Forholdet mangler sex og spenning- Hva skal man gjøre?

[AnonymBruker]

Hei, jeg og kjæresten er i midten av 20-årene, og har vært sammen i en god del år. Vi har det utrolig flott sammen og alt er helt fantastisk, men jeg synes vi mangler gnist og spenning i forholdet, og hun føles mer som en god venn enn en kjæreste.

Etter vi ble sammen gikk kjæresten min opp i vekt og brydde seg mindre om utseendet. I tillegg ble forholdet nesten sexløst (har sex rundt én gang i måneden), og det er nesten uten unntak jeg som tar initiativ. Jeg blir avvist på fast basis, og stort sett blir jeg bare viftet bort eller oversett. En veldig sjelden gang viser hun litt lyst, men da blir det fortsatt mitt ansvar å stå for forføringen (er hun kanskje usikker på eget utseende eller prestasjon?)- men jeg stiller alltid opp for henne. Når hun vet at jeg har lyst derimot, blir jeg fullstendig oversett i ukesvis. Derfor tok jeg opp dette på en ordentlig måte og vi bestemte oss for å "bli bedre". Problemet er at absolutt ingenting har skjedd etter det. Ingen tiltak er satt inn, og temaet er aldri tatt opp av henne etter jeg har initiert til samtale om det. For meg virker det som at hun ikke bryr seg, eller ikke tør å gjøre noe med det. Jeg derimot synes sexlivet er elendig, og trives ikke med et gjennomsnitt på én gang i måneden. I tillegg savner jeg veldig at hun tar initiativet og viser at hun har lyst på meg- at det går begge veier. Nå har jeg selv også gitt opp å ta initiativ.

Jeg har lurt på om det er lite "gnist" i hverdagen som gjør at sexlivet er dårlig, eller om det er et dårlig sexliv som gjør at vi har lite gnist i hverdagen- men jeg vet for min egen del at gnisten blomstrer etter sex. Hvis noen svarer regner jeg med at noen av svarene vil være at vi må snakke sammen om dette igjen. Problemet er at hvis hun tar mer initiativ eller er mer flørtende etter jeg tar opp dette igjen, mister det hele sin betydning. For da gjør hun det jo ikke av egen lyst, hun gjør det fordi jeg har bedt henne om å gjøre det. Hvis det er påtvunget er det meningsløst.

Det jeg gjerne vil vite er deres synspunkter og erfaringer.

1. Skal man ta til takke med et forhold som er "godt nok"? Alt er jo som sagt helt supert, selv om det ikke ser sånn ut i en tekst hvor kun problematikken er beskrevet. Det er bare tiltrekning og gnist i forholdet som er problemet. Er dette nok til å gjøre det slutt?
2. Vi har mye nærkontakt og kos, men jeg savner veldig at hun har en litt flørtete tone og bidrar til den type stemning. Har jeg en feil forestilling om hva et forhold bør være?
3. Er gresset grønnere på den andre siden? Erfaringer?

Håper noen vil ta seg tiden til å komme med noen input!

Anonymkode: 6f45a...cb8

[MuffinStud]

Er det nærhet og kos ellers når du ikke vil ha sex, da?
Det er en vanlig greie at kvinnen opplever at mannen kun søker kontakt når han ønsker sex. Og at de da ikke venter til hun er klar. Dermed ender hun opp med å ha en aversjon mot kontakt. Både fordi det er dårlig sex hvis man ikke blir tent først og fordi at dersom hun "skrur seg på" nå, så blir hun såret etterpå når du ikke lenger er kåt og setter deg for deg selv.

Liker du å tilbringe tid med henne. Får hun bekreftelse av deg utover at hun er "liggbar"? Har dere kvalitetstid?

[AnonymBruker]

Har det likt som deg.  Vurderer å finne meg en elskerinne. 

Anonymkode: 13b19...870

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal være ærlig med henne om dette, og ikke vike angående ulne svar om hvorfor det er slik. Det kan være at hun har fått dårlig forhold til kroppen sin, på grunn av at hun har lagt på seg. Det kan også være at hun er blant dem som ikke har særlig behov for sex. Alt som ikke går på at hun ikke egentlig har behov for sex kan som regel fikses ved dialog og endringer av det som står til hinder. 

Folk, både menn og kvinner, har ulikt behov for sex, og det er ganske viktig å finne en man passer sammen med seksuelt. Samt å kunne snakke åpent og ærlig om sex når ting skjer. For det vil det gjøre i løpet av et samliv, selv om man i utgangspunktet er god match. 

