Jeg slår meg ALDRI til ro

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva som egentlig er målet mitt i livet. Jeg tar valg nå som jeg kanskje vil angre på når jeg er godt voksen. Jeg er 30, har jobb, slet på skolen ekstremt, men fullførte. Fikk diagnosen add i voksen alder. Har prøvd å ta høyere studier men det funket ikke. Så jeg måtte ta de jobbene jeg fikk. Stod i det selv om jeg ikke trivdes i alle. Nå har jeg en jobb jeg liker, men jeg kjeder meg. Dagene er for like, og jeg lever et så trygt liv at verden blir skumlere og skumlere igjen. Jeg reiste en del før Covid. Og jeg er i utlandet nå, fordi jeg fikk en jobb for en kort periode. Så skal jeg tilbake til Norge. Det jeg liker med å reise slik til utlandet er at jeg får oppleve noe nytt, møte nye folk, et avbrekk fra det repetetive livet og mer livserfaring. Men dessverre er ikke jobben særlig bra betalt. Så jeg lever på en måte på sparingene. Jobben jeg har dekker boutgiftene, men ikke noe annet. Det er ok, det er noe jeg visste. Nå skal jeg snart til Norge igjen og vet ikke hvor lang tid det vil ta før jeg blir rastløs igjen og vil prøve det samme. Jeg merker jeg ikke lever når jeg skal gå i det repetetive livet. Men skal jeg leve, vil det mest sannsnylig si at jeg ikke kommer til å ha råd til å kjøpe leilighet noen gang. 
Så jeg vet ikke hva jeg skal. Jeg sliter med å innse at livet kun skal være kjedelig. Det virker som vi skal jobbe mye, men ha lite tilbake. Hvis dere skjønner. 

Anonymkode: 93ef1...9c9

[AnonymBruker]

«Når du er godt voksen»?? Det punktet har du nådd, kjære deg.

Anonymkode: 4e517...47c