Adhd/add hos voksne kvinner. Typiske trekk?

[AnonymBruker]

Du som har det: Hva gjorde at du ble diagnostisert? 
I hvor høy grad preger det livet ditt? 
Går du på medisiner?

Du som kjenner godt til diagnosen, del gjerne dine erfaringer her☺️

 

Anonymkode: cc630...2b9

[AnonymBruker]

Jeg er veldig ustrukturert. Bruker veldig lang tid på alt som krever organisering og evne til strukturering (dette vil si ALT som krever mer enn 1-2-3 steg for å gjennomføres. Matlaging, rydding, husarbeid, studier osv) Fremstår visstnok som rolig og behersket og kan fint hyperfokusere på særinteresser, så det er ikke mange som ville tenkt at jeg har store fokus-og konsentrasjonsproblemer. KJæresten er stort sett alltid oppgitt over hvor rotete det er hos meg. Prøver å innnarbeide  rutiner og struktur fordi jeg har barn som skal slippe å lide pga mine mangler, men det koster meg noe enormt. Har prøvd medisiner og da er det som om alt det jeg sliter med til vanlig går av seg selv helt automatisk. Dessverre har de store bivirkninger så jeg bruker det bare en gang i blant. 

Ble utredet som voksen. Tok med karakterboka fra ungdomsskole og vgs som "bevis" på at jeg har aldri hatt G eller M i ordenskarakter. Ble ansett som "velbegavet" som barn men droppet ut av master'n. Er underyter, noe som er typisk for folk med ADHD/ADD. Man skal virkelig ikke kimse av denne diagnosen. Har dessverre ofte blitt mistolket til å være lat, eller giddalaus, siden det er vanskelig for folk å "se" plagene mine med mindre man skjønner hvordan det er å ha slike plager.

Anonymkode: bcc95...084

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er veldig ustrukturert. Bruker veldig lang tid på alt som krever organisering og evne til strukturering (dette vil si ALT som krever mer enn 1-2-3 steg for å gjennomføres. Matlaging, rydding, husarbeid, studier osv) Fremstår visstnok som rolig og behersket og kan fint hyperfokusere på særinteresser, så det er ikke mange som ville tenkt at jeg har store fokus-og konsentrasjonsproblemer. KJæresten er stort sett alltid oppgitt over hvor rotete det er hos meg. Prøver å innnarbeide  rutiner og struktur fordi jeg har barn som skal slippe å lide pga mine mangler, men det koster meg noe enormt. Har prøvd medisiner og da er det som om alt det jeg sliter med til vanlig går av seg selv helt automatisk. Dessverre har de store bivirkninger så jeg bruker det bare en gang i blant. 

Ble utredet som voksen. Tok med karakterboka fra ungdomsskole og vgs som "bevis" på at jeg har aldri hatt G eller M i ordenskarakter. Ble ansett som "velbegavet" som barn men droppet ut av master'n. Er underyter, noe som er typisk for folk med ADHD/ADD. Man skal virkelig ikke kimse av denne diagnosen. Har dessverre ofte blitt mistolket til å være lat, eller giddalaus, siden det er vanskelig for folk å "se" plagene mine med mindre man skjønner hvordan det er å ha slike plager.

Anonymkode: bcc95...084

Takk. Flere?

Anonymkode: cc630...2b9

[AnonymBruker]

- Hyperfokusert på en oppgave eller tema, varer en dag eller ei uke, alt ettersom hvor omfattende temaet er. Hvis det viser seg at jeg må bruke lang tid på å mestre en ny hobby mister jeg interessen fort. Veldig typisk adhd å føle at man trenger å være god til noe med én gang, hvis ikke er det moro. «Øvelse gjør mester» er det verste jeg hører 😂 Nå er jeg såkalt «begavet» på noen områder da, så å lære meg et nytt instrument for eks eller en ny måte å spille på et instrument er enkelt. 

- pga hyperfokusering glemmer jeg ofte å spise. 

- det samme skjer fordi jeg har dårlig forståelse for tid, tiden flyr og jeg innser ikke at jeg har sittet foran pc’n og hyperfokusert på en oppgave i 6 timer.

- det samme skjer fordi jeg har dårlig interoception (aner ikke hva det heter på norsk), jeg er generelt dårlig på å lytte til og forstå kroppens signaler, i tillegg til følelser. Ting som tørst, tretthet, sult, dotrang osv.

- konsentrasjonsvansker påvirker meg mye i hverdagen. Blir ekstremt lett distrahert og å starte en oppgave er for meg et mareritt, fordi jeg vet jeg må bruke sykt mye energi på å ikke ta en million detours underveis.

- ekstremt dårlig consecutive functioning (adhd er noe jeg hyperfikserer på og studerer på engelsk, beklager engelske uttrykk), hvis en oppgave har flere steg er det skikkelig vanskelig for meg å fullføre. For når jeg har fullført første steg blir det frigitt dopamin i kroppen, og med adhd tar jeg det som oppdrag fullført, og må bruke krefter på å motivere meg på nytt for å i det hele tatt vurdere om jeg skal starte på steg 2. Eller så kan jeg til og med glemme at det var flere steg og gå vekk fra oppgaven i god tro om at jeg har gjort noe bra, men i realiteten forlatt oppgaven halvveis unnagjort eller så vidt startet 😂 Lagt sammen klær: Yay! … men det faller meg ikke inn å legge dem på plass i skapet. Ligger det brettede klær på spisebordet lengre enn to dager har de blitt en del av miljøet og jeg slutter å ense dem - typisk adhd. Da ryddes de som regel vekk når jeg trenger plassen, eller om jeg på magisk vis får ånden over meg og innser at «shit, det der skulle vært gjort for lengst» og legger dem vekk.

- blir overveldet av bare tanken på å starte en oppgave og ender opp med det som kalles adhd-paralyse. Kommer meg ikke av flekken. Dissosierer og må vente til kroppen/hjernen klarer å fungere igjen. Det kan ta flere timer.

