Han er ikke sjalu

[AnonymBruker]

En litt sånn snodig problemstilling egentlig, men..

Er sammen med en flott og kjærlig kar. Men jeg har begynt å stusse om det egentlig er noe her, eller om han bare er sammen med meg for å ikke være ensom.. Det er jo ikke sånn det skal være. Han sier det ikke er tilfelle, men jeg tviler litt. Og usikker om JEG burde gjøre det slutt?

- Han finnes ikke sjalu overhode. Jeg kan gjøre hva jeg vil. Aldri nysgjerrig på hvem jeg skriver med, kollegaer eller noe. Veldig innstilt på at telefon er privat.

- Vi bor 1t og 15min fra hverandre, så vi sees stortsett hver helg. Han sier aldri at han savner meg, tenker meg eller har noe behov for særlig kontakt i ukedagene.

- Han har aldri fortalt meg hva han føler for meg. Aldri fortalt hvorfor han er sammen med meg.

- Han er veldig logisk av seg og styres overhode ikke av følelser. Så han sier han ikke blir ordentlig forelsket. Men han tenker på meg og gleder seg til å treffes. Ønsker å oppleve ting med meg og jeg er den han prioriterer og vil tilbringe tid med. Men ikke forelska, og aldri behov for å uttrykke følelser eller si han savner meg.

- Hvis jeg har uttrykt noe følelser eller gir komplimenter er det koselig nok, men ikke noe som betyr noe særlig for han. Der igjen derfor gjør han det heller ikke motsatt.

- Det er sjeldent noe form for lovey dovey, komplimenter utover at jeg er søt eller flink til å lage kjøttkaker. Aldri følelser overhode. Men, han kjøper innimellom noe til meg, f.eks badeskum, en plante til hjemmekontoret mitt eller favoritt sjokoladen min på butikken. Han kysser og koser på meg. Lager klar kaffetrakteren til meg på morgenen de fleste morgener jeg har hjemmekontor hos han. Hvis jeg jobber overtid kommer han gjerne med ett eple eller noe drikke til meg. Skjenker vin til meg. Åpner dører innimellom. 

- Han hadde en venninne på snapchat som sendte dristige bilder. Ikke nakent men ellers mye oppmerksomhetsbilder. Hun hadde kjæreste. Og han kommenterte alltid tidligere hvor flott hun var. Etter vi ble sammen sluttet han med det. Men beholdt henne på snapchat. Jeg spurte hva han hadde synes hvis jeg sendte slike bilder til folk, nei det var ikke noe problem. Det var mitt liv og jeg styrte som jeg ville det. Ok. Etter et års tid slettet han henne endelig!!! De hadde aldri møttes visst nok.. så jeg skjønte det aldri. Men ja, hvem jeg charter eller snapper med bryr han seg ikke om. Om jeg vol flørte, ha oppmerksomhet fra andre menn er helt fint for han. Og ja, jeg vurderer det virkelig. For jeg får aldri noe koselig på melding fra han. Helt ærlig føles hele forholdet satt på pause i ukedagene. 

- Han ønsker ikke å prate så mye. Prating er plagsomt. Følelser er slitsomt. Han er styrt av logikk og fornuftig. Han tripper alltid og maser på at jeg skal bli ferdig hvis jeg vil prate om noe. 

- Han åpner seg ikke helt med følelser og slipper meg ikke ordentlig inn. 

- Han sa noe ganske sårende til meg. Han påstår det var en spøk. 'godt min type kvinnfolk ikke er flotte og vakre kvinner' og når jeg sier at det ikke var greit å tøyse med i den settingen så hånlo han av meg om at jeg aldri tålte en spøk. Vi diskuterte litt men han mente virkelig at jeg overreagerer. Jeg mener at noe spøker man ikke med, for man vet hvilke grenser den andre har. Men han var ikke enig. Humor er alltid morsomst når det gikk på noen andre. Jeg var ikke enig. For å snu situasjonen motsatt spurte jeg, hvis jeg spøker med at jeg tenker på eksen hver gang jeg onanerer, og vi har sex, er det morsomt. Ja det brydde han seg ikke om. Jeg kunne tenke og fantasere på hva jeg ville. Praten lot vi ligge. Senere når vi er helt avslappa og prater spør jeg han om han virkelig ikke bryr seg hvis jeg tenker på eksen eller synes exen var bedre i senga osv. Nei det tenkte han ikke på. Jeg var med han nå. Det var det som betydde noe. Hva jeg tenkte spillet ingen rolle.

Altså, hva tenker dere? Jeg er så skeptisk. Har han virkelig de rette følelsene? 

Og hvorfor får jeg aldri høre de?

Er dette vanlig ? Får man aldri uttrykt kjærlighet i et forhold? Skriftlig, verbalt? Komplimenter? Er dette vanlig ? I mine tidligere forhold har man liksom uttrykt at man savner hverandre, tenker på hverandre innimellom, glad i hverandre eller behov for å meldes, ringes eller slikt. 

Er dette vanlig? At man ikke kan få høre at man er noe annet enn søt? 

Han mener jeg bare må stole på at han savner meg, er glad i meg og tenker på det. Selv om det aldri blir uttrykt.

Anonymkode: 2e34a...419

[AnonymBruker]

Skumleste siden det ble så langt, men kjenner meg igjen med å ikke ha en sjalu kjæreste. En føler lissom at de ikke bryr seg. Jeg bryr meg motsatt vei. Er ikke sykelig sjalu, men jeg vil gjerne ha oversikten. Får også sånne svar som du, at jeg kan bare gjøre hva jeg vil hvis jeg feks spør om "ville du likt hvis det var motsatt". Det er rart å ikke ha en snev av sjalusi. 

 

Anonymkode: fbd04...ac5

[AnonymBruker]

Det der er hvertfall ikke vanlig og det høres ut som han bare ayns du er praktisk å ha. Har deg som en backup liksom, og at han ikke er sjalu men opptatt av at tlf er privat så vil jeg gjette at han har flere baller i lufta enn deg.. Helt uavhengig av det så ville jeg aldri vært sammen med en mann som sier rett ut at han ikke kan føle forelskelse, ikke gidder han å lytte på deg eller respektere deg heller 

Dump!

Anonymkode: 4b6d1...cda

[AnonymBruker]

Vanlig og vanlig... Problemet er vel at du mistrives med hvordan han er og hvordan han viser følelser (om ikke kjærlighet så i det minste hengivenhet og omtanke). Du har sikkert hørt om kjærlighetsspråk? Noen viser følelser med gaver, tjenester, etc. i stedet for ord. At han gjør tjenester for deg viser jo at han tenker på deg og ønsker å gjøre fine ting for deg. Og du skriver at han er kjærlig, så regner med at den fysiske biten er til stede.

Men... De fleste ønsker å føle at de er spesielle for den de er glad i. At man deler noe unikt og nært, noe man ikke deler med alle andre. Når han da er såpass nonchalant og bare trekker på skuldrene liksom, da føler man fort litt som du gjør, at den andre ikke liker deg fordi du er deg, men fordi det er greit å ha noen. 

Det høres ut som om dere er veldig forskjellige på disse tingene. Tenker at enten så må du akseptere at sånn er han og sette pris på de tingene som teller positivt, eller avslutte det. Han høres ikke ut som typen som gidder å strekke seg og gjøre ting som ikke faller naturlig for han bare for å gjøre deg glad.

Anonymkode: 927dd...6b8

[sicario]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

 

- Han finnes ikke sjalu overhode. Jeg kan gjøre hva jeg vil. Aldri nysgjerrig på hvem jeg skriver med, kollegaer eller noe.

hvem jeg charter eller snapper med bryr han seg ikke om. 

 

Anonymkode: 2e34a...419

Akkurat disse tingene ville jeg ikke brydd meg noe om. Jeg (vi) er helt lik.

Sjalusi finnes ikke i vårt vokabular for å si det sånn. 
 

samme med snap etc. aner ikke hvem samboeren min er venner med på some.

[AnonymBruker]

Jeg fikk inntrykk av at han kan ha aspergers. 

Anonymkode: 9b28c...daf

[AnonymBruker]

Det blir galt uansett.

Dersom han var sjalu ville det også vært galt.

Anonymkode: fdf44...c50

[exictence]

Jeg tenker egentlig at du virker litt masete, og stiller litt merkelige og krevende unødvendige spørsmål.

Du må absolutt fortelle at du opplever at du ikke får så mye bekreftelser eller komplimenter. Og viktig; at du sier at du trenger å høre det ofte at han er glad i deg, at han bryr seg, at det gjør deg så godt å høre, selv om du vet det.

