Klagemur for oss som mistrives på jobb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg tok ikke utdanning innen noe nytt, jeg bare gradvis skiftet det jeg jobbet med over på noe annet. Det ligner, men er noe jeg trives mer i. 

Jeg har heller ikke topp helse eller fysikk, så var bevisst at jeg ikke tok meg utdanning eller arbeidserfaring innen noe som ville være fysisk belastende på noen måte.

Det er snakk om å være bevisst valgene man tar utfra egne forutsetninger og egne valg.

Slutt å velte deg i egen selvmedlidenhet og ta ansvar for egne valg og eget liv. Hvis du ikke har helse til noen form for jobb så søker du om ufør i stedet for å snylte. Hvis du har helse til å jobbe og dermed ikke får ufør, så slutt å være lat og synes synd på deg selv og ta en jobb du klarer.

Anonymkode: f2044...dad

Jeg har tatt mine valg, som du har. Valgene er ulike, men de fører til høyere livskvalitet for oss begge på ulikt vis.

Slik må det nesten være.

Anonymkode: 699b7...8e0

[Gjest Ms Baxter]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Det er ikke en utfordring å ikke orke å jobbe.

Anonymkode: ca0df...300

Nav syntes jeg hadde vært tøff m mine diagnoser samt en slem sjef å stå i full jobb så lenge… visste jo ikke at jeg hadde diagnosen en gang. Veldig fornøyd m jobben jeg har nå, så skal ikke svartmale jobb, men jeg har jo noe dårlige erfaringer (som kanskje var nødvendige).

[Portia Catonis]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, absolutt greit å få klage litt noen ganger. Det er heller ikke alltid løsningen er enkel eller kan gjøres umiddelbart.

Men jeg synes jeg ser for mange, spesielt på KG, som liker å skylde på sjefer, bedrifter og samfunnet for de valg de selv har tatt og fortsatt tar. Det er bedre å være herre over eget liv og ta valg for å få det bedre enn å bare sitte og være bitter på verden og leke offer.

Anonymkode: f2044...dad

Bingo.

Jeg har tatt mange dumme valg, jeg har hatt et 20-talls jobber som jeg har mistrivdes i, jeg jeg har levd langt under fattigdomsgrensa grunnet lav lønn, jeg har slitt med helsa, og jeg har vært misunnelig på venner som har valgt annerledes. Og ja, jeg har sikkert sutret og klaget masse

Enkelte bare fortsetter med dette resten av arbeidslivet frem til de kan enten pensjonere seg eller bli uføre. La meg si det sånn: Det er ingen oppskrift på å bli lykkelig! Det avler bare mer negativitet og bitterhet.

Det første steget ut av den negative spiralen er å innrømme at man har valgt feil. Det er mange som ikke sitter på den selvinnsikten.

 

[AnonymBruker]

Ms Baxter skrev (2 minutter siden):

Nav syntes jeg hadde vært tøff m mine diagnoser samt en slem sjef å stå i full jobb så lenge… visste jo ikke at jeg hadde diagnosen en gang. Veldig fornøyd m jobben jeg har nå, så skal ikke svartmale jobb, men jeg har jo noe dårlige erfaringer (som kanskje var nødvendige).

Slik du beskriver ditt tilfelle, så er utfordringene dine knyttet til diagnosene. Å ikke orke å jobbe er kun et symptom på diagnosene. Å ikke orke å jobbe isolert sel, det er ikke en utfordring. Å rote seg til hel eller delvis uføretrygd fordi man ikke orker å jobbe, det er å snylte på samfunnet. Å få hel eller delvis uføretrygd fordi man har diagnoser som gjør det utfordrende å jobbe, det er helt legitimt, og tanken bak hele uføreordningen.

Anonymkode: ca0df...300

[AnonymBruker]

Portia Catonis skrev (2 minutter siden):

Enkelte bare fortsetter med dette resten av arbeidslivet frem til de kan enten pensjonere seg eller bli uføre. La meg si det sånn: Det er ingen oppskrift på å bli lykkelig! Det avler bare mer negativitet og bitterhet.

Helt enig. Jeg har også inntrykk av at mange synes det er veldig behagelig å bare sitte og klage fremfor å kanskje finne ut i neste jobb at det er de selv som er problemet.

