Få barn aleine?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 31 år som har gitt opp å møte en mann. Det har vært mange skuffelser og mange havarerte forhold. Jeg innser derfor at muligheten for å få barn muligens ikke kommer til å by seg. Jeg har en god jobb, god økonomi og bor i Oslo alene. Jeg ønsker å få min egen lille familie med barn og hund. Når burde man begynne å prøve? Jeg er redd for å vente for lenge. Er det noe spesielt jeg må tenke på? Hvor tøft er det å være alenemor?

Anonymkode: c95ab...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er en kvinne på 31 år som har gitt opp å møte en mann. Det har vært mange skuffelser og mange havarerte forhold. Jeg innser derfor at muligheten for å få barn muligens ikke kommer til å by seg. Jeg har en god jobb, god økonomi og bor i Oslo alene. Jeg ønsker å få min egen lille familie med barn og hund. Når burde man begynne å prøve? Jeg er redd for å vente for lenge. Er det noe spesielt jeg må tenke på? Hvor tøft er det å være alenemor?

Anonymkode: c95ab...973

Du kan jo bare finne en pen og ikke altfor dum mann på Tinder (han må ikke ha alle de rette holdningene og sånt, barnet arver jo ikke denslags). Så kan dere pule og så bare sletter du matchen og that's it. Han får aldri vite og du får, hvis du er heldig, et barn. 

Anonymkode: aafd9...327

[Helene]

Helt ærlig. Jeg har en venninne som deg. Vi er nær. Så hun fortalte meg at hun ville reise til Danmark for å få barn. Jeg støttet henne. Er dame selv, vil ha barn. Menn har ikke dato, vi damer har det. Jeg fikk 1 selv da. Ønsket 4. det skjedde ikke. 

[Helene]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kan jo bare finne en pen og ikke altfor dum mann på Tinder (han må ikke ha alle de rette holdningene og sånt, barnet arver jo ikke denslags). Så kan dere pule og så bare sletter du matchen og that's it. Han får aldri vite og du får, hvis du er heldig, et barn. 

Anonymkode: aafd9...327

Blir provosert av dette. 

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort det. Jeg har to, men med en mann da, og ja det er tøft, men jeg skulle klart det alene og hvis du ønsker deg barn ville jeg prioritert det, for plutselig er det for sent. Har en slektning som ventet for lenge og begynte med IVF når hun var 38, det var for sent og hun er i dag sykemeldt og deprimert fordi hun må godta at livet blir uten barn. 

Men forsøk å date litt først nå og sett deg en alder der du heller får et barn alene. F. eks 34 eller 35. 

Anonymkode: 4addc...b4a

[AnonymBruker]

Er alene med ett barn her. Barnefar betaler bidrag, bor i utlandet men jeg ar alltid vært 100% alene. Var ikke planlagt så litt annerledes enn for deg. Uansett, hadde hund en periode med barn. det gikk ikke. Tenk deg nøye om, skal du ha barn skaff deg ikke et dyr i tillegg, hvordan skal du få dagen til å gå rundt...henting/lever ei barnehage, huns alene, så må du gå tur med hunden med et sultent, slitent og sutrete barn. Du vil ikke få mye hjelp, joda, mange kan si de vil stille som barnevakt, men mest sannsynlig gjør de ikke det...kanskje en gang. Du vil bli veldig låst, jeg har god økonomi og bruker barnevakt ukentlig, men dette koster jo og det må man være klar over. Men det positive er at du får selv velge hvordan du oppdrar barnet, mitt barn vokser opp i et hjem med ingen krangler mellom to voksne. Du står fritt til å reise, evt lengre utenlandsopphold med barnet om det skulle være mulig igjennom jobb eller privat, ingen partner og ta hensyn til.

Tenk deg nøye om, noe jeg regner med du allerede har, men mitt råd, ikke hund og barn samtidig da man er alene...du vil ikke få dagen til å gå opp om du ikke har en au pair eller noe boende med deg.

Anonymkode: 40577...b30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ville gjort det. Jeg har to, men med en mann da, og ja det er tøft, men jeg skulle klart det alene og hvis du ønsker deg barn ville jeg prioritert det, for plutselig er det for sent. Har en slektning som ventet for lenge og begynte med IVF når hun var 38, det var for sent og hun er i dag sykemeldt og deprimert fordi hun må godta at livet blir uten barn. 

