Prosessen med å få innvilget ks grunnet fødselsangst

[AnonymBruker]

Hvem kontakter jeg? Kan jeg ringe sykehuset å snakke med de, eller går jeg via fastlege eller jordmor? 

Anonymkode: 6802d...4e9

[AnonymBruker]

Jeg ble henvist av fastlegen. Vet ikke om jordmor henviser, men regner med det - siden både jordmor og fastlege kan ha alle kontrollene. 

Anonymkode: a52eb...73c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ble henvist av fastlegen. Vet ikke om jordmor henviser, men regner med det - siden både jordmor og fastlege kan ha alle kontrollene. 

Anonymkode: a52eb...73c

Da prøver jeg fastlege først. Var det en lang prosess å få det innvilget? 

Anonymkode: 6802d...4e9

[AnonymBruker]

Det avgjørende er å få snakket med overlege på føde/kvinneklinikk.

Du vil først tilbys samtale med jordmor. Det er til dels meningsløst. Hun har ikke myndighet til å avgjøre og fremstår ofte med en agenda om å overtale til vaginal forløsning mer enn å faktisk lytte til pasienten.

Anonymkode: bf656...bf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det avgjørende er å få snakket med overlege på føde/kvinneklinikk.

Du vil først tilbys samtale med jordmor. Det er til dels meningsløst. Hun har ikke myndighet til å avgjøre og fremstår ofte med en agenda om å overtale til vaginal forløsning mer enn å faktisk lytte til pasienten.

Anonymkode: bf656...bf0

Får man samtale med overlege etter samtale med jordmor? Jeg har egentlig lyst å prøve å føde vaginalt, men kunne ha mulighet for planlagt ks om panikken blir helt ødeleggende før termin. 

Anonymkode: 6802d...4e9

[AnonymBruker]

Jeg er motsatt, jeg kunne aldri tenke meg å bli skåret opp på magen, men om det skjer jeg må ha hastekeisersnitt så hadde jeg ikke løpt fra sykehuset heller. Si fra til jordmor at du vil snakke om fødsel og hun setter av en hel time neste kontroll, jeg er selv gravid med nr 3, anbefaler epidural, det er himmelen😊 og ja du kan gå og stå fordet, også etter fødselen når du blir sendt til å dusje

Anonymkode: 1b955...7ca

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Da prøver jeg fastlege først. Var det en lang prosess å få det innvilget? 

Anonymkode: 6802d...4e9

Nei, var kun hos fastlege og til en samtale med overlege på sykehuset. Det skal sies at jeg var svært sent ute og det var ikke tid til mer. Vet ikke om det  ellers er vanlig med jordmor først. Opplevde samtalen med overlegen på sykehuset litt sånn at det var en komponent med forsøk på overtaling til vaginal fødsel, uten at jeg ble overbevist. Følte derfor at jeg måtte gå fra å stille spørsmål til å si at jeg hadde bestemt meg for keisersnitt. 

Jeg var som deg, litt usikker på ks - men samtidig sikker på at jeg trengte noe annnet enn standard fødselsoppfølging. Det endte med keisersnitt for min del, og det gikk utmerket, så angrer ikke.

Men jeg valgte etter å ha fått innvilget ks på sykehuset (riksen) å gå til han som stadig uttaler seg i media om fødselsangst, på privatklinikken hans. Det var skikkelig bra! (Men dyrt.) Han virket ærlig på hva man kunne forvente og hadde masse forslag på hvordan vi kunne legge en plan for at jeg skulle tørre en vaginal fødsel. Inkludert bra smertelindring og mulighet for å i stedet få keisersnitt underveis i fødsel dersom det så ut til at fødselen ville bli langvarig - og han sa det gikk an å få estimert størrelsen på babyen i forkant slik at jeg kunne være sikker på at jeg hadde gode sjanser for en bra fødsel osv. Ut i fra det han sa bestemte jeg meg hvertfall for å prøve å føde vaginalt dersom fødselen startet før planlagt keisersnitt. 