Men hvis jeg var deg, ville jeg ikke spurt om sånne ting som hvorfor gjør det deg ingenting..... osv.

[Tatja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En litt sånn snodig problemstilling egentlig, men..

Er sammen med en flott og kjærlig kar. Men jeg har begynt å stusse om det egentlig er noe her, eller om han bare er sammen med meg for å ikke være ensom.. Det er jo ikke sånn det skal være. Han sier det ikke er tilfelle, men jeg tviler litt. Og usikker om JEG burde gjøre det slutt?

- Han finnes ikke sjalu overhode. Jeg kan gjøre hva jeg vil. Aldri nysgjerrig på hvem jeg skriver med, kollegaer eller noe. Veldig innstilt på at telefon er privat.

- Vi bor 1t og 15min fra hverandre, så vi sees stortsett hver helg. Han sier aldri at han savner meg, tenker meg eller har noe behov for særlig kontakt i ukedagene.

- Han har aldri fortalt meg hva han føler for meg. Aldri fortalt hvorfor han er sammen med meg.

- Han er veldig logisk av seg og styres overhode ikke av følelser. Så han sier han ikke blir ordentlig forelsket. Men han tenker på meg og gleder seg til å treffes. Ønsker å oppleve ting med meg og jeg er den han prioriterer og vil tilbringe tid med. Men ikke forelska, og aldri behov for å uttrykke følelser eller si han savner meg.

- Hvis jeg har uttrykt noe følelser eller gir komplimenter er det koselig nok, men ikke noe som betyr noe særlig for han. Der igjen derfor gjør han det heller ikke motsatt.

- Det er sjeldent noe form for lovey dovey, komplimenter utover at jeg er søt eller flink til å lage kjøttkaker. Aldri følelser overhode. Men, han kjøper innimellom noe til meg, f.eks badeskum, en plante til hjemmekontoret mitt eller favoritt sjokoladen min på butikken. Han kysser og koser på meg. Lager klar kaffetrakteren til meg på morgenen de fleste morgener jeg har hjemmekontor hos han. Hvis jeg jobber overtid kommer han gjerne med ett eple eller noe drikke til meg. Skjenker vin til meg. Åpner dører innimellom. 

- Han hadde en venninne på snapchat som sendte dristige bilder. Ikke nakent men ellers mye oppmerksomhetsbilder. Hun hadde kjæreste. Og han kommenterte alltid tidligere hvor flott hun var. Etter vi ble sammen sluttet han med det. Men beholdt henne på snapchat. Jeg spurte hva han hadde synes hvis jeg sendte slike bilder til folk, nei det var ikke noe problem. Det var mitt liv og jeg styrte som jeg ville det. Ok. Etter et års tid slettet han henne endelig!!! De hadde aldri møttes visst nok.. så jeg skjønte det aldri. Men ja, hvem jeg charter eller snapper med bryr han seg ikke om. Om jeg vol flørte, ha oppmerksomhet fra andre menn er helt fint for han. Og ja, jeg vurderer det virkelig. For jeg får aldri noe koselig på melding fra han. Helt ærlig føles hele forholdet satt på pause i ukedagene. 

- Han ønsker ikke å prate så mye. Prating er plagsomt. Følelser er slitsomt. Han er styrt av logikk og fornuftig. Han tripper alltid og maser på at jeg skal bli ferdig hvis jeg vil prate om noe. 

- Han åpner seg ikke helt med følelser og slipper meg ikke ordentlig inn. 

- Han sa noe ganske sårende til meg. Han påstår det var en spøk. 'godt min type kvinnfolk ikke er flotte og vakre kvinner' og når jeg sier at det ikke var greit å tøyse med i den settingen så hånlo han av meg om at jeg aldri tålte en spøk. Vi diskuterte litt men han mente virkelig at jeg overreagerer. Jeg mener at noe spøker man ikke med, for man vet hvilke grenser den andre har. Men han var ikke enig. Humor er alltid morsomst når det gikk på noen andre. Jeg var ikke enig. For å snu situasjonen motsatt spurte jeg, hvis jeg spøker med at jeg tenker på eksen hver gang jeg onanerer, og vi har sex, er det morsomt. Ja det brydde han seg ikke om. Jeg kunne tenke og fantasere på hva jeg ville. Praten lot vi ligge. Senere når vi er helt avslappa og prater spør jeg han om han virkelig ikke bryr seg hvis jeg tenker på eksen eller synes exen var bedre i senga osv. Nei det tenkte han ikke på. Jeg var med han nå. Det var det som betydde noe. Hva jeg tenkte spillet ingen rolle.

