Har de folkvalgte relevant utdannelse å ta riktige besluttninger ?

[Gjest Acer]

https://www.networld.no/2022/10/07/herbjorn-hansson-hardt-ut-mot-regjeringen-det-jeg-reagerer-pa-er-kunnskapslosheten/

https://www.nettavisen.no/nyheter/vil-innfore-krav-om-arbeidserfaring-blant-politikere-i-danmark/s/12-95-3423675788

Det er nå etterhvert blitt reist spørsmål både i Danmark, og Norge  om mange av de som blir valgt til å sitte på stortinget, kommunestyrer, fylkeskommunen  har relavant utdannelse / ærfaringer til å ta de riktige besluttninger. Tidligere hadde de fleste  folkvalgte som blei valgt innpå Stortinget, kommunestyrer,etc.  lange røynsle ifra arbeidslivet,men  er forlengst blitt historie. 

Det politiske landskapet endres idag  fortere en vinden snur, og det har også satt sitt preg på de polititske debattene rundt omkring. Mange  har   etterhvert  gjitt  utrykk for bekymring   at politikerne, og de som tar noen viktige  besluttninger beveger seg lenger, og lenger bort ifra "vanleg folk" sin hverdagslige utfordringer.  Politikerne reiser  rundt i landet  å snakker med folk, og holder apeller, men på hvilke grunnlag, og hvilke   personer er det de egentlig de  møter når de reiser rundt. ? 

Mange  industriarebidere, bønder, produksjonsrabeidere har opplevd at desse personer går elegant forbi dem når de er på bedriftsbesøk etc.  Skal de  få innblikk i folk flest sin hverdagslige utfordringer må de ha empati til å kunne identifisere seg med  dem å møte dem i det rette arbeidsmikjøet.  

Mottoet har i mange år vert å få inn flere yngre personer  i politikken, men utfordringen  er at de yngre mangler ofte noen grunnleggende  ærfaringer til å kunne ta de riktige besluttninger.  

 

Endret 7. oktober 2022 av Skybe

[Capt. Obvious]

Politikere har ikke nødvendigvis alltid riktig bakgrunn selv, men kan benytte seg av embetsverket for faglige innspill og faglig styring. Det er dessverre ikke alle politikere som er like flinke til å benytte seg av det, men tilbudet er der som regel. I tillegg nedsettes det jo kommisjoner, ekspertgrupper osv. som skal se på en spesfikk utfordring, og der er det jo gjerne folk med lang bakgrunn innen et gitt eller gitte fagfelt inne. 

[LCFA]

Det er folkets feil (og journalistenes?) at vi ikke fokuserer på utdanning og arbeidserfaring på dem vi stemmer inn. Vi mistolker «sjarmerende uvitenhet» som jovialitet og folkelighet og setter de egenskapene høyere enn vi burde.

I Tyskland er holdningen i større grad at toppolitikere skal ha utdanning, helst master og gjerne doktorgrad.

Farlig for samfunnet hvis unge broilertyper begynner å se på politikk som et alternativ til utdanning/jobb («jeg takler ikke jobben og disse matteligningene forstår jeg ingenting av...tror jeg må satse lavere og nøye meg med å bli politiker isteden...»). Hvordan skal sånne typer kunne bidra i komplekse ting som forsvarspolitikk, pandemihåndtering, strømkrise, det grønne skiftet? De vil jo bare bli lurt trill rundt og bondefanget av lobbyister og maktkåte embedsfolk.

Endret 7. oktober 2022 av LCFA

[Gjest Acer]

Capt. Obvious skrev (23 minutter siden):

Politikere har ikke nødvendigvis alltid riktig bakgrunn selv, men kan benytte seg av embetsverket for faglige innspill og faglig styring. Det er dessverre ikke alle politikere som er like flinke til å benytte seg av det, men tilbudet er der som regel. I tillegg nedsettes det jo kommisjoner, ekspertgrupper osv. som skal se på en spesfikk utfordring, og der er det jo gjerne folk med lang bakgrunn innen et gitt eller gitte fagfelt inne. 

