Er det noen med barn som har et rolig og koselig liv, eller er det alltid stress?

[AnonymBruker]

Jeg får inntrykk av at det å ha barn bare er stress. Er det virkelig det? 

Hvordan er det hos dere? Har det noe å si om man har ett eller flere barn? 

Jeg er en rolig person, og blir litt skremt av om livet med barn bare er stress, mas, kaos og bråk. 

Anonymkode: 8645e...a3e

[AnonymBruker]

2 barnamamma her. 90% kos med det enkle barnet og 90%stress med det vanskelige barnet. Har vidt forskjellige temperament. 

Anonymkode: b6680...112

[AnonymBruker]

Med barn følger det alltid med litt stress. Men, jeg føler at vi som har valgt å kun få ett barn ikke opplever i nærheten av like mye stress som de som har flere. 
Vi har f.eks aldri måtte bekymre oss for økonomi eller en kabal som aldri går opp. Vi har alltid hatt tid og overskudd til å kose oss. Vi har reist mye utenlands med barnet og skapt mange gode minner. Og vi som foreldre har alltid hatt tid hverandre. Hadde vi hatt flere barn er det ikke sikkert forholdet hadde vært like sterkt etter 21 år sammen. 
 

 

Anonymkode: 10322...253

[AnonymBruker]

Litt stress da de var små, men nå er de i barneskole og ungdomsskole og det er ikke stress.  Synes det var mest stress i barnehagealder, egentlig. Noen bekymringer fordi det ene barnet har en kronisk sykdom, men ellers så er det bare koselig. Jeg har nok ganske enkle barn, tror jeg. 

Anonymkode: 7f7d1...fca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

2 barnamamma her. 90% kos med det enkle barnet og 90%stress med det vanskelige barnet. Har vidt forskjellige temperament. 

Anonymkode: b6680...112

Dette. Barn er forskjellige, umulig å vite hva man får. Jeg har en som som aldri sitter i ro og i tillegg snakker hele tiden. Synes livet er stress, ja. 

Anonymkode: 0b7e2...b08

[AnonymBruker]

Tre tette barn her. Aldri hatt et stressende liv, bare hyggelig og koselig. Vi har nesten aldri barnevakt, men er flinke til å bruke tid sammen på ettermiddagene. Barna har bare én fritidsaktivitet hver, og vi er raskt ute med å foreslå samkjøring slik at ingen trenger å kjøre hver eneste uke. 

Anonymkode: 81815...d87

[AnonymBruker]

Vi har ikke noe stress, og det skyldes nok bevisste valg vi har tatt. Barna våre er f.eks. ikke på fem forskjellige aktiviteter, det har aldri vært noe alternativ å binde opp alle ukedagene til faste aktiviteter for oss. Derfor har vi god tid til middag, lekser og sosialt samvær de dagene ungene ikke har aktiviteter. Vi bruker ikke masse tid på å kjøre og hente dem, de må komme seg til/fra aktiviteter selv. Det hjelper også at vi har valgt å bosette oss sentralt, der det finnes alle mulige aktiviteter i nærheten. Barna våre har drevet med turning, ridning, boksing, dansing, speider og svømming. Så det er virkelig et bredt utvalg her. 

En annen ting som hjelper oss veldig er at vi har veldig fleksible jobber begge to. Vi jobbe mye på kveldstid etter at ungene har lagt seg, og det frigjør tid til å kunne spise frokost sammen hver morgen, levere 9 og hente 15 i bhg og den type ting. Der er vi veldig heldige, for vi vet at ikke alle foreldre har i nærheten av den samme fleksibiliteten som vi har. 

Anonymkode: 3ddea...92a

[AnonymBruker]

Er ferdig med å oppdra to barn, som nå er voksne. Ja, litt stress er det jo. Men mange ganger kan man snu ting ved å tenke positivt. Tenke at fotballkamper er morsomt, juleavslutninger koselige, osv. Husker at jeg syns alle papirene og info fra barnehage og skole stresset meg. Jeg var obs på å prioritere familie og jobb. Gikk ikke rundt med forventninger om alltid rent hus og egentid.