- prater høl i huet på folk, klarer ikke å vente på tur, er fæl til å avbryte

- fikler med ting når jeg kjeder meg eller er overveldet, kan riste på beina, stryke beina inntil hverandre, plukke meg i ansiktet, gynge fram og tilbake i stolen

- eier lite impulskontroll, får jeg et kick (dopamin) av å gjøre/kjøpe noe så gjør jeg det uten å alltid tenke over det

- føles ut som om hjernen min går på speed, mens kroppen bare henger på slep. Tankekjøret er ekstremt slitsomt, men også en gave, fordi tanker fører til spørsmål som fører til svar, og kunnskap er gøy

- sterke humørsvingninger, blir lett opprørt og har problemer med å regulere følelsene mine

- rsd - rejection sensitivity disorder (vanlig for folk med adhd). Ekstremt engstelig for avvisning og bruker mye energi på analysere hva folk sier og gjør for å kunne «avdekke» om de kanskje ikke liker meg. Om avvisning er et faktum er det som om alt raser for meg, da tror jeg umiddelbart at jeg er en horribel person, ingen liker meg og de som sier de gjør det lyver bare.

- glemmer ting, hele tia. Har en sammenheng med at jeg fort blir distrahert.

- tror ting er gjort på få timer når det i realiteten tar en halv dag. Men! Ting som vanligvis tar lang tid kan jeg få unna på kort tid, på grunn av hyperfiksering og intens jobbing. Også får man jo gjort unna en del når man glemmer å ta matpauser.

- søvnproblemer, innsovning er verst. Har lidd av insomni i et halvt år nå 

Det som påvirker meg mest i hverdagen er åpenbart insomni, men paralyse er en god nr to. Får ikke gjort en dritt. 

Går ikke på medisiner da jeg ikke klarte bivirkningene. Liker best å føle meg som meg selv - adhd ser jeg på som min gave som jeg bare er nødt til å lære meg å leve meg. Fikk diagnosen som voksen.

Anonymkode: 77239...a22

[Vimsepetra]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

blir overveldet av bare tanken på å starte en oppgave og ender opp med det som kalles adhd-paralyse. Kommer meg ikke av flekken. Dissosierer og må vente til kroppen/hjernen klarer å fungere igjen. Det kan ta flere timer.

Samme her, den paralysen er noe dritt!

 

Jeg bruker litt lang tid på det å starte, og deretter på få en god flyt i arbeidet. Og jo mer i underskudd jeg er på søvn og mat, jo tregere blir jeg. Stikk motsatt av min samboer som har den hyperaktive typen, han gir mer gass jo mer sliten han blir. Jeg har add/uoppmerksom type av adhd. Han irriterer seg over at jeg aldri kommer i gang med noe, eller bruker så lang tid. Jeg blir frustrert over at han tar på seg enda flere gjøremål og stresser på mens han kjefter og smeller over at han er den eneste som tar i et tak og alle andre er udugelige latsabber.

 

Struktur og orden er en sånn elsk-hat-greie for meg. Jeg trenger det og fungerer bedre med i hvert fall et minimum av det, men får ikke til å planlegge og organisere selv, samtidig som at den greia med å fullføre, det vil si sette ting på plass når jeg er ferdig med det, er vanskelig på hjemmebane. (På jobb går det fint, til en viss grad.)

 

Det med å fullføre noe jeg har begynt på, ja. Må jeg avbryte et prosjekt mens jeg er i hyperfokus eller generelt godt i gang, kan jeg nesten bli sur fordi jeg vet at det vil ta meg eeeevigheter å komme i gang igjen.

 

Det med å følge opp er også utrolig vanskelig, spesielt med oppgaver som har flere steg. Hagearbeid er en sånn ting. Når jeg har sådd et frø eller pottet om en plante, da er liksom den oppgaven ferdig for mitt vedkommende. Rutinen med å vanne blir glemt, for det som er utendørs er for meg ute av syne ute av sinn, og det som er inne blir en del av miljøet og "usynlig".  Og det å starte oppgaven å potte om/høste frukter etc/klippe ned blir utsatt og utsatt og utsatt...

 

Og arbeidsminne eller exectutive functioning som nevnes over...? Jeg kan glemme begynnelsen av en tanke før jeg har kommet til slutten av den. Gi meg tre eller flere beskjeder på en gang, og regn med at jeg glemmer minst en. Ofte husker jeg enten det første eller det siste som ble sagt.

 

Tidsforståelse er en annen utfordring. Jeg vet aldri på forhånd om jeg kommer til å bruke en eller to timer på nøyaktig den samme oppgaven. Noen oppgaver tar riktig nok omtrent like lang tid hver gang, men å disponere tiden i forhold til det å skulle dra til en viss tid...? Jeg merker ikke hvor fort de tjue minuttene faktisk går før minst 10 av dem allerede har gått. En del ganger har de resterende 10 minuttene også gått før jeg oppdager at jeg er (for) sent ute.

 

Jeg kunne skrevet mer, men jeg skulle vært ferdig med å henge opp klær for 20 minutter siden ... *plystre uskyldig* 🙈

[AnonymBruker]

Les/hør på boken adhd 7 veier til ny forståelse. 
 

akkurat ferdig med den nå og den satt mye på plass i hodet mitt. 

Anonymkode: 631f0...8f3

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

- Hyperfokusert på en oppgave eller tema, varer en dag eller ei uke, alt ettersom hvor omfattende temaet er. Hvis det viser seg at jeg må bruke lang tid på å mestre en ny hobby mister jeg interessen fort. Veldig typisk adhd å føle at man trenger å være god til noe med én gang, hvis ikke er det moro. «Øvelse gjør mester» er det verste jeg hører 😂 Nå er jeg såkalt «begavet» på noen områder da, så å lære meg et nytt instrument for eks eller en ny måte å spille på et instrument er enkelt. 

- pga hyperfokusering glemmer jeg ofte å spise. 

- det samme skjer fordi jeg har dårlig forståelse for tid, tiden flyr og jeg innser ikke at jeg har sittet foran pc’n og hyperfokusert på en oppgave i 6 timer.