Og ja, gresset kan være grønnere... Jeg er kvinne, men jeg har også opplevd forhold der det seksuelle ikke var en god match. Jeg gikk, og har nå vært sammen med en mann i 20 år, hvor sexlivet ikke har vært et problem, men noe som har hjulpet oss gjennom utfordringer. Fordi det er til glede for begge, og noe vi alltid kan møtes i når annet føles tungt. Begge nyter sex, og lysten på sex er godt opprettholdt i at det alltid er noe positivt for begge. 2- 5 ganger i uka er vanlig , selv om 4- 5 ganger i uka nå er mest forbeholdt ferier vi er uten barna. Pliktsex er bannlyst i vårt forhold. Vi har begge erfaring fra tidligere om at sexlivet blir ødelagt dersom sex ikke er basert på reell lyst og nytelse. Vi er begge derfor veldig bevisst på at kun gode opplevelser ved sex opprettholder lyst på sex. 

Snakk skikkelig med henne, og vær ærlig. Krev ærlighet også. 

Anonymkode: db654...c10

[AnonymBruker]

Var det bra i starten da? Er selv mann og har det på samme måte, minus vektoppgang. Fortsatt slank og veltrent, men ingen interesse for sex og i den grad det skjer opplever jeg å måtte jobbe for det. Noe som er helt feil. 

Tror ikke jeg gjør noe galt på utsiden av soverommet heller. Noen har kanskje bare et lavt behov eller man matcher ikke like bra seksuelt?

Derfor vet jeg ikke om det finnes noen løsning som involverer å forbedre eller få tilbake sexlivet i eksisterende forhold. 

Anonymkode: cd24f...651

[AnonymBruker]

Synes dere er veldig ung til å ha mistet gnisten allerede. 
Kanskje du bør være litt mer direkte i din dialog angående konsekvenser?

Og kanskje hun bør se lege og sjekke hormoner etc?

Anonymkode: 98f6a...9a9

[Kullsyrevann]

Er du flink på foreplay da, eller er det litt grafsing og klining før du vil stappe den inn? Mange menn er dessverre utrolig utålmodige, og da er selve forspillet veldig avgjørende med tanke på at mange kvinner ikke kommer under selve samleiet. Det som er bra for deg kan være noe som gjør at hun stirrer i taket og kjeder seg. Tease henne til hun trygler om sex, og legg vekk dine egne behov til selve akten. Det er mange erogene soner og kvinner trenger i større grad å tennes mentalt. 

Hvis hun har gått opp i vekt pga. dårlig livsstil kan det også påvirke tenningsmønsteret, eller så kan selvbildet være dårlig. Føler meg selv usexy og dvask hvis jeg ikke har trent på en stund, eller spist dårlig mat. Og si meg - går hun på p-piller? Merket i mitt forrige forhold at sexlysten dabbet av og jeg kunne ikke sette fingeren på det. Ble litt sånn "ikke rør meg" stemning. Så sluttet jeg på p-piller og ble et sexmonster. 

[AnonymBruker]

I en undersøkelse gjort nylig svarte samtlige kvinnelige respondenter at de etter 1-4 år ikke hadde samme seksuelle lyst på sin partner lengre. Så det er helt normalt. MÅ dere være seksuelt eksklusive? Hva er dere tenker er fordelene med det i 20-årene? 

Anonymkode: ccbf8...a75

[Perle]

Slå opp. Dere er unge og har hele livet foran dere. Å fortsette og være sammen av vane når dere ikke har barn er helt meningsløst. 

[Isambard]

Jeg ville droppet det når det er så dødt så tidlig.

Det ville vært noe annet hvis dere hadde mange gode år bak dere før det ble tørke.  Da ville jeg anbefalt parterapi.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Isambard said:

Jeg ville droppet det når det er så dødt så tidlig.

Det ville vært noe annet hvis dere hadde mange gode år bak dere før det ble tørke.  Da ville jeg anbefalt parterapi.

Men hva om f.eks hormonprevensjon er en faktor? Been there... Med min første kjæreste var jeg utrolig fortvilet, og spurte legen en gang. Han sa "for noen kvinner blir det som å skru av sexlysten med en bryter". Og det nevnes av flere kvinner her hvor stor den forskjellen kan være. Det gikk riktignok i dass av flere grunner det forholdet for vår del. Men vi hadde sex sånn en gang eller to på det andre året vi var sammen, så gleden ble kortvarig der... Vi var unge og umodne og hadde hoppet i litt mer enn vi burde.

 Men det er vel ikke feil å snu et par steiner før man bare gir opp, når forholdet ellers er godt, tenker nå jeg.

 Da må hun ta inn over seg hvor viktig dette er/kan bli og ikke ignorere noe som allerede er et reelt problem.

 Partnere som selv av en eller annen grunn har (fått) en helt avskrudd seksualitet kan ha vanskelig for å ta inn over seg at de ikke kan forlange det samme av partneren. Så en konstruktiv og gjensidig imøtekommende dialog blir veldig viktig. 

