Hvordan skal man egentlig reagere når en treåring ikke oppfører seg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dere som aldri bruker en streng tone på barna. Har dere tenkt på hvordan barna vil reagere på streng tone ute i samfunnet? Det har hendt at jeg må bruke det på barn og unge og de blir helt satt ut. Selv blir jeg overrasket over at noen reagerer voldsomt på strenge beskjeder. Hvordan vil de da reagere når de som  voksen møter motstand? 

Anonymkode: a802e...826

Man kan da møte motstand uten kjeftende krenkende måter å snakke på. Og ja de som har blitt møtt på gode måter av foreldrene-blitt gode til å håndtere følelsene sine de står trygt i motgang 

Anonymkode: 3c554...9f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man kan da møte motstand uten kjeftende krenkende måter å snakke på. Og ja de som har blitt møtt på gode måter av foreldrene-blitt gode til å håndtere følelsene sine de står trygt i motgang 

Anonymkode: 3c554...9f8

Det er ikke farlig å bruke en streng tone og være bestemt mot barn, og dette går fint an uten å «krenke». De må vite at det er alvor. Hvis barn aldri opplever en streng tone før barnet kommer i bhg eller skole (for der blir de garantert møtt med streng tone i blant), så vil de bli helt satt ut og ikke tåle «motgangen».

Anonymkode: 8b875...dbd

[Reign]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Når begynte dere å «kjefte» på barna? Jeg har en på straks 3 år som selvfølgelig er helt super, men innimellom kan han finne på å feks kaste ting i bakken, hyle og skrike, ikke gjøre som han får beskjed om osv. Hvordan skal man reagere på dette? Jeg vet jo at det selvf er helt normalt, men synes det er vanskelig å vite hva som Er beste måten å håndtere det på.

Anonymkode: 197d9...73c

Det har aldri hjulpet å kjefte på barn.

[Pinner]

Målet med streng tone er nettopp å tilføre ubehag. Og vi er forhåndsprogrammerte fra naturens side til å reagere med stress på sinne. Tror man noe annet så juger man for seg selv. Når noe er alvorlig så slås alarmberedskapet i kroppen seg på for at vi skal unnvike samme situasjon seinere. Prosessen der man utvikler unnvikende atferd er ofte nesten ubevisst, og det skjer automatisk. Det betyr at barnet lærer å unngå enkelte situasjoner.. Har du streng mine i fjeset, kan barnet  foreksempel lære å unngå øyekontakt.. Bare fordi det er ubehagelig. Det varierer hvilket utfall det får. Men det som er sikkert er at barna lærer ikke å bruke hjernen til å tenke og vurdere situasjoner som trygg ut i fra logikk. Tvert i mot kan stresshormonet kortisol som skilles ut fra nyrene når man blir litt redd,  hemme læring .
 

«Kortisol er et fettløselig (lipofilt) molekyl som kan krysse blod-hjernebarrieren og kan påvirke den kognitive funksjonen.» Står det på Norske leksikon..

Kortisol i store mengder kan ha en halveringstid på over 120 minutter ved større mengder. Det betyr at etter 2 timer er halvparten igjen av stoffet i kroppen.  Det kan altså ta opp til en halv dag før konsentrasjonen av stoffet er lav nok til at barnet ikke er påvirket av det.
 

Dere pedagoger her, som uttaler dere om å være streng. Jeg håper dere vet hva dere gjør, og at dette sitter friskt i minnet i fremtiden. Folk som ikke har studert dette skjønner nemlig ikke forskjellen på litt streng, mer streng, grensene her er veldig subjektive.

 Tidsklemma gjør at man blir veldig ubemerksom også på hvor ofte man er streng/sur/ bestemt/litt sint på barnet sitt.. whatever..  Enkelte drar det så langt at problemet kun er at ungen er vanskelig… Men det blir barna hvis de er utrygge ofte nok.

Konklusjonen må altså være; Det er altså bedre å la være å forsøke å late som at streng er noe annet enn det det er, å heller lære seg å snakke til barnet sitt i en hyggelig tone. Men vaner er vonde å vende..  Og dette burde man også fortelle foreldrene. Det er god pedagogikk

Dere får Google litt med morgenkaffen og lære noe nytt. God tirsdag

Kilder;

Berg, Jens Petter; Otterholt, Eli: kortisol i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 4. oktober 2022 fra https://sml.snl.no/kortisol

Endret 4. oktober 2022 av Pinner

[Pinner]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hei! 🙂 jeg lurer på om du har noen fysiske bevis, tall og statistikk for denne påstanden: «foreldre som sitter og smiler og diller med ungene er verste sort og får unger som ikke fungerer i samfunnet»? Dette var en ekstremt voldsom påstand som jeg vertfall har tall på er motsatt og som all dagens litteratur motstrider, og det motstrides nettopp fordi litteraturen innenfor pedagogikk og psykologi har funnet ut, gjennom forskning og statistikk, at det er motstridendes 🙂

 

Om du kommet med en slik påstand og egentlig referer til de få foreldrene som ikke har mental kapasitet til å være foreldre og som derfor ikke griper inn verken med kjefting ELLER med noe som helst, men bare ser på barnet som feks har raserianfall og ikke griper inn, så refererer du til noe helt annet en pedagogigkken andre her foreslår og som du svarer på er tussete. Det er selvsagt en helt annen sak med de foreldre som er syke og ikke i stand til å utføre omsorg i det hele tatt, men det er det ingen i dette forumet som har referert til 🙂

Anonymkode: 83223...cf7

Nei, jeg mener det samme om friske personer. Og jeg tror mange går i kjeftefella.  Jeg er litt usikker på hva du mener med tall på motsatt påstand. Det er vel heller ingen tall på at hvis man kjefter og er sur og skriker så får man vanskelige barn, nettopp fordi en slik undersøkelse vil være uforsvarlig. Hvis du har barn selv og smiler så vil du se at barnet smiler tilbake😊 

Pedagogikk er læren om oppdragelse og hvordan man best lærer. Som forskningsfelt vil metoden endre seg over tid fordi man finner nye og bedre metoder. Jeg er usikker på hva du egentlig mener med det du skriver

Endret 4. oktober 2022 av Pinner

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Når begynte dere å «kjefte» på barna? Jeg har en på straks 3 år som selvfølgelig er helt super, men innimellom kan han finne på å feks kaste ting i bakken, hyle og skrike, ikke gjøre som han får beskjed om osv. Hvordan skal man reagere på dette? Jeg vet jo at det selvf er helt normalt, men synes det er vanskelig å vite hva som Er beste måten å håndtere det på.

Anonymkode: 197d9...73c

At det er normalt er helt riktig, fordi dette er et lite menneske under utvikling som fortsatt ikke har kontroll på følelsene sine samt svak impulskontroll og liten evne til å forstå konsekvenser. 

Når du vet dette, er neste steg å vurdere om han skader seg selv eller noen andre. Da må han tas ut av situasjonen. Hvis utageringen ikke går utover noen, la han holde på. Ikke kjeft men vær rolig tilstede. 

Når han roer seg og søker kontakt med deg enten fysisk eller ved øyekontakt, gå ned på huk foran han, hold øyekontakten og tilby en klem om han vil ha det. La han gråte om han trenger det. Nå kan du kommunisere, fordi hjernen er mottagelig for informasjon. "Ble du lei deg? Jeg forstår at du ikke vil ha på støvler. Men i dag regner det ute så du blir våt på sokkene om du ikke har støvlene på. Skal jeg hjelpe deg å ta de på eller vil du gjøre det selv?"

Dette tar ikke lang tid å gjennomføre, ikke mer enn maks et par minutter. I løpet av denne tiden har du likevel

1. andre/samregulert for å hjelpe utviklingen med eget reguleringssystem.

2. Validert og anerkjent.

3. Koblet deg på.

4. Støttet barnets autonomi ved å gi to enkle og gjennomførbare valg. 

5. Vært en stødig og rolig rollemodell.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg snakker strengt til barnet mitt men det betyr ikke at jeg kjefter og skriker. Også er det sunt for barnet at folk har forskjellige følelser og ikke står der og smiler når man er sint. 
 

Jeg blir mer usikker på mennesker som står og smiler når det er tydelig at de er sinte enn jeg blir av sinte folk. 
 

Dere som er imot å snakke strengt til barnet. Er dere de samme menneskene som sier «ingenting» til partneren deres når de spør om det er noe nettopp fordi det er noe? Isåfall så forklarer det en hel del.