- det samme skjer fordi jeg har dårlig interoception (aner ikke hva det heter på norsk), jeg er generelt dårlig på å lytte til og forstå kroppens signaler, i tillegg til følelser. Ting som tørst, tretthet, sult, dotrang osv.

- konsentrasjonsvansker påvirker meg mye i hverdagen. Blir ekstremt lett distrahert og å starte en oppgave er for meg et mareritt, fordi jeg vet jeg må bruke sykt mye energi på å ikke ta en million detours underveis.

- ekstremt dårlig consecutive functioning (adhd er noe jeg hyperfikserer på og studerer på engelsk, beklager engelske uttrykk), hvis en oppgave har flere steg er det skikkelig vanskelig for meg å fullføre. For når jeg har fullført første steg blir det frigitt dopamin i kroppen, og med adhd tar jeg det som oppdrag fullført, og må bruke krefter på å motivere meg på nytt for å i det hele tatt vurdere om jeg skal starte på steg 2. Eller så kan jeg til og med glemme at det var flere steg og gå vekk fra oppgaven i god tro om at jeg har gjort noe bra, men i realiteten forlatt oppgaven halvveis unnagjort eller så vidt startet 😂 Lagt sammen klær: Yay! … men det faller meg ikke inn å legge dem på plass i skapet. Ligger det brettede klær på spisebordet lengre enn to dager har de blitt en del av miljøet og jeg slutter å ense dem - typisk adhd. Da ryddes de som regel vekk når jeg trenger plassen, eller om jeg på magisk vis får ånden over meg og innser at «shit, det der skulle vært gjort for lengst» og legger dem vekk.

- blir overveldet av bare tanken på å starte en oppgave og ender opp med det som kalles adhd-paralyse. Kommer meg ikke av flekken. Dissosierer og må vente til kroppen/hjernen klarer å fungere igjen. Det kan ta flere timer.

- prater høl i huet på folk, klarer ikke å vente på tur, er fæl til å avbryte

- fikler med ting når jeg kjeder meg eller er overveldet, kan riste på beina, stryke beina inntil hverandre, plukke meg i ansiktet, gynge fram og tilbake i stolen

- eier lite impulskontroll, får jeg et kick (dopamin) av å gjøre/kjøpe noe så gjør jeg det uten å alltid tenke over det

- føles ut som om hjernen min går på speed, mens kroppen bare henger på slep. Tankekjøret er ekstremt slitsomt, men også en gave, fordi tanker fører til spørsmål som fører til svar, og kunnskap er gøy

- sterke humørsvingninger, blir lett opprørt og har problemer med å regulere følelsene mine

- rsd - rejection sensitivity disorder (vanlig for folk med adhd). Ekstremt engstelig for avvisning og bruker mye energi på analysere hva folk sier og gjør for å kunne «avdekke» om de kanskje ikke liker meg. Om avvisning er et faktum er det som om alt raser for meg, da tror jeg umiddelbart at jeg er en horribel person, ingen liker meg og de som sier de gjør det lyver bare.

- glemmer ting, hele tia. Har en sammenheng med at jeg fort blir distrahert.

- tror ting er gjort på få timer når det i realiteten tar en halv dag. Men! Ting som vanligvis tar lang tid kan jeg få unna på kort tid, på grunn av hyperfiksering og intens jobbing. Også får man jo gjort unna en del når man glemmer å ta matpauser.

- søvnproblemer, innsovning er verst. Har lidd av insomni i et halvt år nå 

Det som påvirker meg mest i hverdagen er åpenbart insomni, men paralyse er en god nr to. Får ikke gjort en dritt. 

Går ikke på medisiner da jeg ikke klarte bivirkningene. Liker best å føle meg som meg selv - adhd ser jeg på som min gave som jeg bare er nødt til å lære meg å leve meg. Fikk diagnosen som voksen.

Anonymkode: 77239...a22

Det her var som å lese om seg selv. Jeg føler intenst på alle områdene du beskriver, foruten om insomni. Jeg får sove 4 timer om natten, fra kl 2-6 og det har jeg gjort i mange år. Så jeg får sove heldigvis. Jeg sliter mest med å regulere følelsene og hente motivasjon til å fullføre ting. Jeg brukte 5 måneder på å legge opp gardinene. De skulle bli ferdig til et selskap, men de bare hang der de med knappenålene i. Det var først når minsten begynte å komme seg rundt på gulvet og nærmet seg til å gripe gardin full av nåler at jeg fikk fart på meg og sydde alle på maskina i løpet av et par timer.. Det må liksom brenne litt før det skjer noe.. Alt er et evig skippertak. Men jeg har ikke adhd da, i følge psykologen som ikke gadd å symptomkartlegge meg. 

Anonymkode: c9731...b66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Les/hør på boken adhd 7 veier til ny forståelse. 
 

akkurat ferdig med den nå og den satt mye på plass i hodet mitt. 

Anonymkode: 631f0...8f3

Enig, legen/forfatteren gir gode forklaringer og eksempler på symptomene i hverdagen. Ikke bare på den "drivkraften"/hyperaktiviteten som mange artikler på nettet om folk med adhd fokuserer på, men de andre symptomene/utfordringene også. Som når tidsforståelsen spiller deg et puss slik at du blir forsinket for ørtende gang. Eller det at jobben din i møte med en pasient ikke er noe (stort) problem(utover de kjedelige rutinetingene som papirarbeid), men å betale tre regninger i tide føles uoverkommelig.

 

Forresten, vet dere om noe litteratur eller podkaster som sier litt om forskjellen på hyperaktiv og uoppmerksom type, både symptomer/utfordringer og i forhold til relasjoner? Samboer og jeg har som sagt de to typene, og selv om noen av utfordringene våre er like, så har vi også noen utfordringer som er så godt som motsatte av hverandre. Joda, alle med adhd er forskjellige, både med symptomer og graden av dem, jeg vet det. Av og til er det bare vanskelig å "wrap my mind around" hva som egentlig skjer i samspillet vårt.

Anonymkode: 5fff4...af2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Les/hør på boken adhd 7 veier til ny forståelse. 
 

akkurat ferdig med den nå og den satt mye på plass i hodet mitt. 

