Sosial angst

[Mildys]

Jeg har mann, barn, flere venninner, og går på 2 fritidsaktiviteter for å øve meg på å snakke med folk. Mulighetene er der for å klare det men jeg kommer meg ikke ut av sosial angsten. Vil tilbake til å kun være sjenert. Det har jeg alltid vært og det er en del av personligheten jeg ikke kan bli kvitt. Jeg vet ikke hva jeg skal si til folk og jeg føler at jeg har glemt ut hva det er vanlig å snakke om. Som sjenert hadde jeg mye på hjertet som jeg presset meg til å si. Sosial angsten gjør at jeg ikke får opp noe i hodet av hva jeg skal si. Jeg er helt tom. Jeg fikk høre at jeg er "for frisk" til psykolog. Hva i all verden gjør jeg med mitt problem? Og hva snakker folk om?

[Snickersogtwist]

Før temaet til noe du er trygg på, noe du er komfortabel med å snakke om og kan ta plass i. Det kan være hva som heldt: barn, dyr, bolig, hobby, jobb etc. men helst noe du har tilfelles med motparten. Da reduseres stresset og samtalen flyter lettere da inputen kommer naturlig og gi deg mens leken er god. Jo flere positive opplevelser du har, jo tryggere blir du og sosialisering blir en mer positivt opplevelse. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i å være «tom» og ikke ha noe å si. Men jo mer du er rundt folk, jo lettere blir det. I de periodene jeg slet med angst, hjalp det å være ut i en jobb hvor jeg måtte være sosial. 

Nå jobber jeg ikke og kjenner igjen på at det er vanskelig å sosialisere med folk. Håper du får hjelp 🙏🏼

Anonymkode: dfcfd...5ca

[AnonymBruker]

Mildys skrev (21 timer siden):

Jeg har mann, barn, flere venninner, og går på 2 fritidsaktiviteter for å øve meg på å snakke med folk. Mulighetene er der for å klare det men jeg kommer meg ikke ut av sosial angsten. Vil tilbake til å kun være sjenert. Det har jeg alltid vært og det er en del av personligheten jeg ikke kan bli kvitt. Jeg vet ikke hva jeg skal si til folk og jeg føler at jeg har glemt ut hva det er vanlig å snakke om. Som sjenert hadde jeg mye på hjertet som jeg presset meg til å si. Sosial angsten gjør at jeg ikke får opp noe i hodet av hva jeg skal si. Jeg er helt tom. Jeg fikk høre at jeg er "for frisk" til psykolog. Hva i all verden gjør jeg med mitt problem? Og hva snakker folk om?

I og med du har diagnosen sosial angst så vil du også kunne få profesjonell hjelp til å takle dette. Kan du ikke få hjelp av den som utredet deg? 

Anonymkode: 9d3fe...0dc

[AnonymBruker]

Mildys skrev (På 5.10.2022 den 14.34):

Jeg har mann, barn, flere venninner, og går på 2 fritidsaktiviteter for å øve meg på å snakke med folk. Mulighetene er der for å klare det men jeg kommer meg ikke ut av sosial angsten. Vil tilbake til å kun være sjenert. Det har jeg alltid vært og det er en del av personligheten jeg ikke kan bli kvitt. Jeg vet ikke hva jeg skal si til folk og jeg føler at jeg har glemt ut hva det er vanlig å snakke om. Som sjenert hadde jeg mye på hjertet som jeg presset meg til å si. Sosial angsten gjør at jeg ikke får opp noe i hodet av hva jeg skal si. Jeg er helt tom. Jeg fikk høre at jeg er "for frisk" til psykolog. Hva i all verden gjør jeg med mitt problem? Og hva snakker folk om?

Hvis du har økonomi til privat psykolog, så kan jo det være en løsning? 
 

Nå vet jeg ikke helt hva din sosiale angst bunner i, men mange med sosial angst er ofte selvkritisk og har høye krav til seg selv i sosiale relasjoner. hvis det gjelder deg, så kan en øvelse være å senke kravene.
Må du faktisk si så mye? Kanskje du skal prøve å tenke at det ikke er så farlig om du er stille? Ja, du vil nok kjenne på et ubehag, men ubehag er ikke farlig. Og det å øve seg på å ha lave forventninger, i tillegg til å være komfortabel med stillhet. og komfortabel med at: ok, så syntes kanskje folk jeg er stille, men gjør det noe. Det tror jeg kan hjelpe. På sikt vil du da mer naturlig få lyst til å si noe, for da føler du ikke lenger på alt det presset. Det presset gjør nesten at man får jernteppe. 
 

