Dere som jevnlig er alene med barn og blir syke selv

[AnonymBruker]

Hvordan gjør dere det? 
 

Jeg har to små barn som enda ikke sover natta gjennom, og ligger her med nesten 40 i feber helt utslått. Jeg har noen backup-familier som barna kjenner godt, men begge har fått omgangssyke i hus. Det kommer besteforeldre, men de har lang reisevei og andre forpliktelser, så kan ikke være her på timen, liksom. På grunn av reisevei har de heller ikke hatt dem på overnatting, så nettene må jeg ta selv. 
 

Dere som er jevnlig alene med barn, må jo ha vært i denne situasjonen noen ganger. Hvordan klarer dere det?

Mannen er på jobb i Australia, så det er ikke barebare å sette seg på et fly. 

Anonymkode: 4432e...2e0

[AnonymBruker]

Jeg har bokstavelig talt krøpet over gulvet for å vekke barn og få dem på skolen. Jeg har også våknet opp med over 40 i feber og funnet et utgrått barn i tissevåt bleie ved siden av meg. Har nok forsøkt å få liv i meg. 

Jeg hadde foreldre som trådte til som regel, men selv om far var soldat i utlandet fikk ikke besteforeldrene overta hans rettigheter til å trå til ved sykt barn/mor. Et hull i velferdsstaten mener jeg, når far på ingen måte kan stille opp. Mine foreldre var i jobb, og kunne derfor ikke hjelpe i arbeidstiden. 

Anonymkode: 3bbdb...187

[AnonymBruker]

Jeg er helt alene med barn, hele tiden. Og man må bare stå i det, bite i seg at man er helt utslått selv, steindårlig og omtrent ikke fungerer. Man må mobilisere det lille man har av energi for barna sine. Og trøste seg med at det blir bedre når jo eldre og mer selvstendig de blir😊

Anonymkode: 125d1...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvordan gjør dere det? 
 

Jeg har to små barn som enda ikke sover natta gjennom, og ligger her med nesten 40 i feber helt utslått. Jeg har noen backup-familier som barna kjenner godt, men begge har fått omgangssyke i hus. Det kommer besteforeldre, men de har lang reisevei og andre forpliktelser, så kan ikke være her på timen, liksom. På grunn av reisevei har de heller ikke hatt dem på overnatting, så nettene må jeg ta selv. 
 

Dere som er jevnlig alene med barn, må jo ha vært i denne situasjonen noen ganger. Hvordan klarer dere det?

Mannen er på jobb i Australia, så det er ikke barebare å sette seg på et fly. 

Anonymkode: 4432e...2e0

Du får ta noen Paracet. Man klarer det man må. Hva er alternativet? Ringe bv? 

Anonymkode: 8968d...481

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er helt alene med barn, hele tiden. Og man må bare stå i det, bite i seg at man er helt utslått selv, steindårlig og omtrent ikke fungerer. Man må mobilisere det lille man har av energi for barna sine. Og trøste seg med at det blir bedre når jo eldre og mer selvstendig de blir😊

Anonymkode: 125d1...992

Jeg tenkte jo selvfølgelig på dere også, som alltid er alene

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har bokstavelig talt krøpet over gulvet for å vekke barn og få dem på skolen. Jeg har også våknet opp med over 40 i feber og funnet et utgrått barn i tissevåt bleie ved siden av meg. Har nok forsøkt å få liv i meg. 

Jeg hadde foreldre som trådte til som regel, men selv om far var soldat i utlandet fikk ikke besteforeldrene overta hans rettigheter til å trå til ved sykt barn/mor. Et hull i velferdsstaten mener jeg, når far på ingen måte kan stille opp. Mine foreldre var i jobb, og kunne derfor ikke hjelpe i arbeidstiden. 

Anonymkode: 3bbdb...187

huff, det kan ikke ha vært en god følelse. 
 

