AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2022 #1 Skrevet 3. oktober 2022 Å vet ikke hvorfor.. Vanligvis er jeg svært så sosial, blid, sprudlende, og glad i andre mennesker. Vanligvis elsker jeg jobben, arbeidsoppgavene, og kollegaene mine. Å trene, gå på cafe, vinkvelder, ol. Men i det siste er jeg blitt så sliten. Så lei. Av alle hverdagstytiner, jobbstress, forventninger, stå opp tidlig, middagslaging, mailer, telefoner, snap, osv osv. Jeg elsker fritiden min og å være sammen med barna og og kjæresten min. Elsker å se de ha det bra, og å kunne bare slappe av.. Og av og til gå/jogge tur. Men ennå da, på fritiden, har det vært et ork i det siste å være sosial med venninner på fritiden. Jeg blir sliten av å prate om hverdagen. Problemene deres. Gledene deres. Jeg blir sliten av å dele dette også selv. Føler meg av og til irritert over dem. Jeg som før elsket vennene mine tar meg selv i å tenke at det vi snakker om er kjedelig. Enten det er sykdom, reiser, jobb, barna demmes, osv osv. Selv om jeg heller ikke vet hva jeg heller kunne tenke meg å snakke om. Og jeg føler meg som en utrolig dårlig venninne!! Har flere venninner som jeg varierer og møte, så ofte er mine barnefri helger fullbooket. Enten av turer, trening, vinkvelder, middagsgjester, hytteturer, bryllupsfeiring, resurantbesøk, osv. Og førstkommende helg vet jeg at jeg ikke har lyst å gjøre noen ting! Har ikke lyst å gjøre noe hele uken. Bare ligge på sofaen og slappe av. Alene. Jeg føler meg bare tung og tom, og får utrolig dårlig samvittighet over å ikke "være meg selv ".. På en måte kunne jeg trodd at jeg var lett deprimert hadde det ikke vært for at jeg har det bra alene, med barna og med kjæresten min. Vet ikke engang hva jeg vil med innlegget. Prøver vel bare sette ord på følelsene mine.. Anonymkode: 2fcbb...c68 1 3
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2022 #2 Skrevet 3. oktober 2022 På vei til å bli utbrent, eller litt deprimert? Anonymkode: babd1...d5c 3 2
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2022 #3 Skrevet 3. oktober 2022 En psykolog kan hjelpe deg å sette ord på følelsene dine. Mange tror at man bare skal gå til psykolog om man er helt på bunn, men det stemmer ikke. Det er lurt å være i forkant om du brygger på en depresjon eller annet. Anonymkode: 350c6...ceb 3
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2022 #4 Skrevet 3. oktober 2022 tror dette begynner å bli for mye. alt dette med aktiv sosialisering gir deg lite nytte og du begynner å merke det nå. det er noe med det maset som ikke stemmer. nettop at alt dette ikke handler om deg, de handler mest om de andres måte til å bli travle på din bekosting. du er bare der som en joystick. noe kan være at du er i en fase hvor det ikke passer helt med venninne gjenger. måten venninne gjenger driver med i 30 årene er helt noe annet i yngre dager. og det er noe som ikke rimer. det beste er å håndtere dette må en ryddig måte, ikke kutte ut, men håndteres. prio må være familien og disse sammenkomster må kun være overfladiske. ikke dykk dypt i det Anonymkode: 6ee99...9b1 2
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2022 #5 Skrevet 3. oktober 2022 Du trenger ikke å være deprimert. Kanskje du rett og slett trenger å gire litt ned. Lytt til kroppen din. Du ønsker ikke hæla i taket 24/7. Det er helt normalt og helt greit. Det er deilig med helger hvor planen er å synke ned i sofaen og slappe av. Kanskje ha pizzabakeren til middag! Ikke bare én sånn helg. Men litt ofte. Vi trenger nok å lade opp litt oftere nå enn vi trengte da vi var 25 år! Prøv å slappe av litt, og se om det kanskje blir bedre! Gjøres jevnlig 👍 Anonymkode: 16449...e4d 3
Kullsyrevann Skrevet 3. oktober 2022 #6 Skrevet 3. oktober 2022 Høstdepresjon? Eller er det kroppen din som presser deg ned fordi du er for mye på hele tiden i et forsøk på å bremse? Mange trives før de treffer veggen, tro det eller ei. 1 2
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2022 #7 Skrevet 3. oktober 2022 Prøv å gjøre mindre. Anonymkode: 7dd5c...532
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2022 #8 Skrevet 3. oktober 2022 Hatt covid? Sjekket d-vitamin, jern og slike vanlige syndere? Er en nedslitt av den ene eller andre grunnen, så er det helt vanlig å ikke finne glede i det en før elsket, og alt blir et ork. Er en på tomgang selv finnes det ikke overskudd til å støtte andre og deres problemer, eller gleder. Ville tatt en tur til legen jeg. Stoffskiftet? Anonymkode: 4d3f6...73d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå