Dere som har erfaring med mine,dine og våre barn. Ville dere gjort det igjen?

[AnonymBruker]

Har en utrolig negativ erfaring med dette bak meg, til det punktet at jeg tenker jeg orker ikke tanken på en mann som har barn fra før. 
Men det er jo veldig sjelden at man finner det i den alderen jeg er i (30-årene). 
Samtidig så skjønner jeg jo at det kun var jeg som var ekstremt uheldig med eksen… og hans forhold til hans barnemor etc. 

Men jeg vet jo ikke. Jeg vet bare at det var skikkelig DRIT. 

Og kjenner jeg får helt avsmak av en mann med barn fra før. Skjønner jo hvor hyklersk det er siden jeg har barn selv. 

Er åpen for det men kjenner jeg stritter godt imot.

Vil gjerne høre negative og positive ting fra dere!

Anonymkode: ae311...881

[AnonymBruker]

Vi hadde mitt og ditt da vi ble sammen for 25 år siden. Det gikk som en drøm, og de to har alltid vært veldig glade i hverandre. 8 års aldersforskjell. Valgte å ikke få felles barn.

Anonymkode: 6352c...f6a

[AnonymBruker]

NEI

Anonymkode: 2b02f...800

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

NEI

Anonymkode: 2b02f...800

Utdyp gjerne 

Anonymkode: ae311...881

[AnonymBruker]

Jeg synes det var klokest å la det bli med mine og dine - våre i tillegg blir et ekstra problem. Det er nok å styre med når de er i små/skolealder.

Anonymkode: 83421...efd

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort det igjen siden dette er mannen min og jeg er glad i han. Jeg ville gjort det bedre også og stilt andre krav   ..

Vi valgte mine og dine, og kuttet ut vår. Det kan jeg kanskje angre litt på- på tvers av hva alle andre sier. Det ble litt lite deling på en måte. Vi var kanskje for forsiktig med å trå inn på den andre sine marker, og det har nok barna våre savnet. At det kanskje var mer oss, og ikke så delt på en måte. Vi var redd for at de ikke fikk nok tid med den enkelte, vi var veldig forsiktig med delt økonomi og hadde gjøremål for egne barn, og det var kanskje ikke så samlende når alt kom til alt og når vi har delt store deler av oppveksten deres sammen som gifte. 

Jeg angrer vel på at vi ikke var mer samlet. For det kjenner jeg en liten sorg for i ettertid. Derav ønsket om det der barnet. Da hadde det ikke blitt så delt på en måte. 

Anonymkode: 77944...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg ville gjort det igjen siden dette er mannen min og jeg er glad i han. Jeg ville gjort det bedre også og stilt andre krav   ..

Vi valgte mine og dine, og kuttet ut vår. Det kan jeg kanskje angre litt på- på tvers av hva alle andre sier. Det ble litt lite deling på en måte. Vi var kanskje for forsiktig med å trå inn på den andre sine marker, og det har nok barna våre savnet. At det kanskje var mer oss, og ikke så delt på en måte. Vi var redd for at de ikke fikk nok tid med den enkelte, vi var veldig forsiktig med delt økonomi og hadde gjøremål for egne barn, og det var kanskje ikke så samlende når alt kom til alt og når vi har delt store deler av oppveksten deres sammen som gifte. 

Jeg angrer vel på at vi ikke var mer samlet. For det kjenner jeg en liten sorg for i ettertid. Derav ønsket om det der barnet. Da hadde det ikke blitt så delt på en måte. 

Anonymkode: 77944...5b8

Om det hjelper, så fikk jeg dette delte barnet. 
Det hjalp overhodet ikke på samholdet. Så ikke alltid det er det som hjelper heller. 

Anonymkode: ae311...881

[Toyah]

Nei!

Jeg hadde ikke gjort det en gang til.