Altså, hva tenker dere? Jeg er så skeptisk. Har han virkelig de rette følelsene? 

Og hvorfor får jeg aldri høre de?

Er dette vanlig ? Får man aldri uttrykt kjærlighet i et forhold? Skriftlig, verbalt? Komplimenter? Er dette vanlig ? I mine tidligere forhold har man liksom uttrykt at man savner hverandre, tenker på hverandre innimellom, glad i hverandre eller behov for å meldes, ringes eller slikt. 

Er dette vanlig? At man ikke kan få høre at man er noe annet enn søt? 

Han mener jeg bare må stole på at han savner meg, er glad i meg og tenker på det. Selv om det aldri blir uttrykt.

Anonymkode: 2e34a...419

Han høres litt avkortet ut, følelsesmessig. Har vært sammen med en sånn en, det var ikke rett for meg, selv om han var veldig snill. Aner den dag idag ikke om han virkelig hadde sterke følelser for meg. Han kunne, som din, si ting som såret enormt. Iden grad at jeg innimellom lurte på om han hadde asperger eller noe i den dur. Vet han vokste opp med grov omsorgssvikt, det kan være noe der.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ha hatt en så flat og følelsløs kjæreste-Høres ut som han har spist hele kartongen med Prosac.

Ikke så mye for at han ikke er sjalu, men fordi at han virker litt nummen og uinteressert. 

Anonymkode: 4819b...e40

[AnonymBruker]

Tatja skrev (16 minutter siden):

Han høres litt avkortet ut, følelsesmessig. Har vært sammen med en sånn en, det var ikke rett for meg, selv om han var veldig snill. Aner den dag idag ikke om han virkelig hadde sterke følelser for meg. Han kunne, som din, si ting som såret enormt. Iden grad at jeg innimellom lurte på om han hadde asperger eller noe i den dur. Vet han vokste opp med grov omsorgssvikt, det kan være noe der.

Ja, han har fått tilbakemelding fra ekser at han oppfattes som følelsesløs og vet at han kan fremstå slik for andre.

Kjenner igjen dette. Han er super snill. Kan være verdens snilleste. Men han er ufølsom til tider og sier mye sårende og formulerer seg krøkete. Han er hverken flink med ord eller det å faktisk kunne uttrykke kjærlighet i det hele.

Derfor blir det ekstra vanskelig når jeg på min side opplever at han kan si noe sårende og kjipe ting til meg, men det svært sjeldent kommer noe positivt eller kjærlighet i form av ord.

Pussig du sier det. Han her har også en noe trøblete oppvekst og barndom. Utrygg oppvekst. 

Anonymkode: 2e34a...419

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En litt sånn snodig problemstilling egentlig, men..

Er sammen med en flott og kjærlig kar. Men jeg har begynt å stusse om det egentlig er noe her, eller om han bare er sammen med meg for å ikke være ensom.. Det er jo ikke sånn det skal være. Han sier det ikke er tilfelle, men jeg tviler litt. Og usikker om JEG burde gjøre det slutt?

- Han finnes ikke sjalu overhode. Jeg kan gjøre hva jeg vil. Aldri nysgjerrig på hvem jeg skriver med, kollegaer eller noe. Veldig innstilt på at telefon er privat.

- Vi bor 1t og 15min fra hverandre, så vi sees stortsett hver helg. Han sier aldri at han savner meg, tenker meg eller har noe behov for særlig kontakt i ukedagene.

- Han har aldri fortalt meg hva han føler for meg. Aldri fortalt hvorfor han er sammen med meg.

- Han er veldig logisk av seg og styres overhode ikke av følelser. Så han sier han ikke blir ordentlig forelsket. Men han tenker på meg og gleder seg til å treffes. Ønsker å oppleve ting med meg og jeg er den han prioriterer og vil tilbringe tid med. Men ikke forelska, og aldri behov for å uttrykke følelser eller si han savner meg.

- Hvis jeg har uttrykt noe følelser eller gir komplimenter er det koselig nok, men ikke noe som betyr noe særlig for han. Der igjen derfor gjør han det heller ikke motsatt.

