Har alle like muligheter til utdanning i Norge?

[AnonymBruker]

Nei, og for en slik påstand holder det med ett moteksempel for å falsifisere det. F.eks at en som er blind har noen problemer som seende ikke har.

Anonymkode: 7c922...fb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei. Alle har ikke det. 

Hvem man er, hvor man kommer fra, økonomi og hvilken "baggasje" man har spiller veldig inn. 

Jeg tok min første utdanning som håndverker fordi jeg måtte blir raskt ferdig for å kunne forsørge meg selv. 

Hadde jeg hatt familie som tok vare på meg og støttet meg økonomisk så ville jeg aldri nøyet meg med den utdanningen. 

Anonymkode: e5967...3cb

Må legge til at jeg måtte låne penger av aetat for å kunne kjøpe skolebøkene, og når jeg var gammel nok så måtte jeg ta opp lån til å finansiere utdanningen. 

Anonymkode: e5967...3cb

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg mener at dette høres ut som en stiloppgave på ungdomsskolen eller videregående. Det er ting som taler både for og mot, og som må drøftes. 

Anonymkode: b9880...210

Kanskje til og med et forskningsprosjekt på doktor-nivå. Med tanke på hva for ting det forskes på. 
 

ts. Ja vi har like «muligheter» men selvfølgelig folk som faller utenfor rammen (sykdom, vanskeligheter osv) som alle skal presses inn i. Men når vi fødes så har vi i utgangspunkt samme muligheter. 

Anonymkode: c18ff...7a9

[AnonymBruker]

Det finnes vel folk som bare så vidt klarer å hangle seg gjennom ungdomsskolen og på videregående. Av mange forskjellige årsaker: for eksempel dårlige lærere, elendig skole-miljø, enda verre levekår hjemme hos foreldrene deres. Sånne folk ville sannsynligvis aldri klart å prestere på det nivået som blant annet et universitet krever. 

Men så finnes det selvføllgelig langt smartere ungdommer, med helt fantastiske lærere, godt miljø på skolene, og med veldig flinke lærere. De får vel LAAANGT større sannsynlighet for å klare seg greit, og senere i livet - uansett hva dem finner på for noe.   

Anonymkode: e6e7f...008

[AnonymBruker]

On 10/6/2022 at 8:46 PM, AnonymBruker said:

I teorien? Ja. I praksis? Not so much:P

Et enkelt eksempel; jeg er gammel nok til at når jeg gikk på vgs måtte vi kjøpe skolebøker og en dyr grafisk kalkulator selv(en periode måtte man vel kjøpe pc og?), og min mor eide ikke nåla i veggen. Så alternativet var enten A: droppe ut. Eller B: skrape i hop pengene selv. Så jeg pantet flasker jeg fant eller fikk, klipte plen, luftet bikkjer, måkte snø, osv. frem til jeg fikk en postrute da jeg var 13 og fikk min første "ordentlige" jobb da jeg var 14 og vasket et legekontor en periode. Jeg fikk kjøpt meg skolebøker men det påvirket karakterene mine negativt.

Anonymkode: 27e19...202

Var det renholdsjobben eller at din mor ikke eide nåla i veggen som påvirket karakterene dine? 

Anonymkode: 81043...cbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2022 den 15.43):

Hva mener du? 

Anonymkode: 6c70e...a8d

Ikke bare mener, men fakta er at man ikke lenger har like muligheter til å ta høyere utdanning, nei.

Studiestøtten er ekstremt lav. Folk i fengsel får egentlig mer når du tenker på at de får tre måltider om dagen + en fengselshybel og noe lommepenger som de kan tjene. 

Det er lett å se at mulighetene ikke er like for alle. 

1) Først kan du ta vekk alle folk som er syke og sliter med skolegang grunnet sykdom.

2) Så tar du vekk alle som ikke egnet seg til høyere utdanning, selv om de skulle likt å tatt høyere utdanning. Dette punktet kan ha noe til feller med punkt 1, men ikke alltid. Kan være snakk om IQ, intelligens eller dyskalkuli og dysleksi, uten at det har noe med psykisk sykdom å gjøre, men det er en slags funksjonsnedsettelse likevel.

3) Under dette punktet står vi igjen med alle friske folk som har gjennomsnittelig IQ og oppover. Likevel så vil du se en meget stor forskjell mellom en frisk person som er totalt avhengig av Lånekassen og har ingen foreldre i ryggen, sammenlignet med de studentene som har full støtte av foreldrene.

Merk at mange studenter som får støtte av foreldre, liker som regel ikke å "skryte" av det. De liker heller å fremstille et bilde til omverdenen at de jobber så, såååå "hardt". 

Situasjonen blir dermed følgende: De som ikke har foreldrene i ryggen, må stresse livet av seg for å finne seg en deltidsjobb. Hva som helst, til nesten hvilken som helst timelønn. Her er problemet at både arbeidsoppgavene og timelønna kan variere en god del. Så det at en student har fått seg deltidsjobb, sier ikke mye. En "rik" student kan ha fått deltidsjobb i nettverket til foreldrene hans, slik at han eller hun har en "fet" deltidsjobb med høy timelønn og relevant arbeidserfaring.

Den fattige studenten, derimot, må jobbe på matbutikken, for å ta et tilfeldig eksempel. Ta så mange vakter hen kan, ignorere studiene, og dermed ende opp forsinket eller med dårligere karakterer.  

Den som har foreldrene i ryggen, derimot, trenger ikke å stresse, og kan konsentrere seg mellom å satse på A i karaktersnitt eller B i snitt og "fete", relevante deltidsjobber, skaffet med connections. Det er også større sjanse for at disse studentene fullfører i tide, så du får litt av en effekt av å ha foreldrene i ryggen.

Du: 1) Fullfører i tide, eller i det minste mye høyere sjanse for det 

2) Du kan satse på A i karaktersnitt

3) Du kan potensielt få relevante deltidsstillinger. Hvis ikke, så får du mer tid til å involvere deg i frivillige aktiviteter uansett, som er mer relevante i henhold til utdanningen du tar

4) Større sjanse for å kunne ta utveksling til utlandet siden foreldrene støtter en og betaler.

5) Om støtten fra foreldrene er ekstra bra, og ikke "kun grei nok", så kan man starte arbeidslivet med null kroner i studielån, samtidig som en kan etablere seg raskere på boligmarkedet. For eksempel: hvis en person som har studielån er nødt til å leie i 4 år etter studiene, mens den personen som ikke har studielån kan etablere seg med en leilighet med en gang etter fullførte studier, så snakker vi 48 måneder som du kan lett ganske med minst 10.000 kroner per måned i hvilken som helst by (Oslo, Tr.heim, Bergen, Tromsø, Stavanger, Kr.sand), og det blir snakk om 480.000 kroner rett ut av vinduet for den personen som ikke har foreldrene i ryggen. Samtidig så går den personen uten foreldrene i ryggen, glipp av 4 år med oppgang i boligmarkedet, og der ryker enda et pent 6-sifret beløp.

Altså, fem klare punkter her, ved å ha foreldrene i ryggen sammenlignet med de som ikke har det.

 

 

Anonymkode: 8c867...5b2

[AnonymBruker]

Selvfølgelig så har ikke alle like muligheter. det sier seg selv. Nok av folk som kommer fra ræva familier der de har opplevd litt oppbakking opp gjennom årene. Er ikke like enkelt å studere og ta høyere utdanning når man alltid har stått alene med ale. Det er og blir et klasseskille blant de som har foreldre/familie rundt seg og de som er alene om alt.

Anonymkode: 7db83...dc2