Gråter på en lørdagskveld over manglende omsorg og kjærlighet i forholdet

[AnonymBruker]

Jeg er sjokkert. Vi venter barn sammen, men er ikke gift. Mye har nok irritert meg i det siste, som at vi ikke er gift, deler alle kostnader likt til tross for at han tjener det dobbelte av meg også klager han over strømpriser,økt skatt og mitt matforbruk. Jeg har 2 timer lang reisevei til jobb tur- retur. Han kommer ofte hjem kl 2, men starter også tidlig og svipper ned på jobb med bil på 10 min en vei, maks. Han gjør veldig mye hjemme og står for mye av husarbeidet, men jeg bidrar med daglig renhold, klesvask, rydding osv. Han gjør noe mer.

Han er plutselig veldig opptatt av sin egen økonomi og har begynt å investere alt av bonuser. Jeg må kjempe 10 ganger så hardt for en brøkdel av hans karriereutvikling og har langt høyere og faglig tyngre utdannelse. Jeg har søkt på en mengde jobber og vært mange intrvjuer for å prøve å heve meg ønomisk. Har også studert enda mer. Jeg vil aldri kunne tjene det samme, men prøver å utvikle meg.

Og i dag kom han med en kommentar om at vi må spare mer på mat. Han syns det går med mer mat når jeg har hjemmekontor, så nå skal vi innbetale 500 kr mer i måneden.

Kommentaren som fikk meg til å knekke sammen var: og nå barnet er her, da får du se til å ordne med barnehage halve uken når barnet er her, og hvordan du velger å løse det, det er jeg faktisk totalt likegyldig til, om det så innebærer å gå i snø og kulde med barnevogn! Og forresten, så får du se til å bidra mer på hjemmebane. Det er bare å øve seg, starte i dag, så blir du vant med det!

Jeg ble helt knust og fikk så vondt av å høre det. Jeg ser for meg den lille ute i kulden på vinteren i mørket mens han suser forbi i bilen. Mulig han syns jeg gjør for lite, men måten det ble sagt på var så brutal og usympatisk. Jeg er helt avhengig av hjemmekontor for å klare å lage middag, hente i barnehage og jobbe fullt hvis vi skal ha det sånn. Jeg har minst fritid og lavest inntekt. Reising tar mye tid. Jeg hadde alltids klart det som alenemor,uansett...for kamviljen har jeg alltid hatt, men at vi er sånn mot hvernadre er det vonde her. 

Mulig det er en bitterhet i meg pga. hans økonomiske overtak og holdning som har smittet over på han eller at han er bitter for noe. Jeg er sikkert ikke den beste alltid selv. 

Dette ble en lei lørdag. 

 

Anonymkode: f1e44...334

[AnonymBruker]

For en fæl fyr

Anonymkode: 24105...165

[AnonymBruker]

Lørdag? Det er fredag i dag. Eller befinner du deg i Asia/Australia? De fleste menn er født uten empati dsv. og nyter å behandle damer som dritt. Hadde dumpa han, hvorfor ødelegge psyken på han der? Dårlig forbilde for barnet og må jeg si. 

Anonymkode: 65b85...10a

[AnonymBruker]

Kom deg vekk nå, for når barnet er komt er det mye mer tiltak å komme seg ut, og han vil neppe bli noe bedre.  Sånn behandler man ikke hverandre i en familie

Anonymkode: 803b9...15e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er sjokkert. Vi venter barn sammen, men er ikke gift. Mye har nok irritert meg i det siste, som at vi ikke er gift, deler alle kostnader likt til tross for at han tjener det dobbelte av meg også klager han over strømpriser,økt skatt og mitt matforbruk. Jeg har 2 timer lang reisevei til jobb tur- retur. Han kommer ofte hjem kl 2, men starter også tidlig og svipper ned på jobb med bil på 10 min en vei, maks. Han gjør veldig mye hjemme og står for mye av husarbeidet, men jeg bidrar med daglig renhold, klesvask, rydding osv. Han gjør noe mer.