- Det er sjeldent noe form for lovey dovey, komplimenter utover at jeg er søt eller flink til å lage kjøttkaker. Aldri følelser overhode. Men, han kjøper innimellom noe til meg, f.eks badeskum, en plante til hjemmekontoret mitt eller favoritt sjokoladen min på butikken. Han kysser og koser på meg. Lager klar kaffetrakteren til meg på morgenen de fleste morgener jeg har hjemmekontor hos han. Hvis jeg jobber overtid kommer han gjerne med ett eple eller noe drikke til meg. Skjenker vin til meg. Åpner dører innimellom. 

- Han hadde en venninne på snapchat som sendte dristige bilder. Ikke nakent men ellers mye oppmerksomhetsbilder. Hun hadde kjæreste. Og han kommenterte alltid tidligere hvor flott hun var. Etter vi ble sammen sluttet han med det. Men beholdt henne på snapchat. Jeg spurte hva han hadde synes hvis jeg sendte slike bilder til folk, nei det var ikke noe problem. Det var mitt liv og jeg styrte som jeg ville det. Ok. Etter et års tid slettet han henne endelig!!! De hadde aldri møttes visst nok.. så jeg skjønte det aldri. Men ja, hvem jeg charter eller snapper med bryr han seg ikke om. Om jeg vol flørte, ha oppmerksomhet fra andre menn er helt fint for han. Og ja, jeg vurderer det virkelig. For jeg får aldri noe koselig på melding fra han. Helt ærlig føles hele forholdet satt på pause i ukedagene. 

- Han ønsker ikke å prate så mye. Prating er plagsomt. Følelser er slitsomt. Han er styrt av logikk og fornuftig. Han tripper alltid og maser på at jeg skal bli ferdig hvis jeg vil prate om noe. 

- Han åpner seg ikke helt med følelser og slipper meg ikke ordentlig inn. 

- Han sa noe ganske sårende til meg. Han påstår det var en spøk. 'godt min type kvinnfolk ikke er flotte og vakre kvinner' og når jeg sier at det ikke var greit å tøyse med i den settingen så hånlo han av meg om at jeg aldri tålte en spøk. Vi diskuterte litt men han mente virkelig at jeg overreagerer. Jeg mener at noe spøker man ikke med, for man vet hvilke grenser den andre har. Men han var ikke enig. Humor er alltid morsomst når det gikk på noen andre. Jeg var ikke enig. For å snu situasjonen motsatt spurte jeg, hvis jeg spøker med at jeg tenker på eksen hver gang jeg onanerer, og vi har sex, er det morsomt. Ja det brydde han seg ikke om. Jeg kunne tenke og fantasere på hva jeg ville. Praten lot vi ligge. Senere når vi er helt avslappa og prater spør jeg han om han virkelig ikke bryr seg hvis jeg tenker på eksen eller synes exen var bedre i senga osv. Nei det tenkte han ikke på. Jeg var med han nå. Det var det som betydde noe. Hva jeg tenkte spillet ingen rolle.

Altså, hva tenker dere? Jeg er så skeptisk. Har han virkelig de rette følelsene? 

Og hvorfor får jeg aldri høre de?

Er dette vanlig ? Får man aldri uttrykt kjærlighet i et forhold? Skriftlig, verbalt? Komplimenter? Er dette vanlig ? I mine tidligere forhold har man liksom uttrykt at man savner hverandre, tenker på hverandre innimellom, glad i hverandre eller behov for å meldes, ringes eller slikt. 

Er dette vanlig? At man ikke kan få høre at man er noe annet enn søt? 

Han mener jeg bare må stole på at han savner meg, er glad i meg og tenker på det. Selv om det aldri blir uttrykt.