-ts

Anonymkode: 4432e...2e0

[AnonymBruker]

Er mye alene med barn, og ja.. hva gjør man.. gir iPad og teller timer til de skal sove. Lager enkle middager. Ingen sover gjennom natta her enda heller, så jeg er sjeleglad når jeg får de avgårde i barnehagen om morgenen.

Anonymkode: fc0b7...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvordan gjør dere det? 
 

Jeg har to små barn som enda ikke sover natta gjennom, og ligger her med nesten 40 i feber helt utslått. Jeg har noen backup-familier som barna kjenner godt, men begge har fått omgangssyke i hus. Det kommer besteforeldre, men de har lang reisevei og andre forpliktelser, så kan ikke være her på timen, liksom. På grunn av reisevei har de heller ikke hatt dem på overnatting, så nettene må jeg ta selv. 
 

Dere som er jevnlig alene med barn, må jo ha vært i denne situasjonen noen ganger. Hvordan klarer dere det?

Mannen er på jobb i Australia, så det er ikke barebare å sette seg på et fly. 

Anonymkode: 4432e...2e0

Du holder ut og gjør det du må. Det får bli litt mer skjerm enn vanlig. Bestiller mat på døren. Og vil jo selvfølgelig ikke at eldre eller andre skal bli syke og. Mann som jobber mye vekke og ikke mulighet for barnepass. Da skal det være pga at jeg må på sykehus og virkelig krise. 

Det er tungt når det står på men du klarer det. Er du for syk må du søke hjelp.

Anonymkode: 47115...486

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du får ta noen Paracet. Man klarer det man må. Hva er alternativet? Ringe bv? 

Anonymkode: 8968d...481

Klarer det jo, samler krefter når de sover eller er i barnehagen, prøver å skifte på ettåringen som nekter å ligge/sitte/stå i ro uten å kaste opp av utmattelse, og knasker både Paracet og antibiotika, og håper det blir raskt bedre, men når man ligger og gruer seg til natta og venter på at feberen kanskje skal bikke 39 så jeg får sove, er det fint å høre andres erfaringer  hva er det som hjelper dem å komme igjennom slike dager?

-ts

Anonymkode: 4432e...2e0

[AnonymBruker]

Vil bare legge igjen en kommentar om at jeg blir ganske stolt av å være kvinne/mor når jeg leser svarene her. Vi er ganske fantastiske, selv når vi er nede for telling 💪🏻

Anonymkode: 6fe10...a22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vil bare legge igjen en kommentar om at jeg blir ganske stolt av å være kvinne/mor når jeg leser svarene her. Vi er ganske fantastiske, selv når vi er nede for telling 💪🏻

Anonymkode: 6fe10...a22

Og ikke for å glemme de fantastiske fedrene som også står i samme situasjon 🥰

Anonymkode: 4432e...2e0

[AnonymBruker]

Alltid alene, må liksom bare klare det på et vis? Har sittet på badet og kastet opp, så krabbet inn på rommet til 3-åringen for å lese og legge, så tilbake for å kaste opp. Det er det absolutt verste med å være alene, de gangene man er skikkelig syk. 

Håper du friskner til fort ❤️

Anonymkode: 39b39...b51

[AnonymBruker]

Jeg har vært ganske så overrasket over meg selv de gangene jeg har vært nede for telling. Etter jeg ble alenefar så har jeg rett og slett ikke hatt tid til å være så syk at jeg ikke kan ta vare på barnet mitt. Det hentes noen krefter fra et mystisk sted... 

Anonymkode: ec66c...494

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det er par ganger nå, mannen jobber skift offshore, og hver gang jeg blir syk, er han på jobb, føles det som.

Paracet, nespsray, evt annen medisin, bestille mat hjem eller leve på toast, Tv (videoer av av fisker med beroligende musikk til på YouTube står på i bakgrunnen). Å tenke at «i morra er jeg nok litt bedre» og litt galgenhumor når en kryper bort til spybøtta. Det hjelper også mye å ha en partner selv om han er borte på jobb, at han vet hvordan jeg har det og sender sympati på Messenger.

