Ulempen med å være en privat person

[AnonymBruker]

Jeg har med årene blitt en veldig privat person. Liker ikke å dele alt med alle, forsiktig med hvem jeg betror meg til, bevisst på at ikke alle mennesker har gode hensikter eller ønsker deg godt. Skal også sies at jeg var i et kontrollerende forhold i mange år, hvor jeg måtte holde mye skjult og har mistet mye selvtillit, så jeg stoler ikke like mye på mennesker lenger.

Dette er derimot en ulempe på jobb. Jeg jobber i et veldig kvinnedominert yrke, hvor folk er veldig trygge og åpne om alt. I lunsjen er det mye privat snakk, ting jeg selv aldri ville delt med fellesskapet. Jeg mistrives i slike situasjoner, da jeg sliter med å delta i en samtale med 8-10 pers. Jeg fungerer derimot veldig godt på 2-3 manns hånd. Jeg tror nok kollegaene mine synes jeg er litt rar, og føler nok at de ikke kjenner meg så godt, til tross for at vi har jobbet sammen i noen år nå.

Flere som er slik? Og hvordan går det for dere?

Anonymkode: 7404f...33c

[AnonymBruker]

Jeg har også en maksgrense for hvor mange jeg er komfortabel med konversere med på samme tid. Jeg kan nok fremstå som et lite paradoks, da jeg kan være veldig åpen og pratsom med folk når vi er 2-3 stykker, men kniper fullstendig igjen så fort antallet overstiger 5.

Anonymkode: bcee0...002

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har med årene blitt en veldig privat person. Liker ikke å dele alt med alle, forsiktig med hvem jeg betror meg til, bevisst på at ikke alle mennesker har gode hensikter eller ønsker deg godt. Skal også sies at jeg var i et kontrollerende forhold i mange år, hvor jeg måtte holde mye skjult og har mistet mye selvtillit, så jeg stoler ikke like mye på mennesker lenger.

Dette er derimot en ulempe på jobb. Jeg jobber i et veldig kvinnedominert yrke, hvor folk er veldig trygge og åpne om alt. I lunsjen er det mye privat snakk, ting jeg selv aldri ville delt med fellesskapet. Jeg mistrives i slike situasjoner, da jeg sliter med å delta i en samtale med 8-10 pers. Jeg fungerer derimot veldig godt på 2-3 manns hånd. Jeg tror nok kollegaene mine synes jeg er litt rar, og føler nok at de ikke kjenner meg så godt, til tross for at vi har jobbet sammen i noen år nå.

Flere som er slik? Og hvordan går det for dere?

Anonymkode: 7404f...33c

Jeg er slik. Har ikke vært i kontrollernde forhold før, er bare slik. 
Og det er helt greit! Synes det er godt man ikke deler alt til alle. Privatliv må da være lov å ha. Alle har sin grense for hvor den går, og noen har ingen grenser. De deler alt. 

Det går helt fint for min del. 

Anonymkode: 83d90...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

tror nok kollegaene mine synes jeg er litt rar

spør de deg om ting da? Viser de interesse for deg som person? Eller er de så opptatte med å skravle om segselv og sine at du uansett ikke hadde funnet to sekunder til starte på et ord? 

Anonymkode: 6acef...d90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

spør de deg om ting da? Viser de interesse for deg som person? Eller er de så opptatte med å skravle om segselv og sine at du uansett ikke hadde funnet to sekunder til starte på et ord? 

Anonymkode: 6acef...d90

Innimellom gjør de jo det. Men jeg er ikke så flink til å snakke på eget initiativ, med mindre der er spørsmål eller behov for å si noe. Og når man har jobbet sammen en stund, tror jeg folk mister litt interessen av å spørre og ts initiativ også, om man ikke byr mer på seg selv. Synes det er litt vanskelig. Jeg trives jo i jobben min, men fungerer dårlig i "gjengen", og virker ikke som at det vil forandre seg heller.

Synes også mye av det de snakker om, er uinteressant eller for personlig, og trives egentlig med å holde meg utenfor.

TS

Anonymkode: 7404f...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Innimellom gjør de jo det. Men jeg er ikke så flink til å snakke på eget initiativ, med mindre der er spørsmål eller behov for å si noe. Og når man har jobbet sammen en stund, tror jeg folk mister litt interessen av å spørre og ts initiativ også, om man ikke byr mer på seg selv. Synes det er litt vanskelig. Jeg trives jo i jobben min, men fungerer dårlig i "gjengen", og virker ikke som at det vil forandre seg heller.

Synes også mye av det de snakker om, er uinteressant eller for personlig, og trives egentlig med å holde meg utenfor.

TS

Anonymkode: 7404f...33c

Sånn har jeg også det av og til. Trives ikke med å dele for mye med for mange, og hvis det er mange kvinner samlet, kan man gå ut fra at de snakker om barn eller barnebarn, noe som ikke er så interessant for meg. I hvert fall ikke i den graden de legger ut om det på.

Det er ikke så mange som er interesserte i å snakke om mine interesser, i hvert fall ikke en hel gjeng damer.

Anonymkode: c9b88...01c

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn og det hindrer meg i å knytte vennskap og sosialisere siden jeg ikke er så deltakende i samtaler som andre siden jeg ikke vil utlevere meg selv

 

Anonymkode: 4c51c...482