 

Anonymkode: 7924b...cd1

[Blåjojo]

Om du er misfornøyd med så lite sex som dere har, så er jo ikke forholdet bra nok til at du ikke kan gjøre det slutt. 
 

Jeg mener at det skal være lov å forvente mer flørting og gnist i et forhold. For min del betyr det automatisk mer og bedre sex. 
 

Gresset er alltid grønnest der det blir vannet. Men begge må nok ha et ønske om at det skal være grønt og begge må orke å vanne det. 
Pr. i dag er det bare du som ønsker det grønt, og du har gitt opp å vanne det ofte nok pga. manglende initiativ fra din partner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har det likt som deg.  Vurderer å finne meg en elskerinne. 

Anonymkode: 13b19...870

Gjør det heller slutt. Ikke vær en drittsekk.

Anonymkode: 3138a...a9f

[Djerv2020]

Jeg hadde tatt det opp en gang til, og om det ikke ble bedre hadde jeg slått opp. Livet er for kort til å være i et så og si sexløst forhold. Forhold skal være flørt, kyssing, berøring, erotikk og digg sex! Ikke hele tiden, men et minimum må være 1-2 g uken (hvis ikke en er syk da), ellers kan man like gjerne være kompiser. 

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei, jeg og kjæresten er i midten av 20-årene, og har vært sammen i en god del år. Vi har det utrolig flott sammen og alt er helt fantastisk, men jeg synes vi mangler gnist og spenning i forholdet, og hun føles mer som en god venn enn en kjæreste.

Etter vi ble sammen gikk kjæresten min opp i vekt og brydde seg mindre om utseendet. I tillegg ble forholdet nesten sexløst (har sex rundt én gang i måneden), og det er nesten uten unntak jeg som tar initiativ. Jeg blir avvist på fast basis, og stort sett blir jeg bare viftet bort eller oversett. En veldig sjelden gang viser hun litt lyst, men da blir det fortsatt mitt ansvar å stå for forføringen (er hun kanskje usikker på eget utseende eller prestasjon?)- men jeg stiller alltid opp for henne. Når hun vet at jeg har lyst derimot, blir jeg fullstendig oversett i ukesvis. Derfor tok jeg opp dette på en ordentlig måte og vi bestemte oss for å "bli bedre". Problemet er at absolutt ingenting har skjedd etter det. Ingen tiltak er satt inn, og temaet er aldri tatt opp av henne etter jeg har initiert til samtale om det. For meg virker det som at hun ikke bryr seg, eller ikke tør å gjøre noe med det. Jeg derimot synes sexlivet er elendig, og trives ikke med et gjennomsnitt på én gang i måneden. I tillegg savner jeg veldig at hun tar initiativet og viser at hun har lyst på meg- at det går begge veier. Nå har jeg selv også gitt opp å ta initiativ.

Jeg har lurt på om det er lite "gnist" i hverdagen som gjør at sexlivet er dårlig, eller om det er et dårlig sexliv som gjør at vi har lite gnist i hverdagen- men jeg vet for min egen del at gnisten blomstrer etter sex. Hvis noen svarer regner jeg med at noen av svarene vil være at vi må snakke sammen om dette igjen. Problemet er at hvis hun tar mer initiativ eller er mer flørtende etter jeg tar opp dette igjen, mister det hele sin betydning. For da gjør hun det jo ikke av egen lyst, hun gjør det fordi jeg har bedt henne om å gjøre det. Hvis det er påtvunget er det meningsløst.

Det jeg gjerne vil vite er deres synspunkter og erfaringer.

1. Skal man ta til takke med et forhold som er "godt nok"? Alt er jo som sagt helt supert, selv om det ikke ser sånn ut i en tekst hvor kun problematikken er beskrevet. Det er bare tiltrekning og gnist i forholdet som er problemet. Er dette nok til å gjøre det slutt?
2. Vi har mye nærkontakt og kos, men jeg savner veldig at hun har en litt flørtete tone og bidrar til den type stemning. Har jeg en feil forestilling om hva et forhold bør være?
3. Er gresset grønnere på den andre siden? Erfaringer?

Håper noen vil ta seg tiden til å komme med noen input!

Anonymkode: 6f45a...cb8

Les "Mating in Captivity" av Esther Perel.

Spenning og trygghet må være i en balanse for at gnist skal oppstå. For mye trygghet gir for lite spenning og blir dermed kjedelig over tid. For mye spenning gir for lite trygghet, og dermed forsvinner samhørigheten.

I den vestlige verden er for mye trygghet det vanligste problemet. Man blir vant til hverandre, og ting blir forutsigbart. Forutsigbarhet eliminerer spenning.

Hvordan skal man da opprettholde en gnist over tid?