Hvis du faktisk er usikker, og har råd, kan jeg hvertfall anbefale å snakke med ham om fødselsplan. Dersom jeg hadde hatt noe komplikasjoner til keisersnittet, så tror jeg kanskje at jeg hadde angret på å ikke begynne prosessen tidligere og å ta enda en time med ham for å lage bra plan for å forsøke vaginalt. 

 

Anonymkode: a52eb...73c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Nei, var kun hos fastlege og til en samtale med overlege på sykehuset. Det skal sies at jeg var svært sent ute og det var ikke tid til mer. Vet ikke om det  ellers er vanlig med jordmor først. Opplevde samtalen med overlegen på sykehuset litt sånn at det var en komponent med forsøk på overtaling til vaginal fødsel, uten at jeg ble overbevist. Følte derfor at jeg måtte gå fra å stille spørsmål til å si at jeg hadde bestemt meg for keisersnitt. 

Jeg var som deg, litt usikker på ks - men samtidig sikker på at jeg trengte noe annnet enn standard fødselsoppfølging. Det endte med keisersnitt for min del, og det gikk utmerket, så angrer ikke.

Men jeg valgte etter å ha fått innvilget ks på sykehuset (riksen) å gå til han som stadig uttaler seg i media om fødselsangst, på privatklinikken hans. Det var skikkelig bra! (Men dyrt.) Han virket ærlig på hva man kunne forvente og hadde masse forslag på hvordan vi kunne legge en plan for at jeg skulle tørre en vaginal fødsel. Inkludert bra smertelindring og mulighet for å i stedet få keisersnitt underveis i fødsel dersom det så ut til at fødselen ville bli langvarig - og han sa det gikk an å få estimert størrelsen på babyen i forkant slik at jeg kunne være sikker på at jeg hadde gode sjanser for en bra fødsel osv. Ut i fra det han sa bestemte jeg meg hvertfall for å prøve å føde vaginalt dersom fødselen startet før planlagt keisersnitt. 

Hvis du faktisk er usikker, og har råd, kan jeg hvertfall anbefale å snakke med ham om fødselsplan. Dersom jeg hadde hatt noe komplikasjoner til keisersnittet, så tror jeg kanskje at jeg hadde angret på å ikke begynne prosessen tidligere og å ta enda en time med ham for å lage bra plan for å forsøke vaginalt også senere (keisersnittsdato kom før fødselen begynte). Det gikk forøvig også an å planlegge igangsetting, men jeg kom liksom ikke helt dit mentalt. 

 

Anonymkode: a52eb...73c

 

Anonymkode: a52eb...73c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det avgjørende er å få snakket med overlege på føde/kvinneklinikk.

Du vil først tilbys samtale med jordmor. Det er til dels meningsløst. Hun har ikke myndighet til å avgjøre og fremstår ofte med en agenda om å overtale til vaginal forløsning mer enn å faktisk lytte til pasienten.

Anonymkode: bf656...bf0

Ja, det er sånn det funker. Delvis fordi jordmødrene faktisk får endel til å ombestemme seg, og delvis for å kartlegge situasjonen før du får time hos overlegen. Noen steder tror jeg overlegen ikke bestemmer alene heller, men at dette til syvende og sist blir bestemt av et team med leger. 
Men still med et åpent sinn. Det er krevende å måtte grave i det man er redd for, men på lang sikt var det veldig bra for meg å få hjelp til å takle angsten. 

Anonymkode: 18257...938

[AnonymBruker]

Jeg dro til fastlegen som sendte henvisning til føden. Der fikk jeg time hos overlegen som bare ville høre om jeg hadde satt meg inn i alle sider med ks. Så fikk jeg dato.

Ingen samtale med jm eller forsøk på overtalelse.

Anonymkode: 6ff41...c4a

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg dro til fastlegen som sendte henvisning til føden. Der fikk jeg time hos overlegen som bare ville høre om jeg hadde satt meg inn i alle sider med ks. Så fikk jeg dato.

Ingen samtale med jm eller forsøk på overtalelse.

Anonymkode: 6ff41...c4a

Hvilket sykehus var du på? 