 

Anonymkode: fe0f7...c03

[AnonymBruker]

Paracet og mye skjermtid da jeg hadde korona. Får ellers hjelp fra slekta når jeg er syk (er ikke ofte syk, og har ikke hatt omgangssyke enda utrolig nok)

Anonymkode: cf393...866

[AnonymBruker]

Skjønner at det er dritt. Opplevd det mange ganger da jeg er 100% alene med barn. Men man kan liksom ikke legge seg ned. Blir enkle løsninger med mat og aktiviteter. Så biter man tennene sammen og gjør det man må. Man har ikke noe valg

Anonymkode: a5855...515

[AnonymBruker]

Jeg tar ibux og paracet også slår jeg på TVen barnet sitter enten på sofaen sammen med meg eller alene så jeg kan ligge litt å slappe av. 

Prøve å komme deg gjennom dagen så blir det nok bedre. god bedring.

Anonymkode: c2541...1c9

[AnonymBruker]

Jeg er mye alene, da far jobber med langtransport og er ofte langt av sted på jobb. Begge mine foreldre er døde, far sine er bosatt i utlandet. Eneste avlastningen jeg har er barnehagen. Gutten vår er straks 3 år og har aldri hatt omgangssyke, men vet jo at det skjer engang og fy jeg gruer meg, særlig da jeg har emetofobi.

Men noen tips når det gjelder sykdom:

 

* Har en iPad liggende som barnet bare får bruke i slike tilfeller der jeg er ødelagt selv, fordi da er han ikke allerede lei av den enn om han hadde fått den ofte

*Bestille mat på døra, både takeaway og dagligvarer

* Tisselaken fra apoteket er lurt å ha liggende i tilfelle, så slipper man å bruke opp håndklær

* Lar barnet spise/drikke omtrent det han har lyst på, få restriksjoner bare for å få i dem noe og gjøre det enkelt for meg selv.

Anonymkode: 6c6d3...9dd

[AnonymBruker]

Takk for gode ord og tips, og dere som er alene 100% eller med partner som er mye mer borte enn mannen min: dere er rå! Jeg har tenkt det før, men etter denne runden har jeg fått enda større omtanke. Jeg har tenkt at det blir hardt om jeg blir syk, men er noe med å oppleve det. 
Jeg er heldig og har familie som ønsker å stille opp, problemet er at vi ikke bor i nærheten. Mathandling har blitt fiksa av gode naboer og venner, ungene fikk heldigvis være i barnehagen selvom jeg jeg hadde satt opp fri, så utfordringen min har å få dem opp og i barnehagen uten å svime av eller kaste opp av utmattelse, ettermiddager med slitne barn og netter med oppstykka søvn. Heldigvis virka antibiotikaen fort, så feberen holder seg under 39 og ting ordna seg raskere enn antatt, så i dag dukka både faren min og svigermor opp og tar seg av det de kan med barna og matlaging. 
Akkurat nå skjønner jeg ikke hvorfor det så så mørkt ut i går, men det viser vel bare hvor fort det snur. 
 

-ts

Anonymkode: 4432e...2e0

[AnonymBruker]

Man klarer det man må klare. Sånn er det å være alene med barn. Jeg har vært 100% alene med barn i mange år. Klart meg gjennom masse sykdom og to store ryggoperasjoner uten å ha hjelp. Du har tross alt en mann som kommer tilbake, så du får bare holde ut som oss alenemødre 😅

Anonymkode: 92136...365

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Man klarer det man må klare. Sånn er det å være alene med barn. Jeg har vært 100% alene med barn i mange år. Klart meg gjennom masse sykdom og to store ryggoperasjoner uten å ha hjelp. Du har tross alt en mann som kommer tilbake, så du får bare holde ut som oss alenemødre 😅

Anonymkode: 92136...365

Hvorfor nødvendig å legge til den kommentaren? For å si at hun ikke har det så ille som andre? 

Anonymkode: 04f6a...397