Anonymkode: 2e34a...419

Høres ut som du er sammen med en mann som ligner kjæresten min, men tar deg nær av hans knappe, litt røffe stil. Min kjære er den jeg har datet som minst gir uttrykk for kjærlighet med store ord, store gester osv. Men noe ved ham sier meg at jeg betyr mye for ham. Skal sies at han innimellom gir meg komplimenter, da, men ikke så regelmessig som eksene. Og vi har regelmessig kontakt. Og jeg er ikke sart tilbake, blir ikke sjalu heller. Jeg tenker jo det at han er med meg nå. Jeg blir heller ikke særlig såret av ting som er litt klossete eller ufølsomt sagt, selv om jeg ser for meg at andre damer ville mislikt å høre det, og han kan spøke veldig drøyt med meg UNTATT når jeg har mensen, for da blir jeg lei meg. Skal sies at fetrene mine er helt lik som ham, de kommer med teite spøker og er veldig praktiske selv om de elsker konene sine, og broren min er ikke særlig romantisk skrudd sammen han heller. Så for meg er det normalt, og jeg har også blitt sviktet av mer romantiske menn (kanskje de ikke syntes JEG var romantiske nok?), så i mine øyne er ikke det romantiske det mest ekte. Hvis min kjæreste vil være varm og generøs, kjøper han med en ost, eller sender bilde der han koser med katten. Og jeg kan være veldig drøy tilbake med ham og si ting som egentlig er reine fornærmelser. Det ler vi godt av, begge to. Ikke godt å si hvorfor det funker...Jeg kunne aldri sagt sånt til eksen min, da hadde han bare blitt skikkelig lei seg. 

Synes du deres dynamikk funker for deg? Hvis du har fokus på det spørsmålet, framfor å tenke på hva han føler, tror jeg du finner svaret på det du lurer på.

Anonymkode: e97d3...e81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skumleste siden det ble så langt, men kjenner meg igjen med å ikke ha en sjalu kjæreste. En føler lissom at de ikke bryr seg. Jeg bryr meg motsatt vei. Er ikke sykelig sjalu, men jeg vil gjerne ha oversikten. Får også sånne svar som du, at jeg kan bare gjøre hva jeg vil hvis jeg feks spør om "ville du likt hvis det var motsatt". Det er rart å ikke ha en snev av sjalusi. 

 

Anonymkode: fbd04...ac5

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det der er hvertfall ikke vanlig og det høres ut som han bare ayns du er praktisk å ha. Har deg som en backup liksom, og at han ikke er sjalu men opptatt av at tlf er privat så vil jeg gjette at han har flere baller i lufta enn deg.. Helt uavhengig av det så ville jeg aldri vært sammen med en mann som sier rett ut at han ikke kan føle forelskelse, ikke gidder han å lytte på deg eller respektere deg heller 

Dump!

Anonymkode: 4b6d1...cda

Ikke sant. Er jo ikke det at jeg ønsker en sjalu kjæreste altså. Men alt sum summert virker som han bare ikke bryr seg, sånn egentlig.. Nesten som om han faktisk ikke har ordentlige følelser.

 

sicario skrev (1 time siden):

Akkurat disse tingene ville jeg ikke brydd meg noe om. Jeg (vi) er helt lik.

Sjalusi finnes ikke i vårt vokabular for å si det sånn. 
 

samme med snap etc. aner ikke hvem samboeren min er venner med på some.

Jeg ønsker ikke en som er sjalu. Jeg formulerte meg nok ganske feil. Men det bare virker som om han ikke bryr seg...i det hele tatt.... summen av det hele blir bare veldig overveldende. 

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det blir galt uansett.

Dersom han var sjalu ville det også vært galt.

Anonymkode: fdf44...c50

Hehe det kan du si. Både og. Neida, jeg ønsker jo selvsagt ikke en som faktisk e3 sjalu. Men jeg synes noe at det er veldig bekymringsfullt at han ikke bryr seg, at han ikke kjenner ett snev av sjalusi på noe av dette? At han er kald..

exictence skrev (26 minutter siden):

Jeg tenker egentlig at du virker litt masete, og stiller litt merkelige og krevende unødvendige spørsmål.

Du må absolutt fortelle at du opplever at du ikke får så mye bekreftelser eller komplimenter. Og viktig; at du sier at du trenger å høre det ofte at han er glad i deg, at han bryr seg, at det gjør deg så godt å høre, selv om du vet det.

Men hvis jeg var deg, ville jeg ikke spurt om sånne ting som hvorfor gjør det deg ingenting..... osv.

Ja, det skjønner jeg godt. Spørsmålene var veldig merkelig. Og tro meg, jeg har aldri måttet spørre, eller ønsket å spørre, spørsmål som dette i tidligere relasjoner. 

Men jeg lengter etter å virkelig kjenne at han faktisk føler noe. Jeg trenger det. Og har vel prøvd å fremprovosere noen følelser fra fyren. Dessverre uten hell.