Anonymkode: a802e...826

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg snakker strengt til barnet mitt men det betyr ikke at jeg kjefter og skriker. Også er det sunt for barnet at folk har forskjellige følelser og ikke står der og smiler når man er sint. 
 

Jeg blir mer usikker på mennesker som står og smiler når det er tydelig at de er sinte enn jeg blir av sinte folk. 
 

Dere som er imot å snakke strengt til barnet. Er dere de samme menneskene som sier «ingenting» til partneren deres når de spør om det er noe nettopp fordi det er noe? Isåfall så forklarer det en hel del.

Anonymkode: a802e...826

Jeg kan svare deg på denne. Å oppdra pedagogisk betyr at man har en grunnleggende forståelse for barns utvikling og behov. Man setter grenser på en aldersadekvat måte. Nei, man står ikke og smiler når barnet utagerer. Men man forholder seg rolig, man skal ikke la seg trekke inn i barnets indre kaos.

Å snakke strengt til et barn kan bety så mye. Å bruke en fast og bestemt stemme når man setter grenser, er bra. Barna skal respektere de voksne, men de voksne skal også respektere barna. Og det begynner der. Det begynner med at du, som er den voksne, viser barnet ditt respekt. Da utgår faktisk kjefting. Er du sint på grunn av noe barnet har gjort, er det ditt ansvar å kontrollere deg selv slik at du ikke skremmer barnet ditt. 

Jeg vil tro folk som bruker andre verktøy enn å kjefte på barna, også er i stand til å kommunisere med partneren sin.

[Pinner]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg snakker strengt til barnet mitt men det betyr ikke at jeg kjefter og skriker. Også er det sunt for barnet at folk har forskjellige følelser og ikke står der og smiler når man er sint. 
 

Jeg blir mer usikker på mennesker som står og smiler når det er tydelig at de er sinte enn jeg blir av sinte folk. 
 

Dere som er imot å snakke strengt til barnet. Er dere de samme menneskene som sier «ingenting» til partneren deres når de spør om det er noe nettopp fordi det er noe? Isåfall så forklarer det en hel del.

Anonymkode: a802e...826

Det er ingen som sier at barnet ikke skal få se andre følelser . Det er heller ingen som sier at du kjefter og skriker. Og helt ærlig,kan jeg ikke skjønne hvorfor det er noe poeng å trekke linjer til partnerne her. Dette med partenes forhold og kommunikasjon må være noe på avveie?

Det White Lady forteller deg er vel heller fremgangsmåten hennes. Og den er god, selv om jeg og henne har litt ulikt syn på den strenge stemmen. Når en ser på kommentaren din, så er det årsak nr 1, til at jeg holder meg langt unna å oppfordre folk til strenge stemmer, nettopp fordi at plutselig så er partneren involvert. 🥳🤯

Jeg har aldri helt klart å forstå det du gjør der, men kanskje det er godt for noe? Det får iallefall du utdype..
 

 

Endret 4. oktober 2022 av Pinner

[AnonymBruker]

Pinner skrev (1 minutt siden):

Det er ingen som sier at barnet ikke skal få se andre følelser . Det er heller ingen som sier at du kjefter og skriker. Og helt ærlig,kan jeg ikke skjønne hvorfor det er noe poeng å trekke linjer til partnerne her. Dette med partenes forhold og kommunikasjon må være et noe på avveie?

Det White Lady forteller deg er vel heller fremgangsmåten hennes. Og den er god, selv om jeg og henne har litt ulikt syn på den strenge stemmen. Når en ser på kommentaren din, så er det årsak nr 1, til at jeg holder meg langt unna å oppfordre folk til strenge stemmer, nettopp fordi at plutselig så er partneren involvert. 🥳🤯

Jeg har aldri helt klart å forstå det du gjør der, men kanskje det er godt for noe? Det får iallefall du utdype..
 

 

Hvorfor skal man da kommunisere ulikt med partneren og barnet? 

 

Grunnen til at jeg blanda meg inn i denne tråden er fordi jeg dessverre må bruke en strengere tone på enkelte mennesker, både barn, ungdommer og voksne. Noen takler det fint og tar det til seg, mens andre takler det svært dårlig. Det gjelder folk i alle aldre. Min tanke er at de ikke er vant å bli snakket til når de gjør noe galt hjemme. Kanskje aldri har opplevd motstand og aldri konsekvenser i livet før de flytter hjemmefra. Jeg ser det ofte i min jobb. Og dessverre hender det ofte at jeg må bruke en strengere tone. 

