Hvordan unngå å svare på hvordan fødselen gikk?

[AnonymBruker]

Føler mange tror de har rett på å få vite alt. Helt ned til detalj. Jeg syns det er ubehagelig å snakke om..og jeg sliter med diverse problem nå i ettertid. Ikke noe jeg er komfortabel med å utbrodere om til alle. Jeg vet noen er åpen, men jeg har nok med å komme meg gjennom "sorgen" selv. Det tar på å vite at det ikke er sikkert alt blir bra igjen.

Anonymkode: 7887c...f99

[AnonymBruker]

"Det gikk fint." 

Hvis oppfølgingsspørsmål: 

"Du, det har jeg egentlig ikke så lyst til å snakke om, vil helst holde det privat."  

Anonymkode: 59ba6...37c

[AnonymBruker]

Kan også gå rett til siste setning der. 

Anonymkode: 59ba6...37c

[AnonymBruker]

Da svarer du at du ikke vil snakke om den, ferdig med det. Hvordan din fødsel var har ingen noe med😊

Vil du ikke si det så skarpt, sier du bare at joda, det gikk fint. Avbryter resten og snakker om noe annet.

Anonymkode: 545ba...531

[AnonymBruker]

Å nei den har jeg lagt bak meg i glemmeboka, vi er her begge nå så det får være bra nok. Smile og skifte tema.

Anonymkode: 42f0e...73d

[AnonymBruker]

«Babyen er heldigvis frisk og fin, det er det som betyr noe».

Anonymkode: a7f3b...32d

[AnonymBruker]

Jeg har samme utfordring, og jeg sier bare «Det gikk som det gikk, vi er her alle sammen, og det er det viktigste» og skifter tema umiddelbart. Jeg vil ikke si «det gikk fint» for det gikk ikke fint, men jeg vil ikke snakke om det. Jeg lurer fortsatt på hvorfor det er så vanlig å spørre «Hvordan var fødselen?». 

Anonymkode: 7bb48...492

[Sofakona]

Jeg presset...bæsjet litt på meg...babyen fløy ut og ferdig...

Da tror jeg de ikke spør mer 😂🤦

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (10 minutter siden):

Jeg presset...bæsjet litt på meg...babyen fløy ut og ferdig...

Da tror jeg de ikke spør mer 😂🤦

😂😂😂

Anonymkode: da9b4...1ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

«Babyen er heldigvis frisk og fin, det er det som betyr noe».

Anonymkode: a7f3b...32d

Uff nej, ikke si det. Det er ikke bra å minimere saken til at alt handler om babyen og det er ikke så nøye med mor.

Anonymkode: 99a47...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har samme utfordring, og jeg sier bare «Det gikk som det gikk, vi er her alle sammen, og det er det viktigste» og skifter tema umiddelbart. Jeg vil ikke si «det gikk fint» for det gikk ikke fint, men jeg vil ikke snakke om det. Jeg lurer fortsatt på hvorfor det er så vanlig å spørre «Hvordan var fødselen?». 

Anonymkode: 7bb48...492

Fordi det er en av livets aller største hendelser? Som påvirker mennesker noe helt vanvittig mye? Det kalles å bry seg. Jeg spør også hvis noen har operert noe, brukket en fot, fått ny jobb, startet på ny skole etc. 

Anonymkode: 59ba6...37c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Føler mange tror de har rett på å få vite alt. Helt ned til detalj. Jeg syns det er ubehagelig å snakke om..og jeg sliter med diverse problem nå i ettertid. Ikke noe jeg er komfortabel med å utbrodere om til alle. Jeg vet noen er åpen, men jeg har nok med å komme meg gjennom "sorgen" selv. Det tar på å vite at det ikke er sikkert alt blir bra igjen.

Anonymkode: 7887c...f99

Jeg er helt enig. Det er veldig ubehagelig å sitte der med f.eks herpa underliv med plager som kanskje blir livsvarige og bli presset til å fortelle om det. Samtidig som det føles feil å si at det gikk helt fint, formen er kjempebra! Når faktisk var en forferdelig opplevelse og man kanskje sørger over at kroppen er ødelagt. 

Anonymkode: 99a47...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Fordi det er en av livets aller største hendelser? Som påvirker mennesker noe helt vanvittig mye? Det kalles å bry seg. Jeg spør også hvis noen har operert noe, brukket en fot, fått ny jobb, startet på ny skole etc. 

Anonymkode: 59ba6...37c

Jo, men det spørs litt hvordan man spør. At det er respektfullt, har du lyst til å prate om det? Ikke graving etter detaljer og spørsmål om hvor mye man måtte sy.