Skulle jeg ha blitt alene, hadde jeg blitt særboer. Får mer og mer sansen for det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så du vil finne deg en mann uten barn som skal sponse ditt barn og deg uten å ha forpliktelser selv? 

Det er selvfølgelig enklere, på alle måter. 

Anonymkode: 4dcdf...a75

Jeg betaler mitt, å bli sponset økonomisk er ikke hva jeg ønsker eller ser etter i en kjæreste. 

Og enig med TS i at det fort kan bli mye styr med dine og mine. Tror det beste man kan gjøre, er å reise på ferie sammen (som venner, type leie en hytte helst to uker), og se hvordan samspillet mellom familiene fungerer. 

Anonymkode: d54ef...352

[AnonymBruker]

Har vokst opp som et av barna i mine, dine, våre. Om det blir slutt mellom meg og mannen er det uaktuelt med flere barn i hvert fall. Usikker på ny partner med barn også. Var noe herk å vokse opp i det kaoset der. "Våre"-delen ble mer ekskluderende enn samlende her.

Anonymkode: 7fb29...2b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har en utrolig negativ erfaring med dette bak meg, til det punktet at jeg tenker jeg orker ikke tanken på en mann som har barn fra før. 
Men det er jo veldig sjelden at man finner det i den alderen jeg er i (30-årene). 
Samtidig så skjønner jeg jo at det kun var jeg som var ekstremt uheldig med eksen… og hans forhold til hans barnemor etc. 

Men jeg vet jo ikke. Jeg vet bare at det var skikkelig DRIT. 

Og kjenner jeg får helt avsmak av en mann med barn fra før. Skjønner jo hvor hyklersk det er siden jeg har barn selv. 

Er åpen for det men kjenner jeg stritter godt imot.

Vil gjerne høre negative og positive ting fra dere!

Anonymkode: ae311...881

Nei!

Eller, han kan gjerne ha barn, men vi blir særboere og er sammen når barna ikke er hjemme.. Og til og med om jeg gikk inn i et slikt forhold , ville jeg revurdert det sterkt dersom han hadde mange pågående konflikter med eksen sin - fordi det hadde jeg ikke orket å tatt del av, eller hørt på.. Det sier vel litt om hvor lei jeg er av den biten...

Det positive med en som har barn fra før, måtte vært at han forstår hvor tidskrevende og altoppslukende det er med barn- og værtfall når man er alene med dem. Ser for meg at han kanskje ikke hadde vært masete osv, siden han hadde vært opptatt med sine egne barn.

Anonymkode: b0cd4...ccc

[AnonymBruker]

Jeg er usikker. Definitivt mer mas og stress og tilrettelegging pga unger på hver sin kant. 

Irritasjonen over andres barn blir også større enn over egne barn. 

Ingen direkte problemer med barn eller ekser her. Men kunne jeg  valgt at jeg og mannen var foreldre til alle barna hadde jeg heller valgt det enn at vi begge har dem med noen andre.

Kunne jeg valgt han som barnløs hadde jeg gjort det fremfor å velge han med to særkullsbarn. Tror det gjelder for han også. 7 ekstra personer å ta hensyn til tilsammen med ekser og barn. Skal noe til at kabalen går opp

 

Anonymkode: a1c41...6aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Utdyp gjerne 

Anonymkode: ae311...881

Jeg og mannen var i ulike livsfaser, han med ungdommer og jeg med små barn. Alle mine og hanes er voksne  og spesielt mine har fortalt hvor tøfft det var, konkurranse mellom store og små, det å skulle ha to ulike familiedynamiker til å passe sammen. Og en stefar som de ikke opplevd som varm og omsorgsfull. Stygge kommentarer, favoritsering, og høye krav når jeg ikke var tilstede (jobb, foreldremøter osv).