Anonymkode: a802e...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Når begynte dere å «kjefte» på barna? Jeg har en på straks 3 år som selvfølgelig er helt super, men innimellom kan han finne på å feks kaste ting i bakken, hyle og skrike, ikke gjøre som han får beskjed om osv. Hvordan skal man reagere på dette? Jeg vet jo at det selvf er helt normalt, men synes det er vanskelig å vite hva som Er beste måten å håndtere det på.

Anonymkode: 197d9...73c

 

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Fortell han hva han skal gjøre i stedet for hva han ikke skal gjøre. Og behold roen.

Anonymkode: b9f15...4a8

Dette har fungert gullegodt på mitt barn. Jeg har selvsagt kjeftet, men det er ikke det som har hatt størst effekt.

Det å si hva man ønsker av oppførsel, og deretter rose det når barnet faktisk også gjør det har vært det jeg har prøvd på. En del oppførsel har jeg derimot også ignorert. Feks når maten har havna på gulvet, ignorert det. Har vasket det opp etter spisetiden. Jeg har sagt til barnet at maten skal i munnen, og ikke nevnt noe direkte om maten som havna på gulvet. Det går over med tiden.

Når barnet har skreket, så har jeg sagt at det er innestemme som gjelder her. Har ikke nevnt selve skrikingen. Enkle, og ukompliserte instrukser. Ingen lang avhandling om hvorfor ditt og datt.

Jeg har også forberdt barnet. Sagt i fra på forhånd at når feks peppa gris er ferdig, da skal vi på badet for å pusse tenner også legge seg. På den måten har det ikke kommet som en overraskelse at det er sengetid.

Husker da jeg holdt på med å finne ut hva jeg skulle si for å unngå ordet 'ikke' måtte jeg vri hodet litt og legge om tankegangen, men det ordna seg.

Anonymkode: 90330...d1b

[Pinner]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor skal man da kommunisere ulikt med partneren og barnet?

Anonymkode: a802e...826

Jeg velger å ikke svare deg på punkt 1. fordi den gjør at vi sporer av. Med mindre du fører stafettpinnen videre på spørsmålet jeg hadde i forrige innlegg;

Pinner skrev (12 minutter siden):

Dette med partenes forhold og … Jeg har aldri helt klart å forstå det du gjør der, men kanskje det er godt for noe? Det får iallefall du utdype..

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Grunnen til at jeg blanda meg inn i denne tråden er fordi jeg dessverre må bruke en strengere tone på enkelte mennesker, både barn, ungdommer og voksne. Noen takler det fint og tar det til seg, mens andre takler det svært dårlig. Det gjelder folk i alle aldre. Min tanke er at de ikke er vant å bli snakket til når de gjør noe galt hjemme. Kanskje aldri har opplevd motstand og aldri konsekvenser i livet før de flytter hjemmefra. Jeg ser det ofte i min jobb. Og dessverre hender det ofte at jeg må bruke en strengere tone. 

Anonymkode: a802e...826

Når det gjelder den strenge tonen din, så sier det meg lite. Hva er en streng tone for deg? 
 

Konsekvenser lærer man uansett, med eller uten strenge toner. 
 

Som du sier selv, så er det noen som tåler tonen din bedre enn andre. Men man vet ikke hvem som tåler hva og hvor mye, og man vet ikke hvilke konsekvenser det kan ha for den enkelte i fremtiden å oppleve dine strenge toner. Derfor burde du la være 😊 

 

[Reign]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvorfor skal man da kommunisere ulikt med partneren og barnet? 

Fordi partneren din - forhåpentligvis - er en voksen person med fullt utviklet hjerne.

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Grunnen til at jeg blanda meg inn i denne tråden er fordi jeg dessverre må bruke en strengere tone på enkelte mennesker, både barn, ungdommer og voksne. Noen takler det fint og tar det til seg, mens andre takler det svært dårlig. Det gjelder folk i alle aldre. Min tanke er at de ikke er vant å bli snakket til når de gjør noe galt hjemme. Kanskje aldri har opplevd motstand og aldri konsekvenser i livet før de flytter hjemmefra. Jeg ser det ofte i min jobb. Og dessverre hender det ofte at jeg må bruke en strengere tone. 