Anonymkode: 99a47...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Fordi det er en av livets aller største hendelser? Som påvirker mennesker noe helt vanvittig mye? Det kalles å bry seg. Jeg spør også hvis noen har operert noe, brukket en fot, fått ny jobb, startet på ny skole etc. 

Anonymkode: 59ba6...37c

Da tenker vi litt ulikt. Jeg tenker man burde gi rom til mennesket som har gått gjennom hendelsen hvor mye de har lyst å fortelle eller om de vil fortelle noe som helst, spesielt om fødsel. Jeg har aldri stilt spørsmålet direkte, om hvordan fødselen var - man kan spørre rundt  hvordan det går med personen fx fremfor å spørre om fødselen.

Anonymkode: 7bb48...492

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg har samme utfordring, og jeg sier bare «Det gikk som det gikk, vi er her alle sammen, og det er det viktigste» og skifter tema umiddelbart. Jeg vil ikke si «det gikk fint» for det gikk ikke fint, men jeg vil ikke snakke om det. Jeg lurer fortsatt på hvorfor det er så vanlig å spørre «Hvordan var fødselen?». 

Anonymkode: 7bb48...492

Fordi det er normal folkeskikk å spørre.

Det er helt normalt at folk spør om operasjonen gikk bra, om jobbintervjuet gikk bra, om dagen din har vært fin, hvordan var fødselen, hvordan var ferien din, hvordan var det i begravelsen, hvordan gikk det hos psykologen etc etc etc. Folk spør som regel kun fordi de bryr seg. Ikke for å plage folk og rippe opp i eventuelle traumer de ikke er kjent med. 

Og ja, det er lov å si at man ikke vil snakke om det. Har du sett noen på kg lage tråd om Hvorfor vil ikke venninnen min fortelle om fødselen sin? Nei.

 

Hjelpes....

Anonymkode: 981dd...3e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Fordi det er normal folkeskikk å spørre.

Det er helt normalt at folk spør om operasjonen gikk bra, om jobbintervjuet gikk bra, om dagen din har vært fin, hvordan var fødselen, hvordan var ferien din, hvordan var det i begravelsen, hvordan gikk det hos psykologen etc etc etc. Folk spør som regel kun fordi de bryr seg. Ikke for å plage folk og rippe opp i eventuelle traumer de ikke er kjent med. 

Og ja, det er lov å si at man ikke vil snakke om det. Har du sett noen på kg lage tråd om Hvorfor vil ikke venninnen min fortelle om fødselen sin? Nei.

 

Hjelpes....

Anonymkode: 981dd...3e3

Ville du spurt en som akkurat har mista kona si, «hvordan var begravelsen?».

Du kommer med en god del eksempler på gode ting å spørre om, men å grave rundt begravelser eller hvordan det gikk hos psykologen (spesielt dette, du snakker om å ikke rippe opp i traumer!?) er jo hinsides både all fornuft og folkeskikk å spørre om.

Jeg skjønner faktisk ikke om svaret ditt er ironisk eller ikke, men jeg håper det🙈😂

 

TS - hvem spør? 
Hvorfor folk flest vil vite hvordan det er å skreve med beina foran fremmede, hyle og revne mens et hode presses ut kan jeg ikke helt forstå.

Men - jeg kan forstå at en ung, spent jente kan spørre, som ikke har så mye peiling, eller at noen som har hatt en heftig opplevelse selv spør forsiktig, fordi de kanskje selv trenger å dele sin erfaring og høre om andre.

Men alt handler jo om setting, situasjon og sted…

Anonymkode: 82348...d43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ville du spurt en som akkurat har mista kona si, «hvordan var begravelsen?».

Du kommer med en god del eksempler på gode ting å spørre om, men å grave rundt begravelser eller hvordan det gikk hos psykologen (spesielt dette, du snakker om å ikke rippe opp i traumer!?) er jo hinsides både all fornuft og folkeskikk å spørre om.

Jeg skjønner faktisk ikke om svaret ditt er ironisk eller ikke, men jeg håper det🙈😂

 

TS - hvem spør? 
Hvorfor folk flest vil vite hvordan det er å skreve med beina foran fremmede, hyle og revne mens et hode presses ut kan jeg ikke helt forstå.

Men - jeg kan forstå at en ung, spent jente kan spørre, som ikke har så mye peiling, eller at noen som har hatt en heftig opplevelse selv spør forsiktig, fordi de kanskje selv trenger å dele sin erfaring og høre om andre.

Men alt handler jo om setting, situasjon og sted…

Anonymkode: 82348...d43

Jeg kan godt finne på å spørre om hvordan det gikk i begravelsen ja, type; ble det en fin begravelse?  Jeg kan godt spørre om hvordan det gikk hos psykologen.

Som sagt; jeg spør fordi jeg vil la personen fortelle/ventilere om h*n ønsker det. Om personen ikke ønsker det så er det også helt ok! 