Er det noe vi har fått mer en nok av  i Norge så er det vel  kommisjoner, ekspertgrupper, og det ene utvalget slår ihjel det andre utvalget.  

Endret 7. oktober 2022 av Skybe

[Gjest Optimo]

Nei. Og vi som stemmer på dem har heller ikke kompetanse til å vurdere om det ene eller andre partiet har de beste løsningene på alt. 

Derfor vinner folk med karisma og gode taleevner frem. 

[Gjest Paramount]

De folkevalgte, og veldig få andre, har oftest liten kompetanse til å håndtere de oppgavene Staten har gitt seg selv dessverre. Ansvaret er blitt alt for stort, og pengemengden er blitt fullstendig uhåndterlig. Politikerne er helt ordinære mennesker som oss andre. Tenk om du plutselig fikk ansvaret for et titalls milliarder av kroner. Veldig få har god nok kunnskap til å håndtere dette. Det har vi nok av eksempel på. De bruker ikke kalkulator en gang. Det er kun snakk om hele milliarder. Ikke 945 millioner, eller 1.050 millioner feks.

Det offentlige har bevilget seg selv alt for store oppgaver. Det er jo ikke vi som har gitt det offentlige oppgavene, politikerne har bemektiget seg ansvaret selv. Det er ikke alltid et godt utgangspunkt.
Å ta kontroll over noe forutsetter at du har kompetanse, og aller helst større kompetanse enn den du tar kontrollen fra. Dette er et veldig aktuelt tema når Staten er blitt så enorm som den er nå, og griper inne i alle områder hvor kompetansen er stor og hvor det tjenes gode penger.
Siste eksempel er innen havbruk, hvor Staten tilbyr seg selv som en slags deleier ved å ta store deler av overskuddet. Ingen innen oppdrettsnæringen ønsker hjelp fra noen som har mindre kunnskap enn en selv, selvsagt.

Slik er det dessverre på mange områder. Staten griper inn og forsyner seg, under påskudd at pengene skal deles med tilfeldige andre som ikke har bidratt med noe som helst. Politikerne bestemmer seg rett og slett for at de kan forvalte overskuddet til en bedrift bedre enn bedriften selv. De aller fleste skjønner hvor dumt dette blir, og hvilken uhorvelig sløsing det blir når du selv skal bruke penger som andre har tjent for deg. Nå er beløpene blitt så store at hele den norske industrien er i fare. Det skjønner alle, bortsett fra politikerne selv, de trenger enda mer, hele tiden. 

[Capt. Obvious]

Skybe skrev (26 minutter siden):

Er det noe vi har fått mer en nok av  i Norge så er det vel  kommisjoner, ekspertgrupper, og det ene utvalget slår ihjel det andre utvalget.  

De er ikke problemet, det kan noen ganger være politikernes vilje til å høre på fagfolk. 

[Gjest Acer]

Optimo skrev (39 minutter siden):

Nei. Og vi som stemmer på dem har heller ikke kompetanse til å vurdere om det ene eller andre partiet har de beste løsningene på alt. 

Derfor vinner folk med karisma og gode taleevner frem. 

Når ein står overfor en krise må noen umiddlebart kunne ta noe  riktige beslutninger, og kan ikkje ha eit system der det skal nedsettes en kommisjon eller utvalg å finne løysninger.  En  politikere bør ikkje fremtså som vinglete,men   også  ha noen "selvstendige meninger" og ikkje hele tiden måtte  lene seg til ekspertutvalg m.v.

  Spørsmålet er hvor skal ein legge lista i forhold til praktisk / teoretisk forhåndskunnskaper til en politiker.  Utfordringen idag er at dyktige folk m/bred kunnskap  / arbeidsærfaring finnes ikkje lenger innenfor den politiske  arena. 

Mange politiske debatter preg av mer å mer preg av en plate som ein har hørt flere ganger før.  

 

 

Endret 7. oktober 2022 av Skybe

[Utsiden]

Vårt land, verden kunne nok ha godt av flere politikere med lang og bred erfaring fra arbidslivet, men jeg vet ikke om det er spesielt der skoen trykker.