Han er plutselig veldig opptatt av sin egen økonomi og har begynt å investere alt av bonuser. Jeg må kjempe 10 ganger så hardt for en brøkdel av hans karriereutvikling og har langt høyere og faglig tyngre utdannelse. Jeg har søkt på en mengde jobber og vært mange intrvjuer for å prøve å heve meg ønomisk. Har også studert enda mer. Jeg vil aldri kunne tjene det samme, men prøver å utvikle meg.

Og i dag kom han med en kommentar om at vi må spare mer på mat. Han syns det går med mer mat når jeg har hjemmekontor, så nå skal vi innbetale 500 kr mer i måneden.

Kommentaren som fikk meg til å knekke sammen var: og nå barnet er her, da får du se til å ordne med barnehage halve uken når barnet er her, og hvordan du velger å løse det, det er jeg faktisk totalt likegyldig til, om det så innebærer å gå i snø og kulde med barnevogn! Og forresten, så får du se til å bidra mer på hjemmebane. Det er bare å øve seg, starte i dag, så blir du vant med det!

Jeg ble helt knust og fikk så vondt av å høre det. Jeg ser for meg den lille ute i kulden på vinteren i mørket mens han suser forbi i bilen. Mulig han syns jeg gjør for lite, men måten det ble sagt på var så brutal og usympatisk. Jeg er helt avhengig av hjemmekontor for å klare å lage middag, hente i barnehage og jobbe fullt hvis vi skal ha det sånn. Jeg har minst fritid og lavest inntekt. Reising tar mye tid. Jeg hadde alltids klart det som alenemor,uansett...for kamviljen har jeg alltid hatt, men at vi er sånn mot hvernadre er det vonde her. 

Mulig det er en bitterhet i meg pga. hans økonomiske overtak og holdning som har smittet over på han eller at han er bitter for noe. Jeg er sikkert ikke den beste alltid selv. 

Dette ble en lei lørdag. 

 

Anonymkode: f1e44...334

Nei, fy søren. Dette var en grusom kommentar. Hvor i all verden kom den fra?! Dere burde vært gift og delt på all inntekt og utgifter og gjøremål. Du skal få nyte av at han tjener mer, noe annet er jo bare sykt. Jeg tjener mer enn mannen min, men vi har alt felles. Vi elsker jo hverandre og vil ta vare på hverandre og ha et godt liv sammen.

Synes du bør skrive ned alt du tenker og føler i kveld. Legg det fram for han i morgen; enten skriftlig eller muntlig (jeg sliter med å få fram slik muntlig for jeg blir så oppskaket, velg det som er best for deg). La han så få tid til å tenke over kommentaren sin og hva han vil fremover. Hvis han vil satse på dere som en FAMILIE så gift dere.

Legger han seg ikke flat så bare gå nå. Spar deg for alle traumene du kommer til å få. Da får du også permisjonen helt selv, og han får betale deg bidrag. Man høster det man sår.

Anonymkode: c5721...ba1

[AnonymBruker]

Sorry, men samboeren din er en egoistisk dust. 
Han bryr seg tydeligvis ikke om deg lenger? Har du spurt han om hvorfor han er sammen med deg når han får deg til å fremstå som en slik byrde?

Dessverre lukter det alenemor for din del om ikke han tar seg kraftig sammen. Å være en familie betyr at man deler likt på oppgavene, økonomien brukes til det som er felles og skal det vare må man ta vare på hverandre. Et viktig tips vi fikk etter fødselen var å være raus med hverandre. Ikke henge seg opp i bagateller.

Høres ut som samboeren din lever på sin egen planet. Og det er ingenting galt med deg! En småbarnsfamilie betyr faktisk TO slitne foreldre. Ikke en opplagt far og en bunnslitt ukjørt og deprimert mor! For det er dessverre dit du ender om du skal presse deg til det ytterste hele tiden slik han ønsker..

Anonymkode: 4a1ca...047