Anonymkode: e7a37...fbd

[AnonymBruker]

Jeg har to barn i skolealder og venter en til straks. Mine er relativt rolige og enkle å ha med å gjøre. Jeg synes ikke det har vært særlig mye stress og mas i hverdagen, men det har kanskje tatt seg litt opp etter at andremann begynte på skolen. Fotballen opptar litt tid på ettermiddagene og i det siste har det vært en del dugnader 

Anonymkode: 88cbb...153

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn, barneskolealder. Det er mye kos og lite stress i denne livsfasen, vil jeg si. Ungen min er rolig og frisk/diagnosefri, veltilpasset og sosial. Har med vilje valgt ikke få flere barn, nettopp av frykt for at det skal bli slitsomt. Jeg skulle vel alltids taklet en til av samme "type", men du vet aldri hva slags unge du får! 

Anonymkode: d22ab...391

[AnonymBruker]

Tror nok det kommer veldig an på barnet😊 Også er det enkelte perioder hos alle barn som kan være mer krevende og stressende enn andre. Har fire barn, og de er svært ulike.

Anonymkode: b077e...37f

[AnonymBruker]

Jeg har 50/50 på min unge. Nyter livet, men skulle ønske jeg hadde han mer. Stresset kommer med partner, ikke ungene.

Anonymkode: 08657...7c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg får inntrykk av at det å ha barn bare er stress. Er det virkelig det? 

Hvordan er det hos dere? Har det noe å si om man har ett eller flere barn? 

Jeg er en rolig person, og blir litt skremt av om livet med barn bare er stress, mas, kaos og bråk. 

Anonymkode: 8645e...a3e

Begge deler. Du vet aldri hvordan barnet ditt blir. Eller om det er diagnose, kolikk, søvnproblemer osv. Men det er jo kos og.

Anonymkode: 2df17...5ab

[AnonymBruker]

Synes ikke det var noe stress, men jeg var hjemmeværende og mannen min var ikke av den typen som forventet at middagen skulle stå på bordet når han kom hjem fra jobben. Vi koste oss masse 😊

Anonymkode: 9ecb5...897

[AnonymBruker]

Har en 3-åring, veldig lite stress. Vi legger dog heller ikke opp til mye aktiviteter,passer på å ha én helgedag uten planer og har masse familietid. Snakker mye sammen, ungen liker å leke alene og vi koser oss i hverandres selskap.

Men synes vi har en latterlig enkel unge også, aldri vært noe stress der. 

Anonymkode: 1d3f0...4c0

[AnonymBruker]

Vi stresser ganske mye, men det er verdt det. Og en del av stresset er selvvalgt. Har to ungdommer som begge trener mye. Det er en del logistikk for å få kabalen til å gå opp. Eldste går nå på videregående, og faktisk synes jeg det er mer stress nå enn da hun var liten. Når man har småbarn setter man jo mye mer av rammene selv. Nå må vi forholde oss til stadige diskusjoner om innetider, fester hos venner vi ikke vet hvem er og lignende. 

Anonymkode: 4f2d6...ee5

[AnonymBruker]

Det kommer litt ann på barnet og hvilken faser de er i.

Førstemann var en veldig urolig baby, så det var nok veldig stressende for oss. Men vi hadde likevel mange koselige stunder som veide opp. Nå som hun er eldre (5 år) er det 90% kos.

Vi fikk en baby til som er super rolig, så der har det vært 90% kos hele veien.

Det som stresser meg mer enn barna er faktisk det å rekke husarbeidet og typisk avtaler vi må rekke som ikke har noe med barna å gjøre. Men akkurat dette er litt som man gjør det til selv.

Anonymkode: ad42f...2cb

[AnonymBruker]

Jada, mye kos.. 😊

Anonymkode: c4ee6...434

[AnonymBruker]

 Vi fikk ETT barn, hadde tid til kos og samtaler og å nyte tiden. Lett å ta med ett barn overalt og null søskenkrangling. Nå er barnet voksent. Akkurat nå skulle jeg ønske at vi hadde to, men det visste jeg at jeg kom til å tenke. Men jeg vet at jeg ikke hadde vært en like god mor med to, siden jeg blir lett stressa og trenger egentid.

Elsket å være småbarnsmamma, koste meg masse med det, men det er en tid for alt. 😊

Anonymkode: 3932b...bdf

[AnonymBruker]

Det eneste som er stress er alt det andre du skal gjøre i tillegg til å være en god forelder. Jeg har tvillinger som er i barneskolealder, men har aldri synes tilværelsen med dem har vært slitsom. De er begge rolige barn, og har et veldig fint søskenforhold. Det som sliter meg ut et å stå i 100% jobb og samtidig ha nok overskudd og tid til å være tilstede for barna. Synes det er trist, og skulle ønske jeg kunne jobbet mindre. 

Anonymkode: 70cc9...5b2