Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har innsett at jeg har en form for anxious attachment.  Jeg kjenner at jeg har et stort behov for nærhet og at jeg ikke vil bli forlatt, og at min utfordring nok har skjøvet han lenger fra meg heller enn nærmere.  I det siste har jeg klart å distansere meg fra behovet og tar ikke initiativ til noen form for nærhet. 

Spørsmålet er da hva jeg gjør videre. Skal jeg fortsette å holde avstand, play cool, og håpe at han kommer nærmere igjen etter hvert?  Jeg syns det er litt skummelt å ikke ha daglig nærhet som en klem, berøring eller kyss, og er redd for at han ikke skal finne tilbake og ønske det samme.

Noen tips?

Anonymkode: 876bb...33b

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg syntes det er veldig bra at du er klar over det selv, og prøver å gjøre noe med det! Du skal ikke måtte føle på at han blir pushet unna, da mangler det nok kommunikasjon i forholdet deres. En ting er å jobbe med det du sliter med, en annen ting er å føle at han blir dyttet unna. Det ville nok hvem som helst følt på.

 Nærhet er selvfølgelig veldig viktig i et forhold, og noen trenger det mer enn andre. 
Men tror det er viktig at han også er veldig flink til å kommunisere med deg underveis.

Anonymkode: cb7ff...8d6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...