Men forsøk å date litt først nå og sett deg en alder der du heller får et barn alene. F. eks 34 eller 35. 

Anonymkode: 4addc...b4a

Takk for svar. Problemet er at jeg har datet mye og vårt i forhold, men det har vært så mange skuffelser, så jeg har meldt meg helt ut av datingen. Jeg orker ikke å lete. Tror du det kan gå om man prøver når man er typ 35 da? Er redd for å ende opp som din venninne, samtidig som jeg er redd for hva folk vil tenke om man får barn aleine. At folk tenker at man har mislykkes?

TS

Anonymkode: c95ab...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er alene med ett barn her. Barnefar betaler bidrag, bor i utlandet men jeg ar alltid vært 100% alene. Var ikke planlagt så litt annerledes enn for deg. Uansett, hadde hund en periode med barn. det gikk ikke. Tenk deg nøye om, skal du ha barn skaff deg ikke et dyr i tillegg, hvordan skal du få dagen til å gå rundt...henting/lever ei barnehage, huns alene, så må du gå tur med hunden med et sultent, slitent og sutrete barn. Du vil ikke få mye hjelp, joda, mange kan si de vil stille som barnevakt, men mest sannsynlig gjør de ikke det...kanskje en gang. Du vil bli veldig låst, jeg har god økonomi og bruker barnevakt ukentlig, men dette koster jo og det må man være klar over. Men det positive er at du får selv velge hvordan du oppdrar barnet, mitt barn vokser opp i et hjem med ingen krangler mellom to voksne. Du står fritt til å reise, evt lengre utenlandsopphold med barnet om det skulle være mulig igjennom jobb eller privat, ingen partner og ta hensyn til.

Tenk deg nøye om, noe jeg regner med du allerede har, men mitt råd, ikke hund og barn samtidig da man er alene...du vil ikke få dagen til å gå opp om du ikke har en au pair eller noe boende med deg.

Anonymkode: 40577...b30

Tusen takk for svar. Er du glad for at du fikk barn? Føles livet meningsfylt ut med barn?

TS

Anonymkode: c95ab...973

[AnonymBruker]

For min del, som har ett barn, er det faren som har vært det vanskeligste å ha med å gjøre. Vet ikke om jeg har hatt veldig flaks med ungen, for hun er ikke krevende i det hele tatt. Tror faktisk faren også har kosta mer i kroner og ører enn barnet også 😛 Har barnet 100%. Barnet ønsker ikke å være med faren.

Kikka en periode til danmark for barn nr 2, men som helt alene med ett barn, så kom jeg fram til at jeg vet hva jeg har. Får være fornøyd med det. Angrer heldigvis ikke på den avgjørelsen.

Anonymkode: 40f68...aeb

[AnonymBruker]

Helene skrev (11 minutter siden):

Blir provosert av dette. 

Jeg kunne aldri gjort dette og synes også det er drøyt, men hvorfor egentlig? Ingen tar vel egentlig skade av det? Det man ikke vet, har man ikke vondt av? Jeg vet at det er en utfordrende tankerekke, men drister meg likevel til å spørre…

Anonymkode: cb679...56b

[Helene]

Jeg fikk barn med en fransk mann. De første 3 årene var han med. Jeg bodde i Frankrike dengang. Når jeg ville ha utdannelse, støttet han meg i teorien, ikke i praksis. Så ble alene med gullet. Helt ærlig, kjempeglad for at jeg ikke skulle sende henne bort annenhver helg. Har hatt henne hver jul, og nyttår. Har dog sendt henne bort hver påske. En uke i året barnefri. På hytta med besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Hun har jo kjempekontrakt med min familie i dag. Samtidig, vi har også god kontakt med hennes franske familie. De er helt fantastisk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Takk for svar. Problemet er at jeg har datet mye og vårt i forhold, men det har vært så mange skuffelser, så jeg har meldt meg helt ut av datingen. Jeg orker ikke å lete. Tror du det kan gå om man prøver når man er typ 35 da? Er redd for å ende opp som din venninne, samtidig som jeg er redd for hva folk vil tenke om man får barn aleine. At folk tenker at man har mislykkes?