Anonymkode: 631f0...8f3

Takk, ligger den på Spotify?

 

Anonymkode: cc630...2b9

[AnonymBruker]

Trådstarter her. 
Sitter og skal lese gjennom en engelsk forskningsartikkel som er på pensum men kommer.bare.ikke.i.gang. 
 

KG er mye mer interessant. 

Anonymkode: cc630...2b9

[Vimsepetra]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk, ligger den på Spotify?

 

Anonymkode: cc630...2b9

Nei, men den ligger på Storytel 🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.10.2022 den 10.45):

- Hyperfokusert på en oppgave eller tema, varer en dag eller ei uke, alt ettersom hvor omfattende temaet er. Hvis det viser seg at jeg må bruke lang tid på å mestre en ny hobby mister jeg interessen fort. Veldig typisk adhd å føle at man trenger å være god til noe med én gang, hvis ikke er det moro. «Øvelse gjør mester» er det verste jeg hører 😂 Nå er jeg såkalt «begavet» på noen områder da, så å lære meg et nytt instrument for eks eller en ny måte å spille på et instrument er enkelt. 

- pga hyperfokusering glemmer jeg ofte å spise. 

- det samme skjer fordi jeg har dårlig forståelse for tid, tiden flyr og jeg innser ikke at jeg har sittet foran pc’n og hyperfokusert på en oppgave i 6 timer.

- det samme skjer fordi jeg har dårlig interoception (aner ikke hva det heter på norsk), jeg er generelt dårlig på å lytte til og forstå kroppens signaler, i tillegg til følelser. Ting som tørst, tretthet, sult, dotrang osv.

- konsentrasjonsvansker påvirker meg mye i hverdagen. Blir ekstremt lett distrahert og å starte en oppgave er for meg et mareritt, fordi jeg vet jeg må bruke sykt mye energi på å ikke ta en million detours underveis.

- ekstremt dårlig consecutive functioning (adhd er noe jeg hyperfikserer på og studerer på engelsk, beklager engelske uttrykk), hvis en oppgave har flere steg er det skikkelig vanskelig for meg å fullføre. For når jeg har fullført første steg blir det frigitt dopamin i kroppen, og med adhd tar jeg det som oppdrag fullført, og må bruke krefter på å motivere meg på nytt for å i det hele tatt vurdere om jeg skal starte på steg 2. Eller så kan jeg til og med glemme at det var flere steg og gå vekk fra oppgaven i god tro om at jeg har gjort noe bra, men i realiteten forlatt oppgaven halvveis unnagjort eller så vidt startet 😂 Lagt sammen klær: Yay! … men det faller meg ikke inn å legge dem på plass i skapet. Ligger det brettede klær på spisebordet lengre enn to dager har de blitt en del av miljøet og jeg slutter å ense dem - typisk adhd. Da ryddes de som regel vekk når jeg trenger plassen, eller om jeg på magisk vis får ånden over meg og innser at «shit, det der skulle vært gjort for lengst» og legger dem vekk.

- blir overveldet av bare tanken på å starte en oppgave og ender opp med det som kalles adhd-paralyse. Kommer meg ikke av flekken. Dissosierer og må vente til kroppen/hjernen klarer å fungere igjen. Det kan ta flere timer.

- prater høl i huet på folk, klarer ikke å vente på tur, er fæl til å avbryte

- fikler med ting når jeg kjeder meg eller er overveldet, kan riste på beina, stryke beina inntil hverandre, plukke meg i ansiktet, gynge fram og tilbake i stolen

- eier lite impulskontroll, får jeg et kick (dopamin) av å gjøre/kjøpe noe så gjør jeg det uten å alltid tenke over det

- føles ut som om hjernen min går på speed, mens kroppen bare henger på slep. Tankekjøret er ekstremt slitsomt, men også en gave, fordi tanker fører til spørsmål som fører til svar, og kunnskap er gøy

- sterke humørsvingninger, blir lett opprørt og har problemer med å regulere følelsene mine

- rsd - rejection sensitivity disorder (vanlig for folk med adhd). Ekstremt engstelig for avvisning og bruker mye energi på analysere hva folk sier og gjør for å kunne «avdekke» om de kanskje ikke liker meg. Om avvisning er et faktum er det som om alt raser for meg, da tror jeg umiddelbart at jeg er en horribel person, ingen liker meg og de som sier de gjør det lyver bare.

- glemmer ting, hele tia. Har en sammenheng med at jeg fort blir distrahert.

- tror ting er gjort på få timer når det i realiteten tar en halv dag. Men! Ting som vanligvis tar lang tid kan jeg få unna på kort tid, på grunn av hyperfiksering og intens jobbing. Også får man jo gjort unna en del når man glemmer å ta matpauser.

- søvnproblemer, innsovning er verst. Har lidd av insomni i et halvt år nå 

Det som påvirker meg mest i hverdagen er åpenbart insomni, men paralyse er en god nr to. Får ikke gjort en dritt. 

Går ikke på medisiner da jeg ikke klarte bivirkningene. Liker best å føle meg som meg selv - adhd ser jeg på som min gave som jeg bare er nødt til å lære meg å leve meg. Fikk diagnosen som voksen.

Anonymkode: 77239...a22

Dette var som å lese om meg selv. Er i gang med utredning, men får en følelse av at behandler ikke tror helt på meg/ tror jeg har adhd...

Anonymkode: 39146...135

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette var som å lese om meg selv. Er i gang med utredning, men får en følelse av at behandler ikke tror helt på meg/ tror jeg har adhd...

Anonymkode: 39146...135

Finn en annen behandler, eller vær ærlig og si at du ikke føler deg hørt eller er redd behandleren misforstår deg. Jeg vet det kan være vanskelig, men det er så viktig i en slik prosess at de som står for å utrede pasienten blir rettet på om de er på feil spor, for det kan skje de beste!

