Er jeg bare frustrert og overarbeidet eller er jeg ond?

[AnonymBruker]

Bakgrunn: Dama er mellomleder på samme nivå som meg. Hun har personalansvaret for en gjeng, mens jeg har personalansvaret for en annen gjeng. Jeg har jobbet lenge i bransjen, men har bare ett års erfaring fra dette selskapet. Hun har lang erfaring fra dette selskapet, men er harkan ingen ting om bransjen rundt.

Saken er at jeg blir gal av at hun aldri kan gjøre noe alene og at hun ikke forstår hva som hadter og hva som kan vente. Alle oppgaver hun tildeles å holde i må gjennomjobbes ved bruk av mange nøkkelpersoner, både fra min gjeng, meg og andre mellomledere. Det skjer aldri at hun «tar en ball og løper med den», selv om hun burde ha gode forutsetninger for å manøvrere i det store selskapet vi jobber i. Hun bruker heller ikke noe energi på å prøve å sette seg inn i bransjen vi er en del av. Og i tillegg henvender den gjengen hun leder seg til meg. Jeg er avhengig av at også hennes gjemg teives og fungerer på jobb, så jeg bidrar der jeg kan.

Nå, etter et år med dette begynner jeg å få nok av henne. Jeg føler meg ond, men jeg må snakke med sjefen vår nå. For hun er ikke en god leder eller fagperson på det området hun jobber på, og vi må finne andre løsninger. Enten må jeg ha den reelle myndigheten også over hennes gjeng (og ikke bare jobben), eller så må hun ta tak i jobben sin skikkelig. Egentlig ønsker jeg at hun erstattes, men så er hun litt over 60 år og har nok ikke så lett for å finne ny jobb. Argh! Onde meg…
 

Anonymkode: 21622...443

[AnonymBruker]

Nei, jeg syntes ikke det er "ondt" å mene at noen ikke kan jobben sin ordentlig når det til stadighet går utover deg. Det er faktisk viktig at kollegaer bruker tid på å sette seg inn i ting og bli selvstendige. Det er selvsagt greit å spørre om ting i blant, men dersom det blir hele tiden hver dag, så bruker man jo fort for mye tid på å egentlig gjøre jobben for andre. Hun er jo også mellomleder selv, og er man leder har man et særskilt ansvar for å sette seg inn i ting og drive prosesser fremover mener jeg. Gjør man ikke det er man ingen god leder, så jeg syntes det er helt innafor å vurdere å snakke med sjefen. Før du gjør det ville jeg dog vurdert å ta det opp direkte med henne. Prøv å være konstruktiv med forslag til måter å jobbe sammen og hvordan hun kan lære seg ting og ta det derfra. Fungerer ikke det etter en tid, så kan du i mine øyne ta det opp med ledelsen. 

Anonymkode: 6e376...d41

[Jdz]

Nei, du er ikke ond, men det som gjør dette ekstra problematisk er jo at du bor sammen med vedkommende. Jeg er av den overbevisning om at det sjelden kommer noe godt ut av å dele arbeidsplass med partneren sin, og kommer til å gjøre mitt beste for å aldri sette meg selv i en sånn situasjon.

Hvis dere uansett er i sluttfasen av karrieren deres begge to, vil jeg imidlertid vurdert om det kunne være verdt å svelge en ekstra kamel eller sju. Selv om dere er aldri så profesjonelle tror jeg det skal myte til for at en arbeidskonflikt ikke også vil påvirke samlivet.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Mener du at det er dama di?

Anonymkode: 777f9...e28

[AnonymBruker]

Hvis det er dama di bør du vel snakke med henne ordentlig først? 

Anonymkode: 13ef1...d68

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Bakgrunn: Dama er mellomleder på samme nivå som meg. Hun har personalansvaret for en gjeng, mens jeg har personalansvaret for en annen gjeng. Jeg har jobbet lenge i bransjen, men har bare ett års erfaring fra dette selskapet. Hun har lang erfaring fra dette selskapet, men er harkan ingen ting om bransjen rundt.

Saken er at jeg blir gal av at hun aldri kan gjøre noe alene og at hun ikke forstår hva som hadter og hva som kan vente. Alle oppgaver hun tildeles å holde i må gjennomjobbes ved bruk av mange nøkkelpersoner, både fra min gjeng, meg og andre mellomledere. Det skjer aldri at hun «tar en ball og løper med den», selv om hun burde ha gode forutsetninger for å manøvrere i det store selskapet vi jobber i. Hun bruker heller ikke noe energi på å prøve å sette seg inn i bransjen vi er en del av. Og i tillegg henvender den gjengen hun leder seg til meg. Jeg er avhengig av at også hennes gjemg teives og fungerer på jobb, så jeg bidrar der jeg kan.

Nå, etter et år med dette begynner jeg å få nok av henne. Jeg føler meg ond, men jeg må snakke med sjefen vår nå. For hun er ikke en god leder eller fagperson på det området hun jobber på, og vi må finne andre løsninger. Enten må jeg ha den reelle myndigheten også over hennes gjeng (og ikke bare jobben), eller så må hun ta tak i jobben sin skikkelig. Egentlig ønsker jeg at hun erstattes, men så er hun litt over 60 år og har nok ikke så lett for å finne ny jobb. Argh! Onde meg…
 

Anonymkode: 21622...443

Det er ikke ondt. Du har bare gjort tabben å skite i eget reir; være sammen med en du jobber med. 