TS

Anonymkode: c95ab...973

Jeg tror mange kunne klart det når de var 38 også, men du har lavere sannsynlighet og det koster jo med mange forsøk. Men hvis du ikke vil date og du ønsker deg et barn nå så trenger du heller ikke vente, gjør det som føles rett. Jeg tror ikke folk tenker sånn i dag, er så mange forskjellige måter å få barn på at folk har sett det meste. Uansett så betyr det ikke noe hva folk tenker. 

Anonymkode: 4addc...b4a

[Cássia]

Ikke for å være negativ, men jeg ble tidlig gravid med en date, og selv om vi fortsatt er sammen, føles det for meg feil å få et barn som jeg potensielt må oppdra alene. Jeg kjenner ikke partneren min godt nok til å vite at vi holder sammen til barnet er voksent. 

Selv om jeg også har god lønn, egen bolig, bra nettverk og alt det der, er det noe med at mødre er veldig knyttet til barnet de første årene. Det  anbefales ikke overnatting hos far før barnet er 2-3 år. Det vil si at du må belage deg på mye alenetid med den lille. 

For min del frister ikke det. Mulig du liker å sitte mye hjemme alene, men for meg høres det ensomt ut. Jeg hadde aldri satt meg i en slik situasjon frivillig. Dessuten mener jeg at et barn har godt av innspill, læring og omsorg fra to foreldre og deres familier. 

[AnonymBruker]

Cássia skrev (5 minutter siden):

Ikke for å være negativ, men jeg ble tidlig gravid med en date, og selv om vi fortsatt er sammen, føles det for meg feil å få et barn som jeg potensielt må oppdra alene. Jeg kjenner ikke partneren min godt nok til å vite at vi holder sammen til barnet er voksent. 

Selv om jeg også har god lønn, egen bolig, bra nettverk og alt det der, er det noe med at mødre er veldig knyttet til barnet de første årene. Det  anbefales ikke overnatting hos far før barnet er 2-3 år. Det vil si at du må belage deg på mye alenetid med den lille. 

For min del frister ikke det. Mulig du liker å sitte mye hjemme alene, men for meg høres det ensomt ut. Jeg hadde aldri satt meg i en slik situasjon frivillig. Dessuten mener jeg at et barn har godt av innspill, læring og omsorg fra to foreldre og deres familier. 

Takk for svar. Jeg liker veldig godt å være mye hjemme og trives godt i mitt eget selskap. Barnet vil uansett ha både onkler, tanter, besteforeldre, kusiner/fettere osv. Min familie og nettverk er stort. Så den biten tror jeg ikke vil være et problem. Så klart hadde det vært ideelt med en barnefar, men så heldig er jeg ikke.

 

TS

Anonymkode: c95ab...973

[Cássia]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar. Jeg liker veldig godt å være mye hjemme og trives godt i mitt eget selskap. Barnet vil uansett ha både onkler, tanter, besteforeldre, kusiner/fettere osv. Min familie og nettverk er stort. Så den biten tror jeg ikke vil være et problem. Så klart hadde det vært ideelt med en barnefar, men så heldig er jeg ikke.

 

TS

Anonymkode: c95ab...973

Nå skal jeg ikke påstå noe konkret om din situasjon, men for meg var det en wakeup call at det er stort sett utelukkende mine foreldre jeg tør å bruke som barnevakt på kort varsel og flere ganger i måneden. 

Å ha et nettverk er vel og bra, men hvor mange kan du ringe på 30 minutters varsel og vil stille opp?

Jeg brukte selv de samme argumentene som deg, men innså at nettverk er noe annet enn mennesker jeg hadde stolt på og ønsket hjelp av i krisesituasjoner.🙂

[AnonymBruker]

Cássia skrev (1 minutt siden):

Nå skal jeg ikke påstå noe konkret om din situasjon, men for meg var det en wakeup call at det er stort sett utelukkende mine foreldre jeg tør å bruke som barnevakt på kort varsel og flere ganger i måneden. 

Å ha et nettverk er vel og bra, men hvor mange kan du ringe på 30 minutters varsel og vil stille opp?

Jeg brukte selv de samme argumentene som deg, men innså at nettverk er noe annet enn mennesker jeg hadde stolt på og ønsket hjelp av i krisesituasjoner.🙂

Men hvor ofte oppstår krisesituasjoner? kan man ikke planlegge? Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig. Om barnet er sykt, så drar man hjem fra jobb. Og hva annet? 
Det krever selvfølgelig ekstra planlegging når man er 1.