Anonymkode: a802e...826

Nettopp. Det er din tanke, din subjektive mening, og ikke noe annet.

Du får viljen din fordi du oppfattes som skremmende. Du blir hørt på av barn og unge fordi de frykter deg. Streng tone er noe man en sjeldent gang må bruke i farlige situasjoner. Det er ikke et verktøy som skal benyttes i hverdagslige situasjoner. De som tar takler det fint og "tar det til seg" er bare litt mer robuste mennesker som avfeier deg som en bølle. For det er nemlig det du er.

Endret 4. oktober 2022 av Reign

[AnonymBruker]

Gi beskjed om hva som er greit og ikke. Fortsetter barnet, gi relevante konsekvenser. 

F.eks. barnet tegner på veggen - konfisker blyantene.

Barnet slår et annet barn - ta det vekk fra lekesituasjonen i et par minutter, og prøv igjen senere

Barnet kaster leker på bakken - ta vekk leken, eller ta barnet inn på et annet rom. 

Barnet kaster mat på gulvet - barnet må ned og plukke det opp selv

Osv

Anonymkode: 7978e...654

[Bil123]

Møt barnet. Og forklar roleg kva som skal gjerast. 

[apekatten123]

Jeg har et barn på 3 år og har fortsatt til gode å kjefte med en streng stemme. 

Mulig jeg er bortsemt, men ser faktisk ikke poenget. 

Vi har selvfølgelig hatt våre feider, men til syvende og sist handler det om å sette barnet foran alt annet, og ikke stresse opp situasjonen, uansett hva man skal rekke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er ikke farlig å bruke en streng tone og være bestemt mot barn, og dette går fint an uten å «krenke». De må vite at det er alvor. Hvis barn aldri opplever en streng tone før barnet kommer i bhg eller skole (for der blir de garantert møtt med streng tone i blant), så vil de bli helt satt ut og ikke tåle «motgangen».

Anonymkode: 8b875...dbd

Å være bestemt er ikke det samme som å kjefte 

Anonymkode: 3c554...9f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg snakker strengt til barnet mitt men det betyr ikke at jeg kjefter og skriker. Også er det sunt for barnet at folk har forskjellige følelser og ikke står der og smiler når man er sint. 
 

Jeg blir mer usikker på mennesker som står og smiler når det er tydelig at de er sinte enn jeg blir av sinte folk. 
 

Dere som er imot å snakke strengt til barnet. Er dere de samme menneskene som sier «ingenting» til partneren deres når de spør om det er noe nettopp fordi det er noe? Isåfall så forklarer det en hel del.

Anonymkode: a802e...826

Så du snakker strengt til partneren din?

Det gjør vi ikke hos oss, jeg hadde følt det uhyre respektløst om jeg skulle blitt snakket strengt til hver gang mannen var uenig med meg. Vi tar å kommuniserer på en konstruktiv måte istedet. Ja vi kan begge bli oppgitte og frustrert, men vi finner ikke frem noen streng stemme. Vi kommuniserer hva vi føler med bruk av ord. 

Anonymkode: 2fed9...8d9

[Christina82]

Ryddet for brukerdebatt. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

Pinner skrev (På 3.10.2022 den 22.32):

Har du noen gang sett voksne mennesker snakke til hverandre i en streng tone? Jeg ville tenkt det var meget spesielt om en annen voksen snakket til meg med streng tone. Jeg tror jeg ville fått latterkrampe egentlig. Og jeg ville tenkt, hva feiler det det mennesket der…

Det er veldig naturlig å reagere med redsel på sinne. Hvorfor i allverden bruke noe som kan fremkalle redsel? Logikk er en bedre fremgangsmåte spør du meg. 
 

Joda.. følelser finnes. Man kan bli sint og lei seg, men da anerkjenner man disse for det de er.. følelser.. og bruker dem rett. Men å snakke strengt til andre, er ikke så smart å lære barn.. Kanskje du ser det når tenåringen svarer deg stygt i en streng tone .. men da må du huske, at da var det deg som var streng først

Hvilket yrke har du? I mange yrker, og da særlig under opplæring, får man kjeft... Noen kan få et klask i bakhodet eller spark i rævva også. Merkelig at du som voksen ikke har hørt om dette før...

Anonymkode: 4eab9...c85