For meg virker det som politikken sliter med det samme som store deler av arbeidslivet ; karrierejagende droner. De er ikke mennesker med utmerkede ideer om produkt/politikk/samfunn men "ledertalenter"  Oftest litt avstumpede sjeler som opptrer med en falsk utstråling av autoritet hvor det største talentet og viktigste egenskap ligger i å administrere uten å stille spørsmål om hva de helvete egentlig driver med. Mediatekke. 

Slikt skaper store karrierer.

Stoltenberg

Støre

Tajik...

Alle på stortinget

med hederlige unntak.

[Caniggia]

Det har aldri vært meningen at folk som er valgt til parlamenter eller kommunestyrer skal ha en spesifikk fagutdannelse. De folkevalgte er satt til å treffe politiske beslutninger, som spenner over en rekke ulike fagfelt. I den grad faglig innsikt er nødvendig for fullt ut å forstå konsekensene av de lover som vedtas eller de vedtak som fattes, finnes det et eget, faglig utredningsapparat som leverer premisser. Hvis stortinget skulle bestå av ingeniører, jurister eller atomfysikere hadde vi hatt et teknokrati, ikke demokrati.

Det jeg av og til savner hos våre folkevalgte er ikke spesifikk fagkunnskap, men visdom.
 

Poeten Olav H. Hauge satte dette litt på spissen i diktet «»Dei styrer» fra 1966

»Dei sit i heradsstyret

Dei har ikkje lese

Platon ein gong»

Men selv dette er jo uttrykk for en elitisme, som vanskelig kan forenes med demokrati:)

 

 

Endret 7. oktober 2022 av Caniggia

[herzeleid]

Utdanning er en ting, men jeg synes det er like bekymringsverdig at en gjerne har så lite arbeidserfaring. Det kan jo virke som "politikerskolen" er det viktigste og at utdanning ofte blir pynt som i noen tilfeller kan være relevante, men der en gjerne ikke har hatt tid til å praktisere i noe yrke. Samtidig kan det jo tenkes at det er en fornuftig innretning om rollen en skal ha er å styre på ideologisk grunnlag med et embetsverk til å ta seg av alt faglig. 

[Gjest Acer]

Caniggia skrev (1 time siden):

Det har aldri vært meningen at folk som er valgt til parlamenter eller kommunestyrer skal ha en spesifikk fagutdannelse. De folkevalgte er satt til å treffe politiske beslutninger, som spenner over en rekke ulike fagfelt. I den grad faglig innsikt er nødvendig for fullt ut å forstå konsekensene av de lover som vedtas eller de vedtak som fattes, finnes det et eget, faglig utredningsapparat som leverer premisser. Hvis stortinget skulle bestå av ingeniører, jurister eller atomfysikere hadde vi hatt et teknokrati, ikke demokrati.

Det jeg av og til savner hos våre folkevalgte er ikke spesifikk fagkunnskap, men visdom.
 

Poeten Olav H. Hauge satte dette litt på spissen i diktet «»Dei styrer» fra 1966

»Dei sit i heradsstyret

Dei har ikkje lese

Platon ein gong»

Men selv dette er jo uttrykk for en elitisme, som vanskelig kan forenes med demokrati:)

 

 

Og hva er så  spesifikke  skilnaden på fagkunnskaper, og visdom  ?

Tidligere kom de  fleste politikere innen det partiet dei blei vakgt inn på  fra yrker som hadde nær tilknyttning til det partiet de representerte.  Det meste av oljefondet er plassert i utenlanske aksjer,og  bestemt av politikernem, og dette  medan det meste av norsk veistandard er underdimensjonert. 

    

 

 

 

Endret 7. oktober 2022 av Skybe

[Caniggia]

herzeleid skrev (1 minutt siden):

Utdanning er en ting, men jeg synes det er like bekymringsverdig at en gjerne har så lite arbeidserfaring. Det kan jo virke som "politikerskolen" er det viktigste og at utdanning ofte blir pynt som i noen tilfeller kan være relevante, men der en gjerne ikke har hatt tid til å praktisere i noe yrke. Samtidig kan det jo tenkes at det er en fornuftig innretning om rollen en skal ha er å styre på ideologisk grunnlag med et embetsverk til å ta seg av alt faglig. 