Anonymkode: a52eb...73c

[AnonymBruker]

Takk for god informasjon og svar fra alle. Bør jeg slik jeg forstår nærmest «kreve» ett keisersnitt og ikke si at jeg ønsker dette som ett alternativ nr 2 om jeg får panikk? 
 

Grunnen til at jeg muligens ønsker ks er pga jeg før har slitt med panikkanfall, på ett stadium der det ødelagte livet mitt totalt. Jeg klarte ikke være alene, sove alene, bo alene og mistet venner da jeg isolerte meg selv i over 2 år. Jeg er livredd at fødsel og det å miste kontroll skal utløse samme angsten og ødelegge livet mitt på nytt, selv om dette er lenge siden. Vet ikke om det er godt nok grunnlag? Jeg er i hovedsak innstilt på vaginal fødsel men merker at jeg har mye angst rundt dette. Noen dager gråter jeg, blir kvalm, tenker på dette fra jeg står opp til jeg legger meg. 
 

Har også en samboer som absolutt ikke vil jeg skal ta ks, og føler meg teit som ønsker dette. Likevel er jeg redd for at psyken min skal bli ødelagt av fødsel når jeg skal være en mor til ett lite barn.

Anonymkode: 6802d...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er motsatt, jeg kunne aldri tenke meg å bli skåret opp på magen, men om det skjer jeg må ha hastekeisersnitt så hadde jeg ikke løpt fra sykehuset heller. Si fra til jordmor at du vil snakke om fødsel og hun setter av en hel time neste kontroll, jeg er selv gravid med nr 3, anbefaler epidural, det er himmelen😊 og ja du kan gå og stå fordet, også etter fødselen når du blir sendt til å dusje

Anonymkode: 1b955...7ca

Hvordan opplevde du det med epidural? Er det slik at denne virker frem til man skal presse ut barnet? Er redd den skal stoppe opp fødsel eksempel, men skal ha det uansett om jeg bestemmer meg for vaginalt ☺️

Anonymkode: 6802d...4e9

[AnonymBruker]

Gode gud, men unger skal du altså ha.... 🤯

Anonymkode: 133db...804

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gode gud, men unger skal du altså ha.... 🤯

Anonymkode: 133db...804

Hvorfor kan jeg ikke ha barn? Det er over 10 år siden denne angsten, og ikke noe jeg har vært plaget med. Jeg har en masterutdanning, god økonomi, stabilt forhold og masse kjærlighet og omsorg å gi. Kan jeg ikke få barn fordi jeg er redd at fødsel skal trigge denne angsten? Håper ikke du har barn selv med den holdningen der. 

Anonymkode: 6802d...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for god informasjon og svar fra alle. Bør jeg slik jeg forstår nærmest «kreve» ett keisersnitt og ikke si at jeg ønsker dette som ett alternativ nr 2 om jeg får panikk? 
 

Grunnen til at jeg muligens ønsker ks er pga jeg før har slitt med panikkanfall, på ett stadium der det ødelagte livet mitt totalt. Jeg klarte ikke være alene, sove alene, bo alene og mistet venner da jeg isolerte meg selv i over 2 år. Jeg er livredd at fødsel og det å miste kontroll skal utløse samme angsten og ødelegge livet mitt på nytt, selv om dette er lenge siden. Vet ikke om det er godt nok grunnlag? Jeg er i hovedsak innstilt på vaginal fødsel men merker at jeg har mye angst rundt dette. Noen dager gråter jeg, blir kvalm, tenker på dette fra jeg står opp til jeg legger meg. 
 

Har også en samboer som absolutt ikke vil jeg skal ta ks, og føler meg teit som ønsker dette. Likevel er jeg redd for at psyken min skal bli ødelagt av fødsel når jeg skal være en mor til ett lite barn.

Anonymkode: 6802d...4e9

Nei, du bør ikke «kreve» keisersnitt, for det kan du ikke. Du bør være ærlig, det er slik de best kan hjelpe deg. 

Anonymkode: 18257...938

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for god informasjon og svar fra alle. Bør jeg slik jeg forstår nærmest «kreve» ett keisersnitt og ikke si at jeg ønsker dette som ett alternativ nr 2 om jeg får panikk? 
 

