Reell frykt for mordere

[AnonymBruker]

Ble inspirert av tråden under meg til å ta opp et seriøst problem jeg har. Jeg er livredd for mørket, skogen, og generelt livredd på natta. Jeg har sjuke fantasier oppe i hodet mitt om at noen skal bryte seg inn og myrde meg og de jeg er glad i.

Når jeg ligger alene våken på kvelden/natta så er det ett mareritt. Hvis jeg hører en liten lyd så blir kroppen min lammet og jeg fryser til for å høre ekstra godt etter, eller for å ikke bråke slik at «morderen» kan høre meg.

Jeg var på telttur med klassen en gang, da var vi 30 stk som sov i telt rundt hverandre. Jeg var våken og gråt hver eneste natt fordi jeg så for meg at noen mordere hadde sett oss tidligere på dagen og visste hvor vi var. Så alle lydene jeg hørte trodde jeg var en morder som listet seg innpå teltet mitt. 
 

Bare nå som jeg skriver dette, alene i sengen kl 01 på natten så har jeg en klump i magen og er redd. Dette gjelder forresten kun på kveldstid. På dagen tenker jeg ikke over det og kan ferdes rundt i skoger osv. Håper noen har opplevd noe lignende og kan fortelle meg hva som hjalp for dem😫

Anonymkode: 2a2c6...90c

[AnonymBruker]

Kan legge til at jeg som liten alltid var fascinert av NCIS og lignende, og i voksen alder synes jeg true crime er ganske spennende (ser på det kanskje 1 gang i måneden). Mens jeg ser på er jeg ikke redd, jeg synes bare det er spennende. 

Så det er en veldig rart motpol til min utrolige frykt for mordere. 

Anonymkode: 2a2c6...90c

[AnonymBruker]

.. (jeg fortsetter) ..

Det er altså hver natt så ligger jeg i sengen, stiv av skrekk, og tror at det er noen i huset som er på vei mot meg for å drepe meg. Jeg tørr ikke gå forbi vinduer når det er blitt mørkt ute fordi da er jeg redd for at jeg «tiltrekker» meg noen som er i stand til å drepe.. Altså jeg skjønner hvor syk jeg høres ut, men dette er hver dag, og jeg blir så sliten av det. Sliter med å sove fordi jeg er så redd😫🙋🏻‍♀️

Anonymkode: 2a2c6...90c

[AnonymBruker]

Jeg er mørkredd, så jeg hører lydbok for å roe meg om jeg er ute. Det hjelper også litt å ha med min store hund. Jeg pleide ofte ha mareritt, det hjalp å kjøpe et stort kosedyr å holde rundt når jeg skulle sove. Da var jeg over 30, og samboeren trodde jeg var sprø.

Ellers tenker jeg at de svarene som den andre tråden får, kan være relevante for deg. Ikke tenk det er sjuke tanker, for det er det ikke. For å kunne bekjempe så sterk frykt som du har, tror jeg at man må finne ut årsaken til at du har den. Ellers er det lett å «drukne» i egen frykt. Så jeg anbefaler å snakke med lege og be om å bli henvist til psykolog.

Jeg forstår du har det ille. Jeg greide å skremme vettet av meg selv da jeg leste «Jeg vet hvem du er» av Yrsa Sigurðardottir, da jeg var alene på hytta. Var livredd en morder skulle kikke inn et vindu osv. Men jeg likte boka så godt at jeg fortsatte. Må være forferdelig å ha det slik hele tiden, som jeg hadde det da.

Håper du kan finne en måte å få det bedre på, ikke bær på dette alene ❤️

Anonymkode: 11c0e...8b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er mørkredd, så jeg hører lydbok for å roe meg om jeg er ute. Det hjelper også litt å ha med min store hund. Jeg pleide ofte ha mareritt, det hjalp å kjøpe et stort kosedyr å holde rundt når jeg skulle sove. Da var jeg over 30, og samboeren trodde jeg var sprø.

Ellers tenker jeg at de svarene som den andre tråden får, kan være relevante for deg. Ikke tenk det er sjuke tanker, for det er det ikke. For å kunne bekjempe så sterk frykt som du har, tror jeg at man må finne ut årsaken til at du har den. Ellers er det lett å «drukne» i egen frykt. Så jeg anbefaler å snakke med lege og be om å bli henvist til psykolog.

Jeg forstår du har det ille. Jeg greide å skremme vettet av meg selv da jeg leste «Jeg vet hvem du er» av Yrsa Sigurðardottir, da jeg var alene på hytta. Var livredd en morder skulle kikke inn et vindu osv. Men jeg likte boka så godt at jeg fortsatte. Må være forferdelig å ha det slik hele tiden, som jeg hadde det da.

Håper du kan finne en måte å få det bedre på, ikke bær på dette alene ❤️

Anonymkode: 11c0e...8b2

Svaret ditt fikk meg til å felle en tåre, tusen takk❤️ det er godt å føle seg forstått. Kjæresten min skjønner ikke at det går an og mobber meg litt for det. Men det folk ikke skjønner er at det er reelt. Så derfor føltes det ekstra godt at du viser forståelse! 
 

Å høre på musikk har hjulpet meg noen kvelder, men andre kvelder er jeg så redd for å ikke høre at morderen kommer inn hvis jeg hører på musikk..

 

 

 

Anonymkode: 2a2c6...90c

[Blåjojo]

Har du vurdert å få hjelp hos noen til å takle frykten din? 
Den er jo egentlig veldig urasjonell om man ser på statistikken for mord i Norge, men samtidig høyst reell for deg, og sikkert ganske hemmende kan jeg tenke meg til.

[AnonymBruker]

Reell frykt står det, men jeg ville heller kalt dette angst.

Hadde noen blitt drept i nærheten av der du bor, drapsmannen på frifot, gjentakelsesfaren er stor og det er sannsynlig at han slår til mot tilfeldige.. Da er det mer reell frykt.

Anonymkode: 0567d...d4a

[AnonymBruker]

Jeg var redd for slik som liten. Jeg kunne også bli stiv av skrekk midt på lyse dagen i hagen til bestemor eller mamma eller hvem som helst når jeg var ute og lekte fordi jeg så for meg at Hufsa stod der. 
Har også vært redd når jeg har våknet om nettene noen ganger. Men har det ikke så ille som deg og har aldri vært redd  når jeg har vært sammen med andre. 

Derimot er jeg noen ganger litt redd for folk som mangler noe jeg har. Feks blir missunnelig på at jeg er slank, og kanskje kan finne på å forfølge meg eller prøve å skade meg så livet mitt ikke skal være så «perfekt». Ble mobbet i barn og ungdomstiden og det ble mye verre da jeg fikk oppmerksomhet fra skolens populære gutter (uten at jeg la opp til det) og de populære jentene ble verre og verre mot meg. Har liksom alltid vært litt redd for folk som føler seg «dårligere enn meg» og altid trodd at det er baktanker der om de liksom blir venner med meg. 

Anonymkode: 35a43...94e