Hans ungdomer kom med diagnoser og alvorlige livstraumer som ble lagt på en psykisk syk mor. Noe jeg i etter tid hvet ikke stemmer helt.I dag er alle voksne og er en sammensveiset gjeng. Og for min del er han nå exmann. Dynamikken i forholde med mine og dine barn var utrolg slitsomt og jeg opplevde det ble altoppslukende for å få til å fungete så derfor NEI.

 

Anonymkode: 2b02f...800

[AnonymBruker]

NEI

Anonymkode: 75fcd...e36

[AnonymBruker]

Eksen hans var helt grusom. Var fast bestemt på å ødelegge livet hans. Oppi det hele tenkte hun visst ikke på at da ødela hun også livet til barnet, som nå i voksen alder er psykisk syk og ufør. Hun burde virkelig skamme seg for p påføre barnet alt dette kun for å hevne seg på far. Hun prøver faktisk enda, etter over 10 år. Virkelig sykt menneske som aldri burde hatt barn. Så mange år med helvette. Men jeg tror og håper at dette er mer unntak. 

Jeg er likevel glad jeg holdt ut. Er lykkelig gift og vi har barn sammen. Jeg vet ihvertfall hvordan jeg ikke skal behandle dama til eksen min, stemor, på. 

 

Anonymkode: 1b05d...cd0

[Crazydoglady]

Jeg skal ikke ha flere barn selv så Ja, foretrekker å møte noen som har barn selv, fortrinnsvis i sånn noenlunde samme alder som mitt barn. Går selvsagt an med partner som ikke vil ha barn, men vedkommende må jo uansett være innstilt på å leve med mitt barn, som sikkert har 12 år eller mer igjen med å bo hjemme enda. Og ikke bare tåle det, han må jo være litt delaktig og være villig til å knytte bånd til mini. Selv om det er mitt barn og mitt ansvar. Men tror ikke jeg hadde vært helt komfortabel i ett slikt forhold. 

Særboere er definitivt ett alternativ, men jeg ønsker jo likevel en partner som er en partner og litt delaktig, selv om vi evt bor hver for oss og holder oss litt delt i hver vår leir. Men det må jo gå an å fungere sammen på ferier og når ungene er hos oss osv også. 

Har vært i ett forhold hvor partner har  barn og det var ikke noe problem iallefall, men det kan det jo sikkert være. Om det er noe issues rundt samarbeid med mor eller barnet har noen utfordringer el. Men det får man jo finne ut av før man går all inn da 

[AnonymBruker]

Jeg hadde gjort det igjen, men det var fordi verken barnemor eller jeg var ute etter noen konflikter. Vi Hadde det veldig bra de 13 årene vi var sammen. 

Skulle min nye mann hatt barn fra før så hadde det i utgangspunktet ikke vært et problem, det kommer mer an på om mor er ute etter å krangle. 

Anonymkode: c7b00...fda

[Christina82]

Ryddet for avsporing. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

Nei ikke egentlig.  Men kommer an på forholdene.  Har vært stemor der alt hat fungert supert. Men er også stemor nå der det fungerer sykt dårlig.  Og går ut over ungene. Det er pga en forelder som lager mye krøll. Heter seg det skal to stk iht konflikt.  Men er ikke enig i det, holder mye med en full av fiendskap og fiendskap 

Anonymkode: f39a0...dc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei ikke egentlig.  Men kommer an på forholdene.  Har vært stemor der alt hat fungert supert. Men er også stemor nå der det fungerer sykt dårlig.  Og går ut over ungene. Det er pga en forelder som lager mye krøll. Heter seg det skal to stk iht konflikt.  Men er ikke enig i det, holder mye med en full av fiendskap og fiendskap 

Anonymkode: f39a0...dc5

Eni, selv om man som stemor backer unna og ikke legger seg i ting eller tråkker mor på tærne så kan det likevel være krangel bare for å krangle. Kan bunne i så mangt, sjalusi, at noen andre er i livet til hennes barn osv. 

Anonymkode: c7b00...fda