Anonymkode: ca0df...300

[Gjest Ms Baxter]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Slik du beskriver ditt tilfelle, så er utfordringene dine knyttet til diagnosene. Å ikke orke å jobbe er kun et symptom på diagnosene. Å ikke orke å jobbe isolert sel, det er ikke en utfordring. Å rote seg til hel eller delvis uføretrygd fordi man ikke orker å jobbe, det er å snylte på samfunnet. Å få hel eller delvis uføretrygd fordi man har diagnoser som gjør det utfordrende å jobbe, det er helt legitimt, og tanken bak hele uføreordningen.

Anonymkode: ca0df...300

Jeg har Asperger, depresjon, angst og fibromyalgi som gjør det vanskelig å stå i full jobb, men redusert og tilrettelagt jobb gjør det mulig.

[AnonymBruker]

Ms Baxter skrev (19 minutter siden):

Jeg har Asperger, depresjon, angst og fibromyalgi som gjør det vanskelig å stå i full jobb, men redusert og tilrettelagt jobb gjør det mulig.

Nettopp. Helt legitime grunner.

Anonymkode: ca0df...300

[AnonymBruker]

Arbeidslivet suger kuk!

Anonymkode: dacf7...693

[AnonymBruker]

Portia Catonis skrev (4 timer siden):

Bingo.

Jeg har tatt mange dumme valg, jeg har hatt et 20-talls jobber som jeg har mistrivdes i, jeg jeg har levd langt under fattigdomsgrensa grunnet lav lønn, jeg har slitt med helsa, og jeg har vært misunnelig på venner som har valgt annerledes. Og ja, jeg har sikkert sutret og klaget masse

Enkelte bare fortsetter med dette resten av arbeidslivet frem til de kan enten pensjonere seg eller bli uføre. La meg si det sånn: Det er ingen oppskrift på å bli lykkelig! Det avler bare mer negativitet og bitterhet.

Det første steget ut av den negative spiralen er å innrømme at man har valgt feil. Det er mange som ikke sitter på den selvinnsikten.

 

Hva gjorde du for å komme ut av spiralen?

 

Jeg bor på bygda og her er det hovedsaklig ledige jobber innen eldreomsorg. Hvis man ikke er en omsorgsperson utgår det, i tillegg til vissheten om underbemanningen innen den sektoren. Ellers er det ingeniørjobber og håndverksjobber det går i her, Arbeidsmarkedet er vanvittig smalt.

Prøver å orientere meg innen utdanningmuligheter (har kun en ubrukelig bachelor pr nå og jobber i ufaglært jobb, og føler meg så ferdig med renhold og serviceyrke) men huden krøller seg fullstendig bare ved tanken av gruppearbeid og det finnes jo innen alle utdanninger, så fremtiden for min del ser absolutt ikke lys ut. Er i tillegg godt oppi åra.

Anonymkode: ffed0...784

[Portia Catonis]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hva gjorde du for å komme ut av spiralen?

 

Jeg bor på bygda og her er det hovedsaklig ledige jobber innen eldreomsorg. Hvis man ikke er en omsorgsperson utgår det, i tillegg til vissheten om underbemanningen innen den sektoren. Ellers er det ingeniørjobber og håndverksjobber det går i her, Arbeidsmarkedet er vanvittig smalt.

Prøver å orientere meg innen utdanningmuligheter (har kun en ubrukelig bachelor pr nå og jobber i ufaglært jobb, og føler meg så ferdig med renhold og serviceyrke) men huden krøller seg fullstendig bare ved tanken av gruppearbeid og det finnes jo innen alle utdanninger, så fremtiden for min del ser absolutt ikke lys ut. Er i tillegg godt oppi åra.

Anonymkode: ffed0...784

Du kan begynne å jobbe på sjøen? Du kan bo hvor du vil, arbeidsgiver betaler reisen til arbeidsstedet. For å jobbe i forpleining trengs ikke utdannelse, men det krever litt kursing. Tar du STCW sikkerhetskurs (+passasjer og krisehandteringskurs for passasjerskip) for egen regning stiller du sterkt i en søknadsprosess.

Jeg bet i det sure eplet og tok en ny bachelorgrad, innenfor teknisk ingeniørfag (og ja: Har lidd meg igjennom massevis av gruppearbeid og presentasjoner). Det har det vært mange skjær i sjøen og mye tårer😰.. Men med tanke på at over halvparten av mitt yrkesaktive liv fortsatt gjenstår, så er jeg sjeleglad for at jeg for en gangs skyld har valgt riktig😊. Slipper å bekymre meg for økonomien resten av livet.

[Rucula]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Helt enig, helsa og LIVET først  Arbeid sist.