TS

Anonymkode: c95ab...973

[Cássia]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvor ofte oppstår krisesituasjoner? kan man ikke planlegge? Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig. Om barnet er sykt, så drar man hjem fra jobb. Og hva annet? 
Det krever selvfølgelig ekstra planlegging når man er 1.

TS

Anonymkode: c95ab...973

Hva om du må på legevakt? Sterk influensa over flere dager? Blir langvarig syk og ute av stand til å ta vare på han/henne (når barnet er lite?) Hva om du plutselig blir permittert eller må finne ny jobb? Hvor godt stilt er du økonomi over to-tre år.

Livet er uforutsigbart, ingen tror de blir langvarig syk, får dårligere økonomi etc., men det er lurt å vite hva man gjør og hvordan man sikrer seg i de situasjonene. Som alenemor er du mer utsatt, og det er det viktig å ta inn i betraktningen.

Eneste grunn til at jeg beholdt er fordi barnefar ønsker å være en aktiv del av livet til barnet og har bolig like ved. Han har også god økonomi. Det har jeg og mine foreldre også - men det føles trygt at vi har to høye inntekter selv når vi er alene.

[AnonymBruker]

Cássia skrev (1 minutt siden):

Hva om du må på legevakt? Sterk influensa over flere dager? Blir langvarig syk og ute av stand til å ta vare på han/henne (når barnet er lite?) Hva om du plutselig blir permittert eller må finne ny jobb? Hvor godt stilt er du økonomi over to-tre år.

Livet er uforutsigbart, ingen tror de blir langvarig syk, får dårligere økonomi etc., men det er lurt å vite hva man gjør og hvordan man sikrer seg i de situasjonene. Som alenemor er du mer utsatt, og det er det viktig å ta inn i betraktningen.

Eneste grunn til at jeg beholdt er fordi barnefar ønsker å være en aktiv del av livet til barnet og har bolig like ved. Han har også god økonomi. Det har jeg og mine foreldre også - men det føles trygt at vi har to høye inntekter selv når vi er alene.

Ja. Du har noen gode poeng der. 
 

TS

Anonymkode: c95ab...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Tusen takk for svar. Er du glad for at du fikk barn? Føles livet meningsfylt ut med barn?

TS

Anonymkode: c95ab...973

Du opplever en annen kjærlighet som du aldri før har...høres klisje ut...og jeg forstod det ikke selv før etter jeg ble mor..og man må bli forelder selv for å forstå det. Jeg angrer ikke, men ønsker ingen flere.jeg var fullstendig klar over at det ble tøft, og tror det er derfor jeg har klart det så fint på den måte. Men jeg har ikke sovet en full natt siden høst 2017, og alt må planlegges...under covid med en to åring i indre Oslo og røde barnehager var det veldig tøft. Man kan ikke gjøre noe spontant lenger, feks en gåtur på kveldstid etc..du er avhengig av barnevakt eller at venninner/venner kommer til deg på besøk etter barnets leggetid...og mange har jo familie selv. Men jeg angrer ikke, men jeg er heller ikke av den typen som ville planlagt å bli gravid slik du gjør, da mitt ønske om barn ikke var så stort. Var 34 da jeg ble gravid.

Anonymkode: 40577...b30

[Cássia]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja. Du har noen gode poeng der. 
 

TS

Anonymkode: c95ab...973

Jeg sier ikke at du ikke bør gjøre det, men du virker reflektert og spør om hva du bør tenke på. 

Selv opplever jeg at det å være gravid/få et barn gjør at jeg har oppdaget problemstillinger som jeg tidligere ikke tenkte over. 

Nå innser jeg hvor vanskelig det hadde vært å være isolert med en ettåring på grunn av Covid, hvor tungt det ville vært å bli smittet av sykt barn og i tillegg måtte ta seg av det etc.

Jeg er glad jeg hadde en backup-plan, for nå føler jeg meg ganske sikker på at det går bra. Jeg vil iallfall anbefale å ta et kritisk blikk på egen livssituasjon og være realistisk på hvor mye du kan stole på ulike deler av nettverket ditt.

Gå inn i situasjonen med åpne øyne så går det nok bra.🙂