Er barnet ditt i stua hele familiebursdagen?

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er så rart hvis det ikke er andre barn å være sammen med. 

Anonymkode: 62785...714

[FrøkenMånestråle]

Har et barn jeg og når vi har familiebursdag så hilser han på alle når de kommer, vi spiser sammen og så forsvinner han og de andre barna og leker, ute eller inne. 😄 Så sitter vi voksne inne og prater...sånn er det hos oss og sånn er det nå vi er hos andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg syns ikke det er så rart hvis det ikke er andre barn å være sammen med. 

Anonymkode: 62785...714

Det er nettopp da jeg synes det er rart!

Anonymkode: 128a7...1f7

[AnonymBruker]

Barna er for det meste i stua,men hos vår familie har det alltid vært flere barn.Etterhvert som selskapet varer og rekker så går de gjerne på rommet sitt  eller på trampolina. 

Anonymkode: c022e...bcd

[AnonymBruker]

Reign skrev (53 minutter siden):

12-åringer lærer ikke sosiale koder av å sitte i familieselskap. De lærer sosiale koder på skolen.

Hvordan mener du at de skal tilegne seg kunnskap av å høre på tante Turid snakke om boleroen hun strikket forrige uke, bestemor Beate snakke om det siste besøket til fastlege Fasting og onkel Ove snakke om elgen han nesten skjøt under jakta?

Nei, dette har ingen verdi for barn. La de leke og holde på selv. Det er ikke normalt at barn blir en del av voksensamtalene før i 16-18 årsalderen.

Barn kan ikke lære alt av andre barn. De må lære hjemme hvordan man forholder seg til mennesker i andre aldre enn sin egen, samt dannelse og folkeskikk.

Anonymkode: a0de6...f55

[AnonymBruker]

Nei, selvsagt ikke. De får gå på rommene sammen med andre barn/ungdommer

Anonymkode: 7083c...f7c

[Daria]

Hvis ungene ikke har interesse av å være med gjestene, er det kanskje ikke noe stort poeng i å ha selskap for dem heller? Nå har jeg og søsknene mine jevnaldrende søskenbarn, så det ble ofte til at vi havnet inne på andre rom i litt aldersdelte grupper etter hvert, men jeg hadde ikke fått lov til å trekke meg tilbake på rommet alene når vi hadde gjester, særlig ikke hvis det var meg selskapet var for. Barn tar ikke skade av å måtte omgås familie i sosiale sammenhenger selv om de skulle kjede seg litt - god trening til bryllup og den slags når de blir eldre...

[AnonymBruker]

1 hour ago, Reign said:

12-åringer lærer ikke sosiale koder av å sitte i familieselskap. De lærer sosiale koder på skolen.

Hvordan mener du at de skal tilegne seg kunnskap av å høre på tante Turid snakke om boleroen hun strikket forrige uke, bestemor Beate snakke om det siste besøket til fastlege Fasting og onkel Ove snakke om elgen han nesten skjøt under jakta?

Nei, dette har ingen verdi for barn. La de leke og holde på selv. Det er ikke normalt at barn blir en del av voksensamtalene før i 16-18 årsalderen.

Jeg er så uenig. Å omgås middelaldrende og eldre folk må også læres. Som 16-18 bør du ha lært en del allerede. 

Jeg jobbet med eldre tidligere, og det var veldig tydelig å se hvilke ungdommer som var vant til å omgås eldre (nå snakker vi om godt voksne mennesker) og hvem som ikke var det...

Barn bør lære å være sammen med både de som er yngre og de som er eldre. Det kommer ikke av seg selv hvis de får velge det vekk 

Anonymkode: fc85d...07e

[Reign]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er så uenig. Å omgås middelaldrende og eldre folk må også læres. Som 16-18 bør du ha lært en del allerede. 

Jeg jobbet med eldre tidligere, og det var veldig tydelig å se hvilke ungdommer som var vant til å omgås eldre (nå snakker vi om godt voksne mennesker) og hvem som ikke var det...

Barn bør lære å være sammen med både de som er yngre og de som er eldre. Det kommer ikke av seg selv hvis de får velge det vekk 

Anonymkode: fc85d...07e

Hvorfor bør de lære det? Du får ikke lov til å svare "folkeskikk".

[AnonymBruker]

Reign skrev (6 minutter siden):

Hvorfor bør de lære det? Du får ikke lov til å svare "folkeskikk".

Ikke den du spør - men for å utvikle seg som menneske, utvikle empati for andre, samfunnsforståelse. Vårt veldig aldersdelte samfunn er ganske unormalt. 