Anonymkode: 87dad...a59

Men du har ikke dårlig samvittighet for oss som sliter og jobber i en jobb vi hater for å finansiere ditt liv?

Jeg skjønner jo godt at du helst vil drive dank, det vil jo jeg og.

Men hvis ingen jobber i dette landet så blir det ikke så mye skattepenger igjen til de uføre da..

[AnonymBruker]

Rucula skrev (12 timer siden):

Men du har ikke dårlig samvittighet for oss som sliter og jobber i en jobb vi hater for å finansiere ditt liv?

Jeg skjønner jo godt at du helst vil drive dank, det vil jo jeg og.

Men hvis ingen jobber i dette landet så blir det ikke så mye skattepenger igjen til de uføre da..

Du velger jo selv å jobbe en jobb du hater, du kan jo slutte.

Det går faktisk ann å leve på NAV.

Anonymkode: 87dad...a59

[Rucula]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du velger jo selv å jobbe en jobb du hater, du kan jo slutte.

Det går faktisk ann å leve på NAV.

Anonymkode: 87dad...a59

Skal alle leve på Nav da? 
hvordan tenker du at det skal finansieres etterhvert? 
tar du null ansvar for samfunnet du lever i? 

[AnonymBruker]

Rucula skrev (4 timer siden):

Skal alle leve på Nav da? 
hvordan tenker du at det skal finansieres etterhvert? 
tar du null ansvar for samfunnet du lever i? 

Alle lever jo ikke på NAV, slik blir det vel aldri.

Men er jo opp til deg selv, om du vil jobbe eller ikke. De fleste ønsker å jobbe, så ser ikke problemet.

De som syter og klager over jobben sin får enten finne seg noe annet, eller la være å jobbe.

Anonymkode: 87dad...a59

[AnonymBruker]

Rucula skrev (8 timer siden):

Skal alle leve på Nav da? 
hvordan tenker du at det skal finansieres etterhvert? 
tar du null ansvar for samfunnet du lever i? 

Hva om alle vil bli tannlege, da?

Anonymkode: 699b7...8e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva om alle vil bli tannlege, da?

Anonymkode: 699b7...8e0

Eller Gynekolog.

Anonymkode: 87dad...a59

[AnonymBruker]

Har slavet ganske mange år i arbeidslivet. Problemet er at jeg hater å sitte i timer og gjespe på jobb istedenfor å gjør en innsats. Har vært mye rart i ledere opp igjennom, den siste jeg har er direkte ufyselig og 100 prosent humørsyk. De andre går på nåler rundt han, jeg gir fullstendig faen og kjører på med mitt. Får han rasende hver gang, og digga det. Må  være proff som leder intet annet duger. 

Anonymkode: e0bbe...a0e

[AnonymBruker]

On 10/4/2022 at 1:22 PM, AnonymBruker said:

Jeg har tatt mine valg, som du har. Valgene er ulike, men de fører til høyere livskvalitet for oss begge på ulikt vis.

Slik må det nesten være.

Anonymkode: 699b7...8e0

Forskjellen er at ditt valg fører til snylting på andre, mens mitt valg fører til at jeg fortsatt har selvrespekten i behold. 

Anonymkode: f2044...dad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Forskjellen er at ditt valg fører til snylting på andre, mens mitt valg fører til at jeg fortsatt har selvrespekten i behold. 

Anonymkode: f2044...dad

Nei, forskjellen er som sagt å velge å ikke la seg selv gå til grunne. Det er det ingen som er tjent med.

Anonymkode: 699b7...8e0

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet iver 20 år, siste stedet varte i 13 år. Da sa kroppen helt stopp og siden har jeg ikke jobbet. Går på AAP og det blir en grad av ufør etterhvert. Det er diagnoser som jeg ikke har tatt på alvor over flere år, jeg trudde ikke det feilet meg noe som helst. Etterhvert måtte jeg til lege og fikk beskjed om å kaste inn håndkle. 
 

Mye stress, turnus, mange krevende situasjoner som krevde årvåkenhet konstant på jobb. Krevende ledelse hvor den ene hånden ikke visste hva den andre gjorde. Masse beskjeder som fort kunne endre seg til timen etter.
 
Jeg har absolutt ingen dårlig samvittighet for at det ender med ufør. Jeg kan for første gang slappe helt av i kroppen, noe som gjør meg godt. Dagene er lange og til tider kjedelige, men takker meg heller til det enn å forsøke meg ut i jobb igjen. 

Anonymkode: 8c4d2...fcb