Vel, mellom demokrati (i egentlig forstand) og opplyst enevelde er det selvsagt et spekter, og det kan vel tenkes at styreformen ideelt sett bør tilpasses opplysnings- og utdanningsnivået i befolkningen. Å plutselig innføre demokrati i et samfunn uten demokratiske tradisjoner, kan jo føre til kaotisk gangsterkapitalisme ala Jeltsin. Men i Norge? Tenker du at vi burde begrense stemmeretten, eller innføre kvalfikasjonskrav til de som kan sitte på Stortinget eller i kommunestyrer?

[herzeleid]

Caniggia skrev (4 minutter siden):

Vel, mellom demokrati (i egentlig forstand) og opplyst enevelde er det selvsagt et spekter, og det kan vel tenkes at styreformen ideelt sett bør tilpasses opplysnings- og utdanningsnivået i befolkningen. Å plutselig innføre demokrati i et samfunn uten demokratiske tradisjoner, kan jo føre til kaotisk gangsterkapitalisme ala Jeltsin. Men i Norge? Tenker du at vi burde begrense stemmeretten, eller innføre kvalfikasjonskrav til de som kan sitte på Stortinget eller i kommunestyrer?

Nei?

[Clover]

Med doktorgrad så er det ikke alle som likevel ville egnet seg som politiker. Men det kan jo absolutt være fordeler. Jeg tror på variasjonen av de med lenger utdanning og de som har kortere vei fra grasrota/gulvet og inn i politikken. Det viktigste er imidlertid at de ikke drives av maktsyke, men ambisjoner om å gjennomføre endringer der og når det er behov. Og kunne se både helheten og detaljene. De skal kunne være mer enn det som kreves i vanlige stillingsutlysninger. Iallfall om de skal rettferdiggjøre lønnen og andre goder. En del av den visdommen som nevnes her, en klokskap, det er noe som jeg også tenker bidrar i større grad enn mye annet som er der nå. 

[Helene1982]

Jeg mener ikke at det er relevant eller viktig for politikere å vite hvordan man bygger en platting eller kan gårdsdrift, men jeg mener at vi bør kreve av politikere at de har arbeidserfaring utenom politikken. Det bør være et minimumskrav å ha et år i en annen fulltidsjobb. I pendlerbolig-saken, hadde vi politikere fra de fleste partier, som ikke så problemet i at vi som skattebetalere skulle finansiere deres utleieboliger. De så ikke problemet med å ha en millionlønn, gratis bolig + en utleiebolig på statens regning. Ingen tok ansvar. Alle sa: I følge reglene var det ikke feil. I følge reglene de selv hadde laget var det ikke feil. De hadde jo laget regler for seg selv som ingen andre i samfunnet kjenner seg igjen i.

[Anonym023]

De reprensentative trenger ikke utdanning for å stille som en folkevalgt. Alder,bosted osv vil samt ikke ha noe å si.

[Caniggia]

herzeleid skrev (10 minutter siden):

Nei?

Det er jo alternativet. Men vi er vel enige om at demokratiet med alle sine ufullkommenheter tross alt er det beste vi har. Forøvrig enig i det du sier om verdien av (praktisk) erfaring.

[herzeleid]

Caniggia skrev (3 minutter siden):

Det er jo alternativet. Men vi er vel enige om at demokratiet med alle sine ufullkommenheter tross alt er det beste vi har. Forøvrig enig i det du sier om verdien av (praktisk) erfaring.

Ja, jeg klarer bare ikke å se hvor spørsmålet kommer fra? 

[Caniggia]

Skybe skrev (25 minutter siden):

Og hva er så  spesifikke  skilnaden på fagkunnskaper, og visdom  ?

 

 

 

Visdom eller dømmekraft  er en slags praktisk «ferdighetskunnskap» oppnådd gjennom egen erfaring.  Det som setter oss i stand til å kunne vurdere hva som er rett handling i en konkret, gitt situasjon. Fagkunnskap er teoretisk innsikt, som ikke nødvendigvis gir oss så mye veiledning i konkrete situasjoner.