Mitt tips er å skrive ned alle symptomene dine på telefonen så du heller kan lese dem opp, eller skrive dem ut så behandleren kan lese selv. Det kan være vanskelig å både huske og snakke om opplevelsene og utfordringene sine, så utnytt tiden du har for deg selv hjemme til å reflektere over ting som hemmer deg i hverdagen og skriv dem ned (jeg er glemsom og må skrive det ned med én gang jeg kommer på noe, det gjelder kanskje deg også), og det er nyttig å lese om andres symptomer, for det er ikke alltid man vet at ting man gjør er relatert til adhd.

Anonymkode: 77239...a22

[Avstand]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2022 den 11.20):

Du som har det: Hva gjorde at du ble diagnostisert? 
I hvor høy grad preger det livet ditt? 
Går du på medisiner?

Du som kjenner godt til diagnosen, del gjerne dine erfaringer her☺️

 

Anonymkode: cc630...2b9

Trenger KONSTANT noe som krever fokuset mitt, ellers starter tankekjør og kjedsomhet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.10.2022 den 10.45):

- Hyperfokusert på en oppgave eller tema, varer en dag eller ei uke, alt ettersom hvor omfattende temaet er. Hvis det viser seg at jeg må bruke lang tid på å mestre en ny hobby mister jeg interessen fort. Veldig typisk adhd å føle at man trenger å være god til noe med én gang, hvis ikke er det moro. «Øvelse gjør mester» er det verste jeg hører 😂 Nå er jeg såkalt «begavet» på noen områder da, så å lære meg et nytt instrument for eks eller en ny måte å spille på et instrument er enkelt. 

- pga hyperfokusering glemmer jeg ofte å spise. 

- det samme skjer fordi jeg har dårlig forståelse for tid, tiden flyr og jeg innser ikke at jeg har sittet foran pc’n og hyperfokusert på en oppgave i 6 timer.

- det samme skjer fordi jeg har dårlig interoception (aner ikke hva det heter på norsk), jeg er generelt dårlig på å lytte til og forstå kroppens signaler, i tillegg til følelser. Ting som tørst, tretthet, sult, dotrang osv.

- konsentrasjonsvansker påvirker meg mye i hverdagen. Blir ekstremt lett distrahert og å starte en oppgave er for meg et mareritt, fordi jeg vet jeg må bruke sykt mye energi på å ikke ta en million detours underveis.

- ekstremt dårlig consecutive functioning (adhd er noe jeg hyperfikserer på og studerer på engelsk, beklager engelske uttrykk), hvis en oppgave har flere steg er det skikkelig vanskelig for meg å fullføre. For når jeg har fullført første steg blir det frigitt dopamin i kroppen, og med adhd tar jeg det som oppdrag fullført, og må bruke krefter på å motivere meg på nytt for å i det hele tatt vurdere om jeg skal starte på steg 2. Eller så kan jeg til og med glemme at det var flere steg og gå vekk fra oppgaven i god tro om at jeg har gjort noe bra, men i realiteten forlatt oppgaven halvveis unnagjort eller så vidt startet 😂 Lagt sammen klær: Yay! … men det faller meg ikke inn å legge dem på plass i skapet. Ligger det brettede klær på spisebordet lengre enn to dager har de blitt en del av miljøet og jeg slutter å ense dem - typisk adhd. Da ryddes de som regel vekk når jeg trenger plassen, eller om jeg på magisk vis får ånden over meg og innser at «shit, det der skulle vært gjort for lengst» og legger dem vekk.

- blir overveldet av bare tanken på å starte en oppgave og ender opp med det som kalles adhd-paralyse. Kommer meg ikke av flekken. Dissosierer og må vente til kroppen/hjernen klarer å fungere igjen. Det kan ta flere timer.

- prater høl i huet på folk, klarer ikke å vente på tur, er fæl til å avbryte

- fikler med ting når jeg kjeder meg eller er overveldet, kan riste på beina, stryke beina inntil hverandre, plukke meg i ansiktet, gynge fram og tilbake i stolen

- eier lite impulskontroll, får jeg et kick (dopamin) av å gjøre/kjøpe noe så gjør jeg det uten å alltid tenke over det

- føles ut som om hjernen min går på speed, mens kroppen bare henger på slep. Tankekjøret er ekstremt slitsomt, men også en gave, fordi tanker fører til spørsmål som fører til svar, og kunnskap er gøy

- sterke humørsvingninger, blir lett opprørt og har problemer med å regulere følelsene mine

- rsd - rejection sensitivity disorder (vanlig for folk med adhd). Ekstremt engstelig for avvisning og bruker mye energi på analysere hva folk sier og gjør for å kunne «avdekke» om de kanskje ikke liker meg. Om avvisning er et faktum er det som om alt raser for meg, da tror jeg umiddelbart at jeg er en horribel person, ingen liker meg og de som sier de gjør det lyver bare.

- glemmer ting, hele tia. Har en sammenheng med at jeg fort blir distrahert.

- tror ting er gjort på få timer når det i realiteten tar en halv dag. Men! Ting som vanligvis tar lang tid kan jeg få unna på kort tid, på grunn av hyperfiksering og intens jobbing. Også får man jo gjort unna en del når man glemmer å ta matpauser.

- søvnproblemer, innsovning er verst. Har lidd av insomni i et halvt år nå 

Det som påvirker meg mest i hverdagen er åpenbart insomni, men paralyse er en god nr to. Får ikke gjort en dritt. 

Går ikke på medisiner da jeg ikke klarte bivirkningene. Liker best å føle meg som meg selv - adhd ser jeg på som min gave som jeg bare er nødt til å lære meg å leve meg. Fikk diagnosen som voksen.

Anonymkode: 77239...a22

Samme AB her.

Jeg oppdaget noe nytt i dag. Jeg har slitt enormt mye med PMS etter jeg sluttet på hormonell prevensjon, både med ekstreme PMS symptomer og forverret adhd. Jeg søkte opp «adhd and PMS» og fant en rekke artikler hvor det står at det er større sjanse for å oppleve sterk PMS om du har adhd og at perioden rett før mensen forsterker adhd-symptomene. Dette skjer pga hormonendringer, fall i østrogennivåer senker dopamin og seretonin-utskillelsen ytterligere, som jo allerede er lav hos de med adhd. Dette kan føre til både angst og depresjon i uken før mensen, kanskje allerede 10-11 dager før. Adhd-hjernen er sensitiv for slike hormonendringer og en kan oppleve at en blir mer ufokusert, glemsom og amper.