Anonymkode: 128a7...1f7

[AnonymBruker]

Vår 12-åring er stort sett eneste barn i slike familiesammenkomster og får stort sett velge litt selv. Er som regel endel sammen med oss voksne, alltid når vi spiser og litt varierende grad ellers i selskapet. Familien er ganske flinke til å ta barnet med i samtalen, gå ut og spille fotball osv, men det blir også endel intens skravling mellom de voksne også. Så vi har igrunn ikke lagt så mange føringer der. Barnet er godt vant til å være med disse voksne familiemedlemmene alene, så har absolutt lært seg dette. 

Anonymkode: 9c7f8...d45

[Reign]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ikke den du spør - men for å utvikle seg som menneske, utvikle empati for andre, samfunnsforståelse. Vårt veldig aldersdelte samfunn er ganske unormalt. 

Anonymkode: 128a7...1f7

Alt dette lærer de på skolen. De lærer ikke det i familieselskaper som barn og tenåringer.

[AnonymBruker]

1 hour ago, Reign said:

Hvorfor bør de lære det? Du får ikke lov til å svare "folkeskikk".

For å bli gode på sosial kontakt. Å kunne omgås folk, uavhengig av alder og bakgrunn, er så viktig. 

Og skiller hveten fra klinten i mange yrker. Sosiale ferdigheter kan og bør trenes på. 

 

Anonymkode: fc85d...07e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er så uenig. Å omgås middelaldrende og eldre folk må også læres. Som 16-18 bør du ha lært en del allerede. 

Jeg jobbet med eldre tidligere, og det var veldig tydelig å se hvilke ungdommer som var vant til å omgås eldre (nå snakker vi om godt voksne mennesker) og hvem som ikke var det...

Barn bør lære å være sammen med både de som er yngre og de som er eldre. Det kommer ikke av seg selv hvis de får velge det vekk 

Anonymkode: fc85d...07e

Men altså da er man jo avhengig av at de voksne også vil prate til barnet. Min mormor og tanter var ikke interessert i å prate med meg i familieselskap. Om jeg prøve å bidra i samtalen om eldrehjem og bråkete barn i gata så ble jeg bare gitt et blikk og de fortsatte å prate i vei. Kaffen til kakene var tydelig for de voksne. 

Forståelig nok så sa foreldrene mine at jeg kunne gå fra bordet etter jeg hadde spist opp kakestykkene jeg ville ha. Jeg hadde jo kjedet meg nok av å forsøke å underholdene gjestene i stua ved ankomst, så sitte gjennom middagen, og så sitte der en stund til kaffen. Utenom å veksle et par fraser da gjestene kom så var de jo ikke interessert i å prate mer med meg uansett. 

Om jeg har tatt noe skade av dette her så er det at jeg er litt taus under sosiale sammenkomster. Eldre folk (egentlig alle aldre) prater jeg godt med når de viser interesse. 

Anonymkode: 866c6...7a5

[flusa]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Har tre barn på 12, 10 og 8 og dette gjelder dem alle. Når vi feirer familiebursdag er de med og spiser middag/kaker, men etterpå trekker de inn på rommene sine. De har ingen søskenbarn, så forstår at det kan bli kjedelig etterhvert når besøket er her i 2-3 timer. Hva gjør deres barn? Må de være i stua hele tida?

Anonymkode: 04667...29f

Samme her da ungene var små.

Nå er det 15 og 17,og syns det er koselig å sitte med oss voksne🤗

[AnonymBruker]

Min er fortsatt baby, men jeg har nevøer og nieser i alderen 4-10 år.

Om selskapet er for dem eller for de andre er det samme. De sitter selvfølgelig gjennom middag/kaker osv, også går barna gjerne og leker sammen. Enten i et hjørne i stua, i en TV-stue eller på rommet.

Ser ikke helt problemet med det? Vi hadde det sånn da jeg var liten også. Dette er høflige barn med "sosiale koder", og de forsvinner jo ikke fra matbordet midt i middagen f.eks.

Anonymkode: 0e8ea...6e7

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt rart om bursdagsbarnet ikke er til stede i selskapet. Kommer ikke slektningene for å treffe bursdagsbarnet? Ellers kan man jo droppe hele selskapet.

Jeg kan dog skjønne hvis det er flere barn på besøk, at de får være sammen litt på egne premisser deler av tiden (de besøker jo også bursdagsbarnet). 

Anonymkode: e17b1...8ac

[AnonymBruker]

Reign skrev (3 timer siden):

Hvorfor bør de lære det? Du får ikke lov til å svare "folkeskikk".