Jada, jeg har sagt hva jeg behover og hva jeg trenger. Han har forklart hvordan han var og hvordan vi var så langt fra hverandre. Vi har ulikt kjærlighetsspråk. Jeg var nok litt dumt og oppfattet det som at vi skulle prøve å gi hverandre hva den andre trengte og ønsket, samtidig som den andre måtte prøve å se kjærlighet i det andre også. Men, han har nok heller tenkt at vi er som vi er. Alt er greit.

Han har sagt at han skal bli flinkere til å uttrykke følelser eller kjærlighet. Men han mener at flørting er noe som KUN skjer i starten av et forhold og egentlig bør jeg bare vite at han er glad I meg osv. Også venter han på 'rette tidspunkt' til å uttrykke kjærlighet eller være loveydovey, men det er visst vanskelig å finne rett tid. Så da går jo tiden da..

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ville ikke ha hatt en så flat og følelsløs kjæreste-Høres ut som han har spist hele kartongen med Prosac.

Ikke så mye for at han ikke er sjalu, men fordi at han virker litt nummen og uinteressert. 

Anonymkode: 4819b...e40

Nettopp. Ikke at jeg ønsker en som er sjalu. Det gjør jeg virkelig ikke. Men det er så alarmerende at han tilsynelatende ikke har noen følelser...........

Anonymkode: 2e34a...419

[AnonymBruker]

sicario skrev (2 timer siden):

Akkurat disse tingene ville jeg ikke brydd meg noe om. Jeg (vi) er helt lik.

Sjalusi finnes ikke i vårt vokabular for å si det sånn. 
 

samme med snap etc. aner ikke hvem samboeren min er venner med på some.

Men du kan se at for en del fremstår det da som om man overhodet ikke er redd for å miste den andre? Å være 0% sjalu, ikke kjenne på frykten for å miste den andre i det hele tatt, tolkes av noen som at de ikke er dyrebare (nok) for partneren og at de kunne vært byttet ut med hvem som helst. 

Anonymkode: 927dd...6b8

[sicario]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men du kan se at for en del fremstår det da som om man overhodet ikke er redd for å miste den andre? Å være 0% sjalu, ikke kjenne på frykten for å miste den andre i det hele tatt, tolkes av noen som at de ikke er dyrebare (nok) for partneren og at de kunne vært byttet ut med hvem som helst. 

Anonymkode: 927dd...6b8

Jo. Jeg kan se at for noen så kan det fremstå slik.

Selvom vi ikke føler på noe sjalusi, så betyr jo ikke det at vi ikke er redd for å miste hverandre. Men vi føler ikke sjalusi eller redsel for å miste hverandre. Heldigvis kan man jo si. Vi vet at vi er dyrebare og ikke blir byttet ut😊. Det er ikke noe min samboer kan gjøre for at jeg plutselig ville blitt sjalu.. Hvem hun møter, fester med, snaper med etc er irrelevant.

Akkurat det behovet noen har for kontroll av hverandres some skjønner jeg mindre av.. Hvordan har man i det hele tatt interesse for hvem den andre følger/snaper osv? 

[_Malene]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, han har fått tilbakemelding fra ekser at han oppfattes som følelsesløs og vet at han kan fremstå slik for andre.

Kjenner igjen dette. Han er super snill. Kan være verdens snilleste. Men han er ufølsom til tider og sier mye sårende og formulerer seg krøkete. Han er hverken flink med ord eller det å faktisk kunne uttrykke kjærlighet i det hele.

Derfor blir det ekstra vanskelig når jeg på min side opplever at han kan si noe sårende og kjipe ting til meg, men det svært sjeldent kommer noe positivt eller kjærlighet i form av ord.

Pussig du sier det. Han her har også en noe trøblete oppvekst og barndom. Utrygg oppvekst. 

Anonymkode: 2e34a...419

Høres ut som han er på autisme- spekteret 

[PITTY]

Avstumpet? Kjenner flere sånne. Litt sånn sjøl. Fiks det eller la være..

"Den minste interesses makt.." Vektskålene er sjelden 50/50.

[AnonymBruker]

Details, details. Du trives ikke, og han dekker overhodet ikke ditt behov for bekreftelse og oppmerksomhet, så hvorfor skal du fortsette å være sammen med ham?  Tror du at den magiske formelen plutselig skal fikse ham?  Hvordan fikk dette utvikle seg til et forhold, og hvordan blir man kjærester med en følelsesløs type? Hvem er sammen med hvem, for å slippe å være alene?  

Anonymkode: 6e2d4...07b