Det gjør også at kvinner med adhd har større sjanse for å få fødselsdepresjon og slite mye under overgangsalderen, og ikke minst i puberteten.

Det forklarer altså hvorfor jeg er et nervevrak og dramaqueen uten like uka før mensen, nærmest spyr fordi jeg blir så kvalm og går fra å være generelt ukonsentrert til fullstendig evneveik. Altså. Jeg begynner å tenke på om jeg skal prøve nye medisiner igjen…

Anonymkode: 77239...a22

[AnonymBruker]

Det ligger podcart på Spotify fra adhd Norge. 

Anonymkode: 3092b...db0

[Avstand]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det ligger podcart på Spotify fra adhd Norge. 

Anonymkode: 3092b...db0

Når kommer podcasten «Normal Norge»?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2022 den 10.27):

Jeg er veldig ustrukturert. Bruker veldig lang tid på alt som krever organisering og evne til strukturering (dette vil si ALT som krever mer enn 1-2-3 steg for å gjennomføres. Matlaging, rydding, husarbeid, studier osv) Fremstår visstnok som rolig og behersket og kan fint hyperfokusere på særinteresser, så det er ikke mange som ville tenkt at jeg har store fokus-og konsentrasjonsproblemer. KJæresten er stort sett alltid oppgitt over hvor rotete det er hos meg. Prøver å innnarbeide  rutiner og struktur fordi jeg har barn som skal slippe å lide pga mine mangler, men det koster meg noe enormt. Har prøvd medisiner og da er det som om alt det jeg sliter med til vanlig går av seg selv helt automatisk. Dessverre har de store bivirkninger så jeg bruker det bare en gang i blant. 

Ble utredet som voksen. Tok med karakterboka fra ungdomsskole og vgs som "bevis" på at jeg har aldri hatt G eller M i ordenskarakter. Ble ansett som "velbegavet" som barn men droppet ut av master'n. Er underyter, noe som er typisk for folk med ADHD/ADD. Man skal virkelig ikke kimse av denne diagnosen. Har dessverre ofte blitt mistolket til å være lat, eller giddalaus, siden det er vanskelig for folk å "se" plagene mine med mindre man skjønner hvordan det er å ha slike plager.

Anonymkode: bcc95...084

Å herlighet dette er jo som å lese om meg selv 🙁🙁 Går det an å be om utredning privat, hos psykolog?

Anonymkode: 8b444...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.10.2022 den 10.45):

- Hyperfokusert på en oppgave eller tema, varer en dag eller ei uke, alt ettersom hvor omfattende temaet er. Hvis det viser seg at jeg må bruke lang tid på å mestre en ny hobby mister jeg interessen fort. Veldig typisk adhd å føle at man trenger å være god til noe med én gang, hvis ikke er det moro. «Øvelse gjør mester» er det verste jeg hører 😂 Nå er jeg såkalt «begavet» på noen områder da, så å lære meg et nytt instrument for eks eller en ny måte å spille på et instrument er enkelt. 

- pga hyperfokusering glemmer jeg ofte å spise. 

- det samme skjer fordi jeg har dårlig forståelse for tid, tiden flyr og jeg innser ikke at jeg har sittet foran pc’n og hyperfokusert på en oppgave i 6 timer.

- det samme skjer fordi jeg har dårlig interoception (aner ikke hva det heter på norsk), jeg er generelt dårlig på å lytte til og forstå kroppens signaler, i tillegg til følelser. Ting som tørst, tretthet, sult, dotrang osv.

- konsentrasjonsvansker påvirker meg mye i hverdagen. Blir ekstremt lett distrahert og å starte en oppgave er for meg et mareritt, fordi jeg vet jeg må bruke sykt mye energi på å ikke ta en million detours underveis.

- ekstremt dårlig consecutive functioning (adhd er noe jeg hyperfikserer på og studerer på engelsk, beklager engelske uttrykk), hvis en oppgave har flere steg er det skikkelig vanskelig for meg å fullføre. For når jeg har fullført første steg blir det frigitt dopamin i kroppen, og med adhd tar jeg det som oppdrag fullført, og må bruke krefter på å motivere meg på nytt for å i det hele tatt vurdere om jeg skal starte på steg 2. Eller så kan jeg til og med glemme at det var flere steg og gå vekk fra oppgaven i god tro om at jeg har gjort noe bra, men i realiteten forlatt oppgaven halvveis unnagjort eller så vidt startet 😂 Lagt sammen klær: Yay! … men det faller meg ikke inn å legge dem på plass i skapet. Ligger det brettede klær på spisebordet lengre enn to dager har de blitt en del av miljøet og jeg slutter å ense dem - typisk adhd. Da ryddes de som regel vekk når jeg trenger plassen, eller om jeg på magisk vis får ånden over meg og innser at «shit, det der skulle vært gjort for lengst» og legger dem vekk.

- blir overveldet av bare tanken på å starte en oppgave og ender opp med det som kalles adhd-paralyse. Kommer meg ikke av flekken. Dissosierer og må vente til kroppen/hjernen klarer å fungere igjen. Det kan ta flere timer.

- prater høl i huet på folk, klarer ikke å vente på tur, er fæl til å avbryte

- fikler med ting når jeg kjeder meg eller er overveldet, kan riste på beina, stryke beina inntil hverandre, plukke meg i ansiktet, gynge fram og tilbake i stolen

- eier lite impulskontroll, får jeg et kick (dopamin) av å gjøre/kjøpe noe så gjør jeg det uten å alltid tenke over det

- føles ut som om hjernen min går på speed, mens kroppen bare henger på slep. Tankekjøret er ekstremt slitsomt, men også en gave, fordi tanker fører til spørsmål som fører til svar, og kunnskap er gøy

- sterke humørsvingninger, blir lett opprørt og har problemer med å regulere følelsene mine

- rsd - rejection sensitivity disorder (vanlig for folk med adhd). Ekstremt engstelig for avvisning og bruker mye energi på analysere hva folk sier og gjør for å kunne «avdekke» om de kanskje ikke liker meg. Om avvisning er et faktum er det som om alt raser for meg, da tror jeg umiddelbart at jeg er en horribel person, ingen liker meg og de som sier de gjør det lyver bare.