Det dere trenger er trolig litt mindre trygghet og forutsigbarhet. Som eksempel (og bare det!) kan du prøve å se for deg at hun begynte å mistenke at du har fått øyne for en annen – tror du hun da hadde fortsatt å ignorere deg seksuelt?

Og nei, jeg sier altså ikke at det er dette du bør gå for…

Men les boken, så får du tips.

[Gorgonzola]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei, jeg og kjæresten er i midten av 20-årene, og har vært sammen i en god del år. Vi har det utrolig flott sammen og alt er helt fantastisk, men jeg synes vi mangler gnist og spenning i forholdet, og hun føles mer som en god venn enn en kjæreste.

Etter vi ble sammen gikk kjæresten min opp i vekt og brydde seg mindre om utseendet. I tillegg ble forholdet nesten sexløst (har sex rundt én gang i måneden), og det er nesten uten unntak jeg som tar initiativ. Jeg blir avvist på fast basis, og stort sett blir jeg bare viftet bort eller oversett. En veldig sjelden gang viser hun litt lyst, men da blir det fortsatt mitt ansvar å stå for forføringen (er hun kanskje usikker på eget utseende eller prestasjon?)- men jeg stiller alltid opp for henne. Når hun vet at jeg har lyst derimot, blir jeg fullstendig oversett i ukesvis. Derfor tok jeg opp dette på en ordentlig måte og vi bestemte oss for å "bli bedre". Problemet er at absolutt ingenting har skjedd etter det. Ingen tiltak er satt inn, og temaet er aldri tatt opp av henne etter jeg har initiert til samtale om det. For meg virker det som at hun ikke bryr seg, eller ikke tør å gjøre noe med det. Jeg derimot synes sexlivet er elendig, og trives ikke med et gjennomsnitt på én gang i måneden. I tillegg savner jeg veldig at hun tar initiativet og viser at hun har lyst på meg- at det går begge veier. Nå har jeg selv også gitt opp å ta initiativ.

Jeg har lurt på om det er lite "gnist" i hverdagen som gjør at sexlivet er dårlig, eller om det er et dårlig sexliv som gjør at vi har lite gnist i hverdagen- men jeg vet for min egen del at gnisten blomstrer etter sex. Hvis noen svarer regner jeg med at noen av svarene vil være at vi må snakke sammen om dette igjen. Problemet er at hvis hun tar mer initiativ eller er mer flørtende etter jeg tar opp dette igjen, mister det hele sin betydning. For da gjør hun det jo ikke av egen lyst, hun gjør det fordi jeg har bedt henne om å gjøre det. Hvis det er påtvunget er det meningsløst.

Det jeg gjerne vil vite er deres synspunkter og erfaringer.

1. Skal man ta til takke med et forhold som er "godt nok"? Alt er jo som sagt helt supert, selv om det ikke ser sånn ut i en tekst hvor kun problematikken er beskrevet. Det er bare tiltrekning og gnist i forholdet som er problemet. Er dette nok til å gjøre det slutt?
2. Vi har mye nærkontakt og kos, men jeg savner veldig at hun har en litt flørtete tone og bidrar til den type stemning. Har jeg en feil forestilling om hva et forhold bør være?
3. Er gresset grønnere på den andre siden? Erfaringer?

Håper noen vil ta seg tiden til å komme med noen input!

Anonymkode: 6f45a...cb8

Klassiker min venn, klassiker. Det er mange av oss som har vært/er i den situasjonen du beskriver. 

Du må faktisk ta et ansvar for å finne ut i hvilken grad hun er happy med tingenes tilstand. Om hun er happy og du ikke er det skylder du henne å fortelle hvorfor du ikke er happy og hva du ønsker deg/savner slik at også du blir happy. Hennes ansvar er å ta deg på alvor. Om hun gjør det og er oppriktig interessert i at også du skal være happy så gjør hun en innsats for akkurat det. Men hvis du, som mange av oss menn dessverre litt for ofte gjør, først lanserer/tar opp at du ønsker at hun skal være litt mer flørtete/forførende og hun faktisk forsøker det og du deretter mener/sier/tenker at det mister sin mening fordi hun ikke gjør det av egen lyst - da har du malt deg inn i et hjørne, mener jeg. 

Parforhold handler (også) om å stille opp/gjøre noe for den andre, vi er tross alt to individer som slett ikke er et hundre prosent synkrone i alt og på alt, heldigvis. Det er derfor vi gjerne er nysgjerrig på den andre også, eller? 

Helt ærlig synes jeg du skal anerkjenne all nærhet og kos, være åpen og ærlig på at det også bidrar til at du vil ha "mer" og lansere ønsker og atferd i hva dette "mer" kan være. Dessuten kan det være at hun har noen forventninger fra deg også, dersom hun forsøker å bli mer flørtete/forførende eller hva du ønsker deg. Åpne dialogdøra for det også, på vidt gap. 

Best of luck