Håper det var til hjelp! 

Anonymkode: e2ae1...57b

[Elle Melle]

Kanskje det også er forskjell fra situasjon til situasjon hvor nødvendig det er at du skal si noe?  Det er f.eks. viktigere å lage en god relasjon til folk du bryr deg om og som du ser ofte, enn til folk du bare skal se en sjelden gang.

Man MÅ ikke være den beste til smalltalk på foreldremøte f.eks. Da kommer man langt med å smile og svare hyggelig om noen sier noe til deg. Et annet triks der er å finne seg en person som er litt ekstra pratsom å sette seg ved siden av, da holder det at man lytter godt og stiller et og annet oppfølgingsspørsmål. Eller man kan se om det er noen andre der som ser ut som om de sitter litt alene, de blir gjerne glad for selskap.

Klarer man å se ut og rundt og lure på hvordan de andre i rommet har det, hjelper det av og til med at fokuset ikke blir så intenst innover. 

 

[Mildys]

Snickersogtwist skrev (På 5.10.2022 den 14.39):

Før temaet til noe du er trygg på, noe du er komfortabel med å snakke om og kan ta plass i. Det kan være hva som heldt: barn, dyr, bolig, hobby, jobb etc. men helst noe du har tilfelles med motparten. Da reduseres stresset og samtalen flyter lettere da inputen kommer naturlig og gi deg mens leken er god. Jo flere positive opplevelser du har, jo tryggere blir du og sosialisering blir en mer positivt opplevelse. 

Takk for gode råd 😊

[Mildys]

Elle Melle skrev (På 7.10.2022 den 10.54):

Kanskje det også er forskjell fra situasjon til situasjon hvor nødvendig det er at du skal si noe?  Det er f.eks. viktigere å lage en god relasjon til folk du bryr deg om og som du ser ofte, enn til folk du bare skal se en sjelden gang.

Man MÅ ikke være den beste til smalltalk på foreldremøte f.eks. Da kommer man langt med å smile og svare hyggelig om noen sier noe til deg. Et annet triks der er å finne seg en person som er litt ekstra pratsom å sette seg ved siden av, da holder det at man lytter godt og stiller et og annet oppfølgingsspørsmål. Eller man kan se om det er noen andre der som ser ut som om de sitter litt alene, de blir gjerne glad for selskap.

Klarer man å se ut og rundt og lure på hvordan de andre i rommet har det, hjelper det av og til med at fokuset ikke blir så intenst innover. 

 

Takk for gode råd 😊 Å sette seg ved siden av en pratsom person høres ut som en fin trygghet. 

[Mildys]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2022 den 10.32):

Hvis du har økonomi til privat psykolog, så kan jo det være en løsning? 
 

Nå vet jeg ikke helt hva din sosiale angst bunner i, men mange med sosial angst er ofte selvkritisk og har høye krav til seg selv i sosiale relasjoner. hvis det gjelder deg, så kan en øvelse være å senke kravene.
Må du faktisk si så mye? Kanskje du skal prøve å tenke at det ikke er så farlig om du er stille? Ja, du vil nok kjenne på et ubehag, men ubehag er ikke farlig. Og det å øve seg på å ha lave forventninger, i tillegg til å være komfortabel med stillhet. og komfortabel med at: ok, så syntes kanskje folk jeg er stille, men gjør det noe. Det tror jeg kan hjelpe. På sikt vil du da mer naturlig få lyst til å si noe, for da føler du ikke lenger på alt det presset. Det presset gjør nesten at man får jernteppe. 
 

Håper det var til hjelp! 

Anonymkode: e2ae1...57b

Det har jeg økonomisk mulighet til 😊 fint råd og det vil jeg sjekke hvilet private psykologer som finnes her. Jeg har store krav til meg selv og forventer å alltid være sosial overalt. Den andre feilen er at jeg sammenligner meg selv med de som glir inn samme hvor de er. Jeg er redd for at andre skal se på meg som sosialt rar. Store forventninger til meg selv pluss tanker om alle ser på meg som nervøs og dum. Ikke rart det blir jernteppe.

[AnonymBruker]

Det er bare noe du har fått for deg i hode ditt, hva er det værste som kan skje, rett å slett en tåpelig greie som du innbiller deg, folk sliter med dødsdommer, du med sosial angst, skjerp deg kvinne.

Anonymkode: 09974...e41