- glemmer ting, hele tia. Har en sammenheng med at jeg fort blir distrahert.

- tror ting er gjort på få timer når det i realiteten tar en halv dag. Men! Ting som vanligvis tar lang tid kan jeg få unna på kort tid, på grunn av hyperfiksering og intens jobbing. Også får man jo gjort unna en del når man glemmer å ta matpauser.

- søvnproblemer, innsovning er verst. Har lidd av insomni i et halvt år nå 

Det som påvirker meg mest i hverdagen er åpenbart insomni, men paralyse er en god nr to. Får ikke gjort en dritt. 

Går ikke på medisiner da jeg ikke klarte bivirkningene. Liker best å føle meg som meg selv - adhd ser jeg på som min gave som jeg bare er nødt til å lære meg å leve meg. Fikk diagnosen som voksen.

Anonymkode: 77239...a22

Dette er som å lese om meg selv. Jeg har fire barn der to av dem har spesielle behov (Aspergers og Tourette). Jeg har slitt hele mitt liv, men alltid (til nå) trodd at jeg kunne skjerpe meg. 

I det siste har jeg innsett at jeg har ad(h)d. Hadde jeg i ung alder vært klar over at jeg faktisk ikke har evnen til å skjerpe meg, så hadde kanskje livet blitt annerledes. Likevel angrer jeg absolutt ikke på mine fire nydelige barn. De er ikke i tvil om at de blir elsket, og jeg har stort sett hatt ansvaret alene.
Jeg er nå i 40 årene, og har hatt spiseforstyrrelser siden jeg var 16. Jeg har alltid følt meg annerledes og slitt sosialt. Likevel har jeg i perioder vært «populær» når jeg tok på meg roller. Slik er det til dels enda. Jeg har et miljø, der jeg, når jeg ikke er skadet, er en av de beste. 

Jeg er uføretrygdet pga emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, bipolar2 og bulimi. Jeg har bulimi, men ikke de to andre diagnosene. Antidepressiva gjorde meg manisk. Medisiner mot Bipolar2 hjalp ingenting. Det eneste som skjedde var at jeg ikke fikk noen lykkelige topper, som jeg med ujevne mellomrom ellers får. 
 

 Med unntak av to behandlere som har hjulpet meg litt med selvtilliten, så har jeg brukt mye tid på behandlere som ikke har kunnet hjelpe meg. Dps har ikke hjulpet noe. De tok meg til og med til kognitiv test for å sjekke iq. Fordi terapi ikke funket. Ikke noe galt med iq. Psykologen som utredet meg lo da jeg sa at nav hadde tiltaket datakortet for meg.

Ingen terapi funker for meg. Min treningshobby funker gull, men jeg sliter med skader. 

Jeg har fire barn med tre menn som ikke har tatt ansvar. I snart 23 år har jeg hatt ansvaret for barna. Minste er 4. Jeg har hele tiden hatt problemer, men tenkt at jeg kan «skjerpe meg». Det klarer jeg en dag eller to. Jeg kan starte ryddeprosjekter hjemme. Da går jeg all inn i to dager. Så blir jeg avbrutt og orker ikke å fullføre. 
Alt som ikke er gøy er et ork for meg. Alle karakterene mine fra videregående og høyskoler er enten nesten topp eller nesten stryk. Ingen midt mellom. 

Jeg hater selskaper og å pynte meg. Jeg styrer mye når jeg skal ha besøk hjemme. Kan ikke ha uanmeldte besøk. I det daglige ser jeg ikke driten. Men jeg ser an besøket som skal komme, og ser driten med det jeg tror er deres øyne. Da gjør jeg rent, og da holder jeg gjerne på hele natten så det blir bra. 

Både når det gjelder meg selv og med barna, så liker jeg best å treffe mennesker som jeg ikke kjenner veldig godt ute. Der har jeg ikke kaoset mitt rundt meg. Jeg kjenner terrenget rundt meg som min egen bukselomme. Jeg lager turmat. Der er jeg god.

Jeg innser at jeg har samme problemet som mitt barn i 20 årene som har Aspergers. H*n fikk diagnosen først da h*n var 15. H*n har maskert hele livet, og fortsetter med det. Dermed må jeg mase på kommune, verge osv for oppgaver jeg selv ikke klarer pga min egen diagnose. Jeg sliter med mitt eget husarbeid. Jeg ser at h*n  sliter, men makter ikke å gå hos der jevnlig for å rydde opp. Jeg kunne tatt et skippertak en gang, men er ikke i stand til å gjøre det jevnlig. 

Jeg har endelig maset på min fastlege, som egentlig ikke har tid, om at jeg må utredes for ad(h)d. Jeg følte meg teit da jeg sa det, fordi jeg vet at det raser av adhd diagnoser nå som det er stort søkelys på det.

Når fastlegen min ser «historien» min så er hun enig. Men hun har ikke tid til å bli kjent med meg. Så jeg må skrive et skriv om hvorfor jeg skal bli utredet.

Jeg kommer til å skrive det skrivet. Men jeg klarer ikke å begrense meg. Klarer ikke å gjøre det enkelt. Det kommer til å bli en bok… og der står det mye som kan bli brukt mot meg. Derfor tar det tid. Det blir kladd på kladd, og søvnløse netter. Redigering tusen ganger.

Dette ble skrevet uten redigering. Her kan jeg være anonym.

 

 

 

 

 

 

 

 
 

 

Anonymkode: 98f49...7f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Dette er som å lese om meg selv. Jeg har fire barn der to av dem har spesielle behov (Aspergers og Tourette). Jeg har slitt hele mitt liv, men alltid (til nå) trodd at jeg kunne skjerpe meg. 

I det siste har jeg innsett at jeg har ad(h)d. Hadde jeg i ung alder vært klar over at jeg faktisk ikke har evnen til å skjerpe meg, så hadde kanskje livet blitt annerledes. Likevel angrer jeg absolutt ikke på mine fire nydelige barn. De er ikke i tvil om at de blir elsket, og jeg har stort sett hatt ansvaret alene.
Jeg er nå i 40 årene, og har hatt spiseforstyrrelser siden jeg var 16. Jeg har alltid følt meg annerledes og slitt sosialt. Likevel har jeg i perioder vært «populær» når jeg tok på meg roller. Slik er det til dels enda. Jeg har et miljø, der jeg, når jeg ikke er skadet, er en av de beste. 

Jeg er uføretrygdet pga emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, bipolar2 og bulimi. Jeg har bulimi, men ikke de to andre diagnosene. Antidepressiva gjorde meg manisk. Medisiner mot Bipolar2 hjalp ingenting. Det eneste som skjedde var at jeg ikke fikk noen lykkelige topper, som jeg med ujevne mellomrom ellers får. 
 

 Med unntak av to behandlere som har hjulpet meg litt med selvtilliten, så har jeg brukt mye tid på behandlere som ikke har kunnet hjelpe meg. Dps har ikke hjulpet noe. De tok meg til og med til kognitiv test for å sjekke iq. Fordi terapi ikke funket. Ikke noe galt med iq. Psykologen som utredet meg lo da jeg sa at nav hadde tiltaket datakortet for meg.

Ingen terapi funker for meg. Min treningshobby funker gull, men jeg sliter med skader. 

Jeg har fire barn med tre menn som ikke har tatt ansvar. I snart 23 år har jeg hatt ansvaret for barna. Minste er 4. Jeg har hele tiden hatt problemer, men tenkt at jeg kan «skjerpe meg». Det klarer jeg en dag eller to. Jeg kan starte ryddeprosjekter hjemme. Da går jeg all inn i to dager. Så blir jeg avbrutt og orker ikke å fullføre. 
Alt som ikke er gøy er et ork for meg. Alle karakterene mine fra videregående og høyskoler er enten nesten topp eller nesten stryk. Ingen midt mellom. 

Jeg hater selskaper og å pynte meg. Jeg styrer mye når jeg skal ha besøk hjemme. Kan ikke ha uanmeldte besøk. I det daglige ser jeg ikke driten. Men jeg ser an besøket som skal komme, og ser driten med det jeg tror er deres øyne. Da gjør jeg rent, og da holder jeg gjerne på hele natten så det blir bra. 

Både når det gjelder meg selv og med barna, så liker jeg best å treffe mennesker som jeg ikke kjenner veldig godt ute. Der har jeg ikke kaoset mitt rundt meg. Jeg kjenner terrenget rundt meg som min egen bukselomme. Jeg lager turmat. Der er jeg god.

Jeg innser at jeg har samme problemet som mitt barn i 20 årene som har Aspergers. H*n fikk diagnosen først da h*n var 15. H*n har maskert hele livet, og fortsetter med det. Dermed må jeg mase på kommune, verge osv for oppgaver jeg selv ikke klarer pga min egen diagnose. Jeg sliter med mitt eget husarbeid. Jeg ser at h*n  sliter, men makter ikke å gå hos der jevnlig for å rydde opp. Jeg kunne tatt et skippertak en gang, men er ikke i stand til å gjøre det jevnlig. 

Jeg har endelig maset på min fastlege, som egentlig ikke har tid, om at jeg må utredes for ad(h)d. Jeg følte meg teit da jeg sa det, fordi jeg vet at det raser av adhd diagnoser nå som det er stort søkelys på det.

Når fastlegen min ser «historien» min så er hun enig. Men hun har ikke tid til å bli kjent med meg. Så jeg må skrive et skriv om hvorfor jeg skal bli utredet.

Jeg kommer til å skrive det skrivet. Men jeg klarer ikke å begrense meg. Klarer ikke å gjøre det enkelt. Det kommer til å bli en bok… og der står det mye som kan bli brukt mot meg. Derfor tar det tid. Det blir kladd på kladd, og søvnløse netter. Redigering tusen ganger.

Dette ble skrevet uten redigering. Her kan jeg være anonym.

 

 

 

 

 

 

 

 
 

 

Anonymkode: 98f49...7f7

Jeg ser deg, og takk for at du deler 💜

Har du noen gang tenkt på om du også kan være autistisk? Symptomene på adhd og autisme kan ofte overlappe hverandre, og sannsynligheten for at du er autist er stor når barnet ditt er det. Det er høy arvelighet på både adhd og autisme. Jeg har begge deler, og jeg fant ut det få år etter barnet mitt ble diagnostisert med autisme. Jeg begynte å gjøre masse research for å kunne forstå barnet mitt bedre, og summen av det jeg fant og det jeg faktisk så i barnet mitt fikk meg til å tenke «å shit, sånn har jo jeg alltid vært også» 😅

Det er vanlig å ha både adhd og autisme. Jenter som har begge deler har faktisk større sjanser for å forbli udiagnostistert fordi det ene maskerer det andre. Jeg for eks. hadde vanskeligheter med å konsentrere meg på skolen (adhd), men mine autistiske gaver gjorde at jeg briljerte i «mine» fag likevel. Angst og depresjon kan også være mer fremtredende pga. overstimuli og vansker med å regulere inntrykk og følelser, følelse av å være isolert og ensom uten å kunne sette fingeren på hvorfor osv, og man blir lettere sett på som «flink pike med angst, depresjon og humørsvingninger». Å ha adhd OG autisme er et helvete noen ganger, for eks. så har jeg sterkt behov for orden og rutiner, men med adhd er det vanskelig å utføre i praksis. Livet blir kaotisk, jeg føler jeg mister grepet på alt og står fast i paralyse uten å kunne ro meg i land. 

Jeg er 28 år forresten, barna mine er 5 (har sannsynligvis adhd) og 7 (er autist og utredes for adhd). Mannen er den eneste nevrotypiske i huset og er en sann helt, til tross for at han er dausliten av å være pappa og nærmeste pårørende.

Anonymkode: 77239...a22