Er barnet ditt i stua hele familiebursdagen?

[AnonymBruker]

Har tre barn på 12, 10 og 8 og dette gjelder dem alle. Når vi feirer familiebursdag er de med og spiser middag/kaker, men etterpå trekker de inn på rommene sine. De har ingen søskenbarn, så forstår at det kan bli kjedelig etterhvert når besøket er her i 2-3 timer. Hva gjør deres barn? Må de være i stua hele tida?

Anonymkode: 04667...29f

[AnonymBruker]

Vi har ikke barn selv, men samboer er onkel til flere, og der er de i stua hele tiden med mindre besøket drøyer veldig lenge (blir jo kjedelig i lengden å sitte å høre på voksensnakk). 

Anonymkode: cd1c8...b2d

[Embla Othea]

Mine yngre søsken går for å leke når måltidene er over. Kjedelig å bare sitte og høre på voksensnakk.

[AnonymBruker]

Hvis det bare er voksensnakk ville jeg synes det var greit at de gikk sin vei, men hvis det var aktiviteter eller prat de selv kunne vært med på, hadde jeg krevd at de var der. Nå har vi aldri feiret uten søskenbarn, men vi har alltid noen innslag i feiringen som involverer alle. 

Anonymkode: 85284...c14

[AnonymBruker]

Så store barn som tolvåringer trenger å lære seg sosiale koder og bør bruke familieselskaper som øvingsarena. Jeg synes egentlig de to yngre barna også bør det, men da gjerne over et kortere tidsrom enn for en tolvåring. 
Barn trenger opplæring og veiledning for å tilegne seg kunnskap. Vi kan ikke forvente at de blir velfungerende voksne dersom de aldri får den lærdommen i barndommen. 

Anonymkode: 47caa...0a1

[AnonymBruker]

Prater dere ikke med ungene?

Her elsker barna å sitte å skravle med tanter, onkler, besteforeldre.

Alle de voksne har fokus på å inkludere barn i samtalen, når de er til stede.

Hadde uansett vært totalt uaktuelt at de fikk melde seg ut og gå på rommet når de har bursdagsgjester. Uansett om de var voksne eller barn.

 

 

Anonymkode: 3625e...8b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Prater dere ikke med ungene?

Her elsker barna å sitte å skravle med tanter, onkler, besteforeldre.

Alle de voksne har fokus på å inkludere barn i samtalen, når de er til stede.

Hadde uansett vært totalt uaktuelt at de fikk melde seg ut og gå på rommet når de har bursdagsgjester. Uansett om de var voksne eller barn.

 

 

Anonymkode: 3625e...8b0

Her er det dessverre ikke sånn… Vondt å se for barna som virkelig forsøker men de voksne bare babler i vei med sitt…. 
Har forsøkt å ta opp temaet i familien men blir ikke hørt…  

ikke TS…

Anonymkode: dc72d...820

[kri.star]

Datteren vår har selvsagt alltid hatt normal folkeskikk og blitt sammen med gjestene våre. På den måten har hun lært mye om hvordan man oppførerer seg i selskap, spennende samtaler og diskusjoner rundt bordet. Hun har alltid fått lov å uttrykke seg og våre venner og familie har sett på henne som en naturlig del av selskapet. 

Hva så om hun til tider har kjedet seg? Hun har ikke tatt noe skade. 

[AnonymBruker]

Hos oss er vi en aktiv og barneorientert storfamilie, slik at det tilenhver tid er en eller to slektninger som er med barna på deres premisser. Spiller brettspill, sparker fotball ute osv. Veldig hyggelig når besteforeldre ikke bare ønsker å snakke voksenprat i sofaen men også vil henge med barnebarna; det får de virkelig mye igjen for på sikt.

Anonymkode: ac033...faf

[AnonymBruker]

Her er vårt enebarn yngst i familien, men har ikke gått fra selskapet, nei. Hadde det vært flere jevnaldrende, ser jeg det som naturlig at de f eks søskenbarn går og leker sammen. Men siden vi ikke har det, har vi samtale der bursdagsmbarnet mer eller mindre deltar, og når samtalen deler seg opp er det gjerne noen som snakker med den yngste.  
Ellers har vi hatt aktiviteter som f eks bygge duplo i toårsalderen, mimeleker i 8-10årsalderen, hjemmelagd «kortskalle» (lapp i panna, gjette hvem man er), Ryktet går (tegnespill) og spørreleker oppover tidlige tenår. Alle er med, om de er åtte eller åtti

Anonymkode: 128a7...1f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Prater dere ikke med ungene?

Her elsker barna å sitte å skravle med tanter, onkler, besteforeldre.

Alle de voksne har fokus på å inkludere barn i samtalen, når de er til stede.

Hadde uansett vært totalt uaktuelt at de fikk melde seg ut og gå på rommet når de har bursdagsgjester. Uansett om de var voksne eller barn.

 

 

Anonymkode: 3625e...8b0

Selvfølgelig prater vi med barna…
 

TS

Anonymkode: 04667...29f

[Gjest Anonymus Notarius]

Ja, selv om de ikke nødvendigvis sitter stille hele tida. De har alltid fått lov til å løpe litt rundt og leke. Stenge seg inn på rommene sine får de ikke lov til. Men vi har ikke så fryktelig langvarige selskap, stort sett rundt 2 timer.

[AnonymBruker]

Er litt sjokkert over noen av svarene her. Enkelte svarer som om deres barn er de mest høflige og sosialt kompetente i verden. Folk har forskjellig livssituasjon, og pga vår har vi ikke mye familie. Det feiler ikke barna våre noe mer enn andre, og jeg er sikker på at det finnes områder for alle mennesker, både barn og voksne, hvor vi kan hevde oss og hvor vi trenger mer øving. Det gjelder også ditt barn. 
 

Her spør jeg altså bare om en konkret situasjon. Hilsen ts, som ikke dømmer andre. (Ps. Det gjør heller ikke mine barn).

Anonymkode: 04667...29f

[AnonymBruker]

Da jeg og mine søsken var tenåringer, gikk vi inn i stua og sa hei, pratet i kanskje 5 minutter og tok et kakestykke, så gikk vi inn igjen på rommene våre/gikk ut og hang med venner. En ting vi ikke gadd var å sitte og høre på de voksne prate om ting vi brydde oss nada om. Og dette viderefører jeg til mine barn. De skal slippe å sitte og være med oss voksne når vi har besøk. 

Anonymkode: 85321...043

[skruf]

Nei, det var med i begynnelsen også fikk de, med tillatelse (og forståelse) fra faren og meg til å trekke seg tilbake/gjøre hva de ønsket. Ingen søskenbarn i samme by.

Grunnen til at de fikk tommel opp til det var pga jeg har noen nære familiemedlemmer som fullstendig tar rommet når de er på besøk, overdøver hverandre i å snakke om seg og sitt. Så det var ikke noe poeng i at ungene skulle sitte i sofaen, være bursdagsbarn og hverken bli sett eller hørt. 

Da de ble tenåringer så valgte de bort familieselskap, noe jeg ga de medhold i. Vi feirer ja, men bare vi her hjemme. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, men er i starten av 20-årene, så er det sånn sett ikke så altfor lenge siden jeg var ungdom. Det jeg tenker er at om barnet bør bli sittende med familien hele familiebursdagen avhenger helt av familien. Om det er slik at de voksne ikke enser barnet, ikke prøver å spørre barnet om ting eller å prate med barnet, og kanskje til og med ikke reagerer dersom barnet prøver å bli med i samtalen, så kan det jo virkelig ikke være noe problem om barnet går fra bordet. Om en voksen satt med en slik gruppe mennesker på en fest, så ville man jo høflig og forsiktig forlatt situasjonen for fordel for noe annet. Er man ikke velkommen i en samtale så går man heller dit man er velkommen enn å prøve å føye seg. 

Anonymkode: 866c6...7a5

[AnonymBruker]

Ja  Nå er de 5,7 og 11 år og alle er sammen så lenge det er selskap😊

Anonymkode: 25a30...66b

[Reign]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Så store barn som tolvåringer trenger å lære seg sosiale koder og bør bruke familieselskaper som øvingsarena. Jeg synes egentlig de to yngre barna også bør det, men da gjerne over et kortere tidsrom enn for en tolvåring. 
Barn trenger opplæring og veiledning for å tilegne seg kunnskap. Vi kan ikke forvente at de blir velfungerende voksne dersom de aldri får den lærdommen i barndommen. 

Anonymkode: 47caa...0a1

12-åringer lærer ikke sosiale koder av å sitte i familieselskap. De lærer sosiale koder på skolen.

Hvordan mener du at de skal tilegne seg kunnskap av å høre på tante Turid snakke om boleroen hun strikket forrige uke, bestemor Beate snakke om det siste besøket til fastlege Fasting og onkel Ove snakke om elgen han nesten skjøt under jakta?

Nei, dette har ingen verdi for barn. La de leke og holde på selv. Det er ikke normalt at barn blir en del av voksensamtalene før i 16-18 årsalderen.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Reign said:

12-åringer lærer ikke sosiale koder av å sitte i familieselskap. De lærer sosiale koder på skolen.

Hvordan mener du at de skal tilegne seg kunnskap av å høre på tante Turid snakke om boleroen hun strikket forrige uke, bestemor Beate snakke om det siste besøket til fastlege Fasting og onkel Ove snakke om elgen han nesten skjøt under jakta?

Nei, dette har ingen verdi for barn. La de leke og holde på selv. Det er ikke normalt at barn blir en del av voksensamtalene før i 16-18 årsalderen.

Det handler da vitterlig om å lære seg familien sin å kjenne. Få øynene opp fra mobilen og høre historier og se hva de eldste er interessert i. Man må gi og ta. Man kan ikke bare snakke om kjærester, sminke, gaming, serier og klær. Det er også folkeskikk og  tålmodighet å hente ut fra dette. Det er også viktig å kjede seg litt, det pirrer nysgjerrigheten og fantasien. 

Det verste jeg ser når jeg kommer i familieselskap er barn og ungdommer som sitter klistret til mobilen og så vidt sier hei når du kommer for å feire dem. Og så trekker inn på rommet når gaver er gitt. Kanskje de kommer ut for å hente seg et kakestykke.. Dette er barn jeg er tante til (ikke alle er slik) men de fleste. Vi ses ikke SÅ ofte. Og jeg får jo ikke anledning til å bli oppdatert på livene deres, dele noen hyggelige øyeblikk osv. Jeg vil ikkr si at jeg blir mer glad i de akkurat, snarere tvert imot. 

Anonymkode: 9d031...e62

[AnonymBruker]

Vi har fire barn på ca samme alder i vår utvidede familie. De får gå fra bordet og gjøre andre ting når alle barna er ferdige med å spise. I forrige selskap var det 10 voksne og 4 barn, det passer bra for alle at barna får gjøre sitt slik at de voksne også kan prate litt sammen. Ungene er i alder 7-10 år og leker fint sammen. 

Anonymkode: 36538...6a4