Grunnen til at jeg muligens ønsker ks er pga jeg før har slitt med panikkanfall, på ett stadium der det ødelagte livet mitt totalt. Jeg klarte ikke være alene, sove alene, bo alene og mistet venner da jeg isolerte meg selv i over 2 år. Jeg er livredd at fødsel og det å miste kontroll skal utløse samme angsten og ødelegge livet mitt på nytt, selv om dette er lenge siden. Vet ikke om det er godt nok grunnlag? Jeg er i hovedsak innstilt på vaginal fødsel men merker at jeg har mye angst rundt dette. Noen dager gråter jeg, blir kvalm, tenker på dette fra jeg står opp til jeg legger meg. 
 

Har også en samboer som absolutt ikke vil jeg skal ta ks, og føler meg teit som ønsker dette. Likevel er jeg redd for at psyken min skal bli ødelagt av fødsel når jeg skal være en mor til ett lite barn.

Anonymkode: 6802d...4e9

Hvis det er en situasjon du mister kontroll i, så er det jo keisersnitt?

Jeg endte opp med katastrofesituasjon med nr 3, og det var altså så jævlig, hadde alvorlig dødsangst i mange år etterpå. Kan fortsatt våkne opp i panikk.

Anonymkode: 4a1ff...df6

[AnonymBruker]

*mente å skrive akutt keisersnitt.

Anonymkode: 4a1ff...df6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis det er en situasjon du mister kontroll i, så er det jo keisersnitt?

Jeg endte opp med katastrofesituasjon med nr 3, og det var altså så jævlig, hadde alvorlig dødsangst i mange år etterpå. Kan fortsatt våkne opp i panikk.

Anonymkode: 4a1ff...df6

Ja det kan jeg forstå er en grusom opplevelse. Slik jeg har forstått det er det likevel ganske stor forskjell på hastekeisersnitt og planlagt keisersnitt? Jeg har operert før og føler meg trygg rundt dette

Anonymkode: 6802d...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for god informasjon og svar fra alle. Bør jeg slik jeg forstår nærmest «kreve» ett keisersnitt og ikke si at jeg ønsker dette som ett alternativ nr 2 om jeg får panikk? 
 

Grunnen til at jeg muligens ønsker ks er pga jeg før har slitt med panikkanfall, på ett stadium der det ødelagte livet mitt totalt. Jeg klarte ikke være alene, sove alene, bo alene og mistet venner da jeg isolerte meg selv i over 2 år. Jeg er livredd at fødsel og det å miste kontroll skal utløse samme angsten og ødelegge livet mitt på nytt, selv om dette er lenge siden. Vet ikke om det er godt nok grunnlag? Jeg er i hovedsak innstilt på vaginal fødsel men merker at jeg har mye angst rundt dette. Noen dager gråter jeg, blir kvalm, tenker på dette fra jeg står opp til jeg legger meg. 
 

Har også en samboer som absolutt ikke vil jeg skal ta ks, og føler meg teit som ønsker dette. Likevel er jeg redd for at psyken min skal bli ødelagt av fødsel når jeg skal være en mor til ett lite barn.

Anonymkode: 6802d...4e9

Jeg ser mange er redde for nettopp dette. Jeg har en mislykket fødsel og tre keisersnitt (hvorav étt hastekeisersnitt) bak meg. Og det kan jeg i alle fall si, at med keisersnitt har du ingen som helst kontroll. Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men det er sånn det er. Når du tar keisersnitt kan du selv ikke gjøre noe som helst, alt blir styrt av folk rundt deg, og du har liten eller ingen mulighet til å komme end egne ønsker. Med en vaginal fødsel har du faktisk større mulighet til å påvirke selv: Smertelindring, badekar, fødestilling +++. Og hvis du har hatt samtaler i forkant hvor det er vurdert keisersnitt og du går for vaginal likevel, vil de strekke seg langt for deg og for å oppfylle alle ønskene dine. En god epidural er gull!! 

Anonymkode: 18257...938