Jeg spør heller ikke hvem som helst. Jeg spør de som allerde har sagt A.

 

Fatter virkelig ikke hvordan folk kan bli støtt av å få spørsmål som det er helt frivillig å svare på. For meg så virker det som om de bare digger at det er litt drama rundt dem. Samme folka som sjekker inn på legevakten på facebook men som svarer "vil ikke snakke om det" når noen spør om det går bra.

Anonymkode: 981dd...3e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ville du spurt en som akkurat har mista kona si, «hvordan var begravelsen?».

Du kommer med en god del eksempler på gode ting å spørre om, men å grave rundt begravelser eller hvordan det gikk hos psykologen (spesielt dette, du snakker om å ikke rippe opp i traumer!?) er jo hinsides både all fornuft og folkeskikk å spørre om.

Jeg skjønner faktisk ikke om svaret ditt er ironisk eller ikke, men jeg håper det🙈😂

 

TS - hvem spør? 
Hvorfor folk flest vil vite hvordan det er å skreve med beina foran fremmede, hyle og revne mens et hode presses ut kan jeg ikke helt forstå.

Men - jeg kan forstå at en ung, spent jente kan spørre, som ikke har så mye peiling, eller at noen som har hatt en heftig opplevelse selv spør forsiktig, fordi de kanskje selv trenger å dele sin erfaring og høre om andre.

Men alt handler jo om setting, situasjon og sted…

Anonymkode: 82348...d43

Om min gode venninne som har strevet mye endelig har tatt valget om å gå til psykolog er det en selvfølge at jeg spør henne om hvordan hun syns det var. Regner med de fleste er oppegående nok til å tilpasse spørsmål utifra hvem det gjelder og hvilken relasjon man har til dem. Jeg spør ikke en kollega jeg ikke kjenner så godt om hvordan begravelsen til kona var, men kan fint spør en gid venninne om begravelsen til forelder/besteforelder.

når det kommer til fødsel tenker jeg folk egt ikke er superinteressert i å høre om revn, bæsj osv, men det er mye man kan si noe om (om man ønsker) uten å trenge å gå inn på det «verste»; når, hvor og hvordan man kjente fødselen var i gang, hvordan man kom til sykehuset, hvor lang tid det tok, hvordan det var å møte minsten for første gang osv. og har man ikke lyst til å si noe, så trenger man ikke det heller, men folk spør nok ikke for å være kjipe eller «grave».

Anonymkode: f400f...f08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg kan godt finne på å spørre om hvordan det gikk i begravelsen ja, type; ble det en fin begravelse?  Jeg kan godt spørre om hvordan det gikk hos psykologen.

Som sagt; jeg spør fordi jeg vil la personen fortelle/ventilere om h*n ønsker det. Om personen ikke ønsker det så er det også helt ok! 

Jeg spør heller ikke hvem som helst. Jeg spør de som allerde har sagt A.

 

Fatter virkelig ikke hvordan folk kan bli støtt av å få spørsmål som det er helt frivillig å svare på. For meg så virker det som om de bare digger at det er litt drama rundt dem. Samme folka som sjekker inn på legevakten på facebook men som svarer "vil ikke snakke om det" når noen spør om det går bra.

Anonymkode: 981dd...3e3

Da tenker vi tydeligvis veldig forskjellig, for jeg tenker at de som reagerer på denne type spørsmål er de aller aller siste til å legge ut nevnte oppdatering på Facebook 😆

Det er helt greit å tenke forskjellig 🤗

Og jeg mener også at man skal kunne spørre nære venner om en begravelse eller psykolog, spesielt om den andre har sagt A først. Men fra innlegget til TS, tolker jeg ikke settingen slik.

Anonymkode: 82348...d43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da tenker vi tydeligvis veldig forskjellig, for jeg tenker at de som reagerer på denne type spørsmål er de aller aller siste til å legge ut nevnte oppdatering på Facebook 😆

Det er helt greit å tenke forskjellig 🤗

Og jeg mener også at man skal kunne spørre nære venner om en begravelse eller psykolog, spesielt om den andre har sagt A først. Men fra innlegget til TS, tolker jeg ikke settingen slik.

Anonymkode: 82348...d43

Jeg tenker forskjellen i hvordan tilnærme seg mennesker er å lese dem, også når man er nære venner. Hvis det er en person som ønsker å snakke om fødselen, begynner de naturlig å snakke om det. «Endelig er vi hjemmet. Vannet gikk da og da, og riene startet» - da kan man spørre mer rundt fødselen og hvordan man opplevde det. Versus en som ikke vil snakke om det, og ikke bringer opp tema i det hele tatt. 

Anonymkode: 7bb48...492