[Gjest theTitanic]

Du hadde lett gått til sjefen for å ta opp situasjonen om du ikke hadde hatt kollegaen din som samboer. = privatlivet ditt får deg til å ta andre avgjørelser enn du ellers ville gjort. 

[AnonymBruker]

Hvem sier at han er sammen med denne dama??

Anonymkode: 8037a...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvem sier at han er sammen med denne dama??

Anonymkode: 8037a...674

"Dama er mellomleder" kan tolkes som at det er dama hans. Trodde der også første gang jeg leste setningen, men han har jo ikke reagert på noen av svarene hittil...

Anonymkode: f266a...c92

[AnonymBruker]

Skal du være leder er det krav om å være selvstendig og selvdrevet. Det er hun ikke om situasjonen er som du beskriver.

Noen ganger biter man over for mye, og må innse at man ikke klarer det man tenkte man skulle klare. Det er ikke sikkert hun innser dette selv, men sånn er det. Er det muligheter for å omplassere henne innad i bedriften? 

Anonymkode: 0ccba...89d

[Eliza Doalot]

Er det dama di det er snakk om her, eller ei generell dame? 

Egentlig spiller det ingen rolle, for uansett er det helt legitimt å drøfte dette med ledelsen/din leder. Dere er satt til å utføre en oppgave, og hennes manglende evne går utover deg, og kanskje (mest sannsynlig) også bedriften dere jobber i. Det må ledelsen få vite om, så de kan velge om og hvordan de vil håndtere det. Det er ingenting ondt ved det.

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Bakgrunn: Dama er mellomleder på samme nivå som meg. Hun har personalansvaret for en gjeng, mens jeg har personalansvaret for en annen gjeng. Jeg har jobbet lenge i bransjen, men har bare ett års erfaring fra dette selskapet. Hun har lang erfaring fra dette selskapet, men er harkan ingen ting om bransjen rundt.

Saken er at jeg blir gal av at hun aldri kan gjøre noe alene og at hun ikke forstår hva som hadter og hva som kan vente. Alle oppgaver hun tildeles å holde i må gjennomjobbes ved bruk av mange nøkkelpersoner, både fra min gjeng, meg og andre mellomledere. Det skjer aldri at hun «tar en ball og løper med den», selv om hun burde ha gode forutsetninger for å manøvrere i det store selskapet vi jobber i. Hun bruker heller ikke noe energi på å prøve å sette seg inn i bransjen vi er en del av. Og i tillegg henvender den gjengen hun leder seg til meg. Jeg er avhengig av at også hennes gjemg teives og fungerer på jobb, så jeg bidrar der jeg kan.

Nå, etter et år med dette begynner jeg å få nok av henne. Jeg føler meg ond, men jeg må snakke med sjefen vår nå. For hun er ikke en god leder eller fagperson på det området hun jobber på, og vi må finne andre løsninger. Enten må jeg ha den reelle myndigheten også over hennes gjeng (og ikke bare jobben), eller så må hun ta tak i jobben sin skikkelig. Egentlig ønsker jeg at hun erstattes, men så er hun litt over 60 år og har nok ikke så lett for å finne ny jobb. Argh! Onde meg…
 

Anonymkode: 21622...443

Det er ikke veldig konkret beskrevet hva som egentlig er problemet. Hun klarer ikke å prioritere det som haster er nevnt, men det høres jo ut som dere er mange nok til å fange det opp uansett. Ditt problem ser ut til å være slik jeg leser det at flere oppgaver som du hadde forventet at hun ordner faller på deg. Da får du egentlig bare si det som det er til din sjef, nemlig at mange oppgaver flyter over fra hennes område til deg, og at du ønsker mer kapasitet/personell til å håndtere disse.

Endret 6. oktober 2022 av I Grosny

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

"Dama er mellomleder" kan tolkes som at det er dama hans. Trodde der også første gang jeg leste setningen, men han har jo ikke reagert på noen av svarene hittil...

Anonymkode: f266a...c92

Ikke dama mi  Jeg er forøvrig også dame. TS her.

Anonymkode: 21622...443

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Mener du at det er dama di?

Anonymkode: 777f9...e28

Nei. Hun er ikke dama mi, bare ei annonymisdrt dame. Jeg er også ei dame. Beklager, jeg ser at det kunne misforstås. 

Anonymkode: 21622...443

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (24 minutter siden):

Det er ikke veldig konkret beskrevet hva som egentlig er problemet. Hun klarer ikke å prioritere det som haster er nevnt, men det høres jo ut som dere er mange nok til å fange det opp uansett. Ditt problem ser ut til å være slik jeg leser det at flere oppgaver som du hadde forventet at hun ordner faller på deg. Da får du egentlig bare si det som det er til din sjef, nemlig at mange oppgaver flyter over fra hennes område til deg, og at du ønsker mer kapasitet/personell til å håndtere disse.

Ja det er vel noe av det som er problemet, at hennes oppaver ikke hånteres av henne. Når jeg sier at gjengen hun leder henvender seg til meg, er det balnt annet for å få hjelp til å prioritere tiden sin. Hadde hun forstått hva som hadtet og hva som kunne vente kunne hun hjulpet dem med det selv også. 

Anonymkode: 21622...443

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (42 minutter siden):

Det er ikke ondt. Du har bare gjort tabben å skite i eget reir; være sammen med en du jobber med. 

Nei, det har jeg heldigvis ikke.

Anonymkode: 21622...443