Føler han er avhengig av meg- Hvordan si ifra?

[AnonymBruker]

 

 

Dette ble veldig langt, veldig takknemlig om noen av dere orker å lese og gi meg noen innspill.

Kanskje noen har vært i samme situasjon og har noen råd eller tanker å dele?

Litt bakgrunn:Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 2 år. Da vi møttes var jeg i en livskrise, det var en situasjon som hadde vart i noen år, men toppet seg rett før jeg møtte han.

Jeg var samtidig veldig innstilt på å jobbe med meg selv, krisen, eller bunnpunktet gjorde at jeg endelig kjente motivasjon og håp om å bli bedre. Jeg har kptsd, som jeg inntil noen få år siden hadde holdt under kontroll, og egentlig har trodd det har vært depresjon/angst før det eskalerte.

 

Kjæresten min på sin siden har jobb, hus, alt på stell økonomisk og jeg oppfattet at han var på et godt sted.

Jeg innså tidlig at dette forholdet, eller noe forhold over hodet blir for mye for meg. Jeg er veldig avhengig av alenetid, for mye tid sammen med andre føler jeg de "spiser" meg opp, selvom det er meg selv som hele tiden overtilpasser meg. Dette er nesten uavhengig av hvem jeg er sammen med, eller tilbringer tid med.

Kjæresten min er en fantastisk mann, han er omsorgsfull, oppmerksom, gir komplementer og gaver, vet ikke hva godt han skal gjøre for meg. Det eneste han IKKE gjør, og det jeg føler jeg desperat trenger er å leve sitt eget liv. Han er ikke interessert i å tilbringe tid med venner, ingen hobbyer, han har omtrent 0 sosial kontakt, til tross for tilbud fra både venner og familie. Han er veldig "populær" om man kan kalle det det, men vil ikke. 

 

Jeg sliter veldig med å det, føler han hele tiden sitter å venter på meg, slik at jeg slapper ikke av når jeg er alene engang.  Når vi ikke er sammen hagler det med meldinger, sms, snap, messenger, nesten som om han har en eller annen form for seperasjonsangst.

Jeg kjenner meg litt igjen i ham fra tidligere forhold, og har veldig vondt av ham, jeg aner ikke hvordan jeg skal ta det opp uten at han føler seg "liten". Han har ellers ingen problem med å innrømme feil og ta ansvar dersom det er konflikt, men slike ting, som går på selvfølelse (tror jeg) er han fryktelig var for.

Noen som har hatt lignende problemer og klart p løse det? Hvordan gå frem for å åpne for å snakke om det uten at han går i skyttergraven? 

Å snakke om egen erfaring i tidligere forhold er ikke et alternativ da han sliter med å akseptere fortid (han forstår det er hans problem og jeg vet han jobber hardt med seg selv)

 

Jeg føler ikke jeg får konsentrert meg om meg, og føler meg ofte egoistisk, som er realiteten, men jeg må jo det for p bli bra igjen.

Har virkelig ikke lyst å gjøre det slutt siden han er en fantastisk mann og menneske på så mange områder.  Sammen med ham har jeg gjort ting jeg aldri før har turd å gjøre, jeg har mye mindre skamfølelse feks, noe jeg har slitt med. Han er stolt av meg og ikke redd for å vise det, altså, den perfekte kjæreste egentlig, og jeg ønsker virkelig å løse det 

 

Vi er begge voksne, har voksne barn, og en spesiell eller litt tung baggasje, han er imidlertid kommet tilsynelatende mye lengre enn meg. 

 

Anonymkode: baa50...a3d

[AnonymBruker]

Du trenger ikke respondere på ethvert pip han sender til deg med en gang, du bestemmer når du svarer. Om han reagerer på at du er tregere på å svare har dere et godt utgangspunkt for en konstruktiv samtale.

Det konstruktive går ut vinduet om du lar være å respondere, så ikke gjør det.  

Det er også helt ok å si at "i kveld har jeg behov for å legge fra meg telefonen, jeg ringer deg klokka ti for å si god natt". 

Anonymkode: dcb85...e16

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det ?

Anonymkode: 9dc85...b2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.10.2022 den 21.57):

Har virkelig ikke lyst å gjøre det slutt siden han er en fantastisk mann og menneske på så mange områder.  Sammen med ham har jeg gjort ting jeg aldri før har turd å gjøre, jeg har mye mindre skamfølelse feks, noe jeg har slitt med. Han er stolt av meg og ikke redd for å vise det, altså, den perfekte kjæreste egentlig, og jeg ønsker virkelig å løse det 

Si dette! At du elsker ham og ønsker å være sammen med ham men du trenger også egentid. At det ikke handler om at du ikke ønsker å være med ham eller høre fra ham, det handler om deg og dine behov for å være i eget selskap. Alle trenger det innimellom, så lenge du forklarer ham at dette handler om deg, ikke ham, så burde det går helt fint. Det er ikke egoistisk å ha behov for å være alene innimellom selv om man elsker kjæresten sin. Jeg har vært i hans sko, min kjæreste turte heller ikke å si det til meg før jeg "tvang" det ut av ham. Han var livredd for å si det til meg fordi han var redd for at jeg skulle gå fra ham om han sa det. Selvfølgelig gjorde jeg ikke det, jeg var bare glad for at han endelig klarte å uttrykke behovene sine slik at det ikke ender opp med at han går fra meg fordi han føler at det blir for intenst 🙂 Om han ikke har forståelse for at du trenger alenetid innimellom, tenker jeg at det er et rødt flagg...

Anonymkode: df4e5...71d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Si dette! At du elsker ham og ønsker å være sammen med ham men du trenger også egentid. At det ikke handler om at du ikke ønsker å være med ham eller høre fra ham, det handler om deg og dine behov for å være i eget selskap. Alle trenger det innimellom, så lenge du forklarer ham at dette handler om deg, ikke ham, så burde det går helt fint. Det er ikke egoistisk å ha behov for å være alene innimellom selv om man elsker kjæresten sin. Jeg har vært i hans sko, min kjæreste turte heller ikke å si det til meg før jeg "tvang" det ut av ham. Han var livredd for å si det til meg fordi han var redd for at jeg skulle gå fra ham om han sa det. Selvfølgelig gjorde jeg ikke det, jeg var bare glad for at han endelig klarte å uttrykke behovene sine slik at det ikke ender opp med at han går fra meg fordi han føler at det blir for intenst 🙂 Om han ikke har forståelse for at du trenger alenetid innimellom, tenker jeg at det er et rødt flagg...

Anonymkode: df4e5...71d

Litt sent å komme med råd etter to år?

Anonymkode: 23049...e0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Litt sent å komme med råd etter to år?

Anonymkode: 23049...e0c

Hadde ikke svart om jeg så at tråden var gammel😆 Rådet står uansett 😛 

Anonymkode: df4e5...71d