Jeg ser poenget flere har vært inne på med at ikke alle familier/sosiale settinger er inkluderende. Da ville jeg nok også tenkt at problemet ikke er barna som trekker seg tilbake, men de voksne som ikke inkluderer og gjør det trivelig. Noen barn - som voksne er også mer introverte og blir slitne av mange mennesker og mye lyd. Dessverre er det ikke alle som møter barn (eller andre) med respekt og interesse.

Samtidig så er noe av det jeg er mest takknemlig for i livet mitt det at mine foreldre tok oss med i forskjellige sammenhenger i møte med andre mennesker. Jeg vokste opp med å føle meg som en del av noe større. Jeg ble kjent med tanter, onkler, besteforeldre og andre mennesker i alle aldre. Jeg vet relativt mye om oppveksten og livet til mange. Jeg har blitt glad i mennesker som er veldig forskjellige og tror selv jeg har lettere for å se situasjoner fra flere vinkler. Jeg er også overbevist om at jeg ikke dømmer andre så mye som jeg kanskje ville gjort dersom oppveksten var mer begrenset.. Jeg har hørt på og deltatt i samtaler med andre livshistorier og synspunkt. Det er mye jeg aldri ville lært og fått innsikt i om jeg nesten bare hadde hatt kontakt med andre barn. 

Anonymkode: 3c8aa...91e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg ser poenget flere har vært inne på med at ikke alle familier/sosiale settinger er inkluderende. Da ville jeg nok også tenkt at problemet ikke er barna som trekker seg tilbake, men de voksne som ikke inkluderer og gjør det trivelig. Noen barn - som voksne er også mer introverte og blir slitne av mange mennesker og mye lyd. Dessverre er det ikke alle som møter barn (eller andre) med respekt og interesse.

Samtidig så er noe av det jeg er mest takknemlig for i livet mitt det at mine foreldre tok oss med i forskjellige sammenhenger i møte med andre mennesker. Jeg vokste opp med å føle meg som en del av noe større. Jeg ble kjent med tanter, onkler, besteforeldre og andre mennesker i alle aldre. Jeg vet relativt mye om oppveksten og livet til mange. Jeg har blitt glad i mennesker som er veldig forskjellige og tror selv jeg har lettere for å se situasjoner fra flere vinkler. Jeg er også overbevist om at jeg ikke dømmer andre så mye som jeg kanskje ville gjort dersom oppveksten var mer begrenset.. Jeg har hørt på og deltatt i samtaler med andre livshistorier og synspunkt. Det er mye jeg aldri ville lært og fått innsikt i om jeg nesten bare hadde hatt kontakt med andre barn. 

Anonymkode: 3c8aa...91e

Jeg har ikke gått glipp av dette selv om kusinen min og jeg fikk leke sammen med den nye bursdagsgaven før gjestene hadde gått altså. 

Hvis man bare møter besteforeldre på to slike selskaper i året, så kan det være noe annet, men min familie er nok mer sammensveiset enn det. 

Anonymkode: 0e8ea...6e7

[Reign]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg ser poenget flere har vært inne på med at ikke alle familier/sosiale settinger er inkluderende. Da ville jeg nok også tenkt at problemet ikke er barna som trekker seg tilbake, men de voksne som ikke inkluderer og gjør det trivelig. Noen barn - som voksne er også mer introverte og blir slitne av mange mennesker og mye lyd. Dessverre er det ikke alle som møter barn (eller andre) med respekt og interesse.

Samtidig så er noe av det jeg er mest takknemlig for i livet mitt det at mine foreldre tok oss med i forskjellige sammenhenger i møte med andre mennesker. Jeg vokste opp med å føle meg som en del av noe større. Jeg ble kjent med tanter, onkler, besteforeldre og andre mennesker i alle aldre. Jeg vet relativt mye om oppveksten og livet til mange. Jeg har blitt glad i mennesker som er veldig forskjellige og tror selv jeg har lettere for å se situasjoner fra flere vinkler. Jeg er også overbevist om at jeg ikke dømmer andre så mye som jeg kanskje ville gjort dersom oppveksten var mer begrenset.. Jeg har hørt på og deltatt i samtaler med andre livshistorier og synspunkt. Det er mye jeg aldri ville lært og fått innsikt i om jeg nesten bare hadde hatt kontakt med andre barn. 

Anonymkode: 3c8aa...91e

Jeg er oppvokst med å møte onkler, tanter, kusiner, fettere, besteforeldre osv. i stor utstrekning utover større familieselskaper. Inngående kjennskap til familien dannes ikke over et middagsbord to ganger i året. Den dannes i de mindre sammenkomstene. Så når man kan ta bort både dette og "folkeskikk" fra argumentasjonsbordet, da er det lite igjen.

Hilsen en som er kjempeengasjert i familieselskap i voksen alder på tross av jeg sneik meg unna for å spille på GameBoy som barn.