dør. Og når begge dør, deler vi søsken og stesøsken hele arven. Alt av hus osv står jo på begge to, så vi arver alle en like stor andel, selv om jeg i utgangspunktet ikke arver min stemor i seg selv. 

Anonymkode: 05c93...79a

Arven min går under skjevfordeling og inngår ikke i felleseie, med noen klausuler. Jeg har kontakt med en advokat og vi skal sette opp et testament. Om jeg dør vil selvsagt mannen min sitte godt i det med både hus, hytte, bil og penger. Han har vært en fantastisk mann og far til barna våres. Barna mine skal slippe å tenke på dette og testamente skal være så tydelig som bare mulig. 

Alle andre verdier, utenom arven min, deles selvsagt rettferdig mellom barna og etter loven som man ikke kommer seg utenom. 

Jeg har ingen hensikt å gjøre stedatter "arveløs" eller få minst mulig. Klarer vi å få snakket ut om ting og ha et nogenlunde greit forhold og hun klarer å stå på egne ben osv vil jeg selvsagt hjelpe henne økonomisk også. Men jeg har ingen planer om å fungere som en minibank, hverken for hun eller barna mine. Enn så lenge er det mine penger som jeg selv bestemmer over.

Ts

Anonymkode: 6c734...348

[AnonymBruker]

Krever arv? Du er vel ikke død, eller hva TS? Du ga dine barn gaver, ikke ulovlig. Hun fikk ikke, nei det kan jeg godt forstå med den holdningen hun har.

Anonymkode: 193da...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Krever arv? Du er vel ikke død, eller hva TS? Du ga dine barn gaver, ikke ulovlig. Hun fikk ikke, nei det kan jeg godt forstå med den holdningen hun har.

Anonymkode: 193da...07f

Nei, er ikke død enda 😅 hun mente hun hadde krav på arv etter meg siden jeg og far giftet oss før jeg fikk resten av arven, altså største parten av arven. 

Ts

Anonymkode: 6c734...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, er ikke død enda 😅 hun mente hun hadde krav på arv etter meg siden jeg og far giftet oss før jeg fikk resten av arven, altså største parten av arven. 

Ts

Anonymkode: 6c734...348

😂😂😂😂 Vel, hun får kanskje sette seg inn i arveloven. Og vente til dere har kommet «six feet under» før hun tenker mer på arv.

Anonymkode: 193da...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

😂😂😂😂 Vel, hun får kanskje sette seg inn i arveloven. Og vente til dere har kommet «six feet under» før hun tenker mer på arv.

Anonymkode: 193da...07f

Hun skulle ta kontakt med en advokat, så da får hun vel grei innføring i arveloven 😅 

Ts

Anonymkode: 6c734...348

[AnonymBruker]

Njaaa, vet ikke hvordan jeg hadde reagert da jeg bare er 23 år gammel og det er lenge til jeg eventuelt får unger og det er forhåpentligvis lenge til mine foreldre dør. Likevel så tror jeg at jeg hadde reagert annerledes på bakgrunn av egen oppvekst. Jeg er også et stebarn, men har aldri hatt noe kontakt med min biologiske far eller hans familie og jeg er ganske sikker på at de har lite av verdier som jeg kunne arvet. Min stefar er som min far og jeg vil faktisk bli oppriktig såret om min bror får alt av hans verdier- ikke nødvendigvis for verdien av penger i seg selv, men fordi det ville gitt meg en følelse av å ikke være en ordentlig datter. Min (ste)bror har levd i luksus sammenlignet med meg- han har hatt alt det materialistiske han trengte og kjærlighet fra to personer. Jeg og mamma levde under fattigdomsgrensen i ti år. Jeg gikk rundt og lurte på hvorfor min pappa ikke brydde seg om meg. Heldigvis fikk jeg en fantastisk stefar, noe jeg er ekstremt takknemlig for, men får jeg ikke noe arv vil der kanskje forsterke den lille tvilen som sier at jeg er uønsket.

Anonymkode: 131fe...446

[Queen of the North]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2022 den 9.56):

Datteren trenger hjelp i form av psykolog og ta tak i livet sitt. Gir jeg henne penger så vil dette bli en hvilepute. Eneste grunnen til at hun har klart seg hittil er pga økonomisk hjelp av familie og venner. Det ville vært uansvarlig av meg å gi henne noe penger så lenge situasjonen er som den er. 

Barna mine vil ikke lide noen nød om stedatter får noe. Det er snakk om veldig mange millioner. Men jeg reparerer da ikke forholdet mitt med stedatter gjennom penger. Det skal repareres på helt andre måter før jeg i det heletatt vurderer å gi henne noe. 

Ts

Anonymkode: 6c734...348

Jeg er enig med deg i att forholdet ikke bør repareres med penger, men pengene har gitt en større spild mellom dere ved å forskjellsbehandle.  

Det er en vanskelig situasjon hele veien. Etterpåklokskap er det enkleste i verden. Gjort er gjort - og i etterpåklokskapens navn så ville kanskje ett insentiv om å hjelpe med penger til egenkapital når barna har fullført utdannelse og har fast inntekt vært en måte å tvinge særkullsbarnet til å ta tak?  Og ikke forskjellsbehandle.  

Ønsker dere lykke til og håper det ordner seg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Njaaa, vet ikke hvordan jeg hadde reagert da jeg bare er 23 år gammel og det er lenge til jeg eventuelt får unger og det er forhåpentligvis lenge til mine foreldre dør. Likevel så tror jeg at jeg hadde reagert annerledes på bakgrunn av egen oppvekst. Jeg er også et stebarn, men har aldri hatt noe kontakt med min biologiske far eller hans familie og jeg er ganske sikker på at de har lite av verdier som jeg kunne arvet. Min stefar er som min far og jeg vil faktisk bli oppriktig såret om min bror får alt av hans verdier- ikke nødvendigvis for verdien av penger i seg selv, men fordi det ville gitt meg en følelse av å ikke være en ordentlig datter. Min (ste)bror har levd i luksus sammenlignet med meg- han har hatt alt det materialistiske han trengte og kjærlighet fra to personer. Jeg og mamma levde under fattigdomsgrensen i ti år. Jeg gikk rundt og lurte på hvorfor min pappa ikke brydde seg om meg. Heldigvis fikk jeg en fantastisk stefar, noe jeg er ekstremt takknemlig for, men får jeg ikke noe arv vil der kanskje forsterke den lille tvilen som sier at jeg er uønsket.

Anonymkode: 131fe...446

Du må ikke sidestille arv med kjærlighet. Arv er regulert i loven og er helt følelsesløst. Arv følger biologiske linjer. Din bror arver sin mor og far, du arver din mor og far. Hvis man vil løse det på annen måte, må man fordele verdier imens man lever som gaver, eller skrive testamente.

Dette burde tas opp i familien og avklares så alle vet hva som vil skje på forhånd. Din stefar kan for eksempel ikke sitte i uskifte hvis din mor dør, uten at du godkjenner det skriftlig. Fordi du har krav på din morsarv. Og det burde være åpenhet rundt hva som vil skje med din stefars verdier hvis han dør først.

Anonymkode: bbc8c...ca7