Følelser som ikke går bort

[AnonymBruker]

Det er nå nesten et år siden jeg sist snakket med henne, og jeg er fortsatt like oppslukt i henne. Hun jobbet der jeg var innlagt i rusomsorg, og jeg klarer bare ikke la være og gi slipp på de voldsomme følelsene jeg fikk for henne der. Siden da har hun tatt opp mesteparten av tiden min. Jeg begynte i det små med å lage profil på Tinder. Snakket med ei, men hun var ikke noe for meg. Enda ei, men hun var umulig. Så traff jeg den tredje, og der var det noe som stemte. Likevel, selv om hun er tålmodig og vet om følelsene jeg har, så klarer jeg det ikke. Det blir ikke noe med hun her heller. For de sterkeste følelsene og tankene er til hun som ligger der bak et år i fortiden.

Hva søren skal jeg gjøre? Jeg føler meg utrolig håpløs og fortvilet over hele situasjonen 😕

Anonymkode: 7e1c6...c2a

[AnonymBruker]

Men hva er det du savner, annet enn det du har sett for  deg oppi ditt eget hode, siden dere ikke har hatt noe forhold utover pasientforholdet? 

Den omsorgspersonen hun var der er ikke kjæresten hun ville ha blitt, du hadde også hatt en annen rolle. 

 

Anonymkode: 86e07...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hva er det du savner, annet enn det du har sett for  deg oppi ditt eget hode, siden dere ikke har hatt noe forhold utover pasientforholdet? 

Den omsorgspersonen hun var der er ikke kjæresten hun ville ha blitt, du hadde også hatt en annen rolle. 

Det er ikke slik at jeg driver å forelsker meg i hvem som helst. Vi utviklet et godt forhold der vi snakket om mangt og mye. Jeg merket vi hadde mange likhetstrekk. I hvilken som helst annen sammenheng hadde dette førte til mye mer. I tillegg har jeg en veldig spesifikk smak i utseende, og hun her traff i tillegg til personlighet på alle mulige måter når det gjaldt utseende også.

Hun ble ikke bare en trygghet. Hun ble det eneste positive ved hele oppholdet. Da noen fant ut at jeg var betatt av henne ble jeg nektet å være på tomannshånd med henne, og de to siste månedene av oppholdet ble helt umulige for meg.

Anonymkode: 7e1c6...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er nå nesten et år siden jeg sist snakket med henne, og jeg er fortsatt like oppslukt i henne. Hun jobbet der jeg var innlagt i rusomsorg, og jeg klarer bare ikke la være og gi slipp på de voldsomme følelsene jeg fikk for henne der. Siden da har hun tatt opp mesteparten av tiden min. Jeg begynte i det små med å lage profil på Tinder. Snakket med ei, men hun var ikke noe for meg. Enda ei, men hun var umulig. Så traff jeg den tredje, og der var det noe som stemte. Likevel, selv om hun er tålmodig og vet om følelsene jeg har, så klarer jeg det ikke. Det blir ikke noe med hun her heller. For de sterkeste følelsene og tankene er til hun som ligger der bak et år i fortiden.

Hva søren skal jeg gjøre? Jeg føler meg utrolig håpløs og fortvilet over hele situasjonen 😕

Anonymkode: 7e1c6...c2a

Den forelskelsen er en oppkonstruert fantasi over hvordan hun er og en potensiell relasjon mellom du og henne kunne blitt i ditt hode. Det er en avhengighet på lik linje med alkohol og narkotika.

La det gå. 

Anonymkode: 5a67c...543

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke slik at jeg driver å forelsker meg i hvem som helst. Vi utviklet et godt forhold der vi snakket om mangt og mye. Jeg merket vi hadde mange likhetstrekk. I hvilken som helst annen sammenheng hadde dette førte til mye mer. I tillegg har jeg en veldig spesifikk smak i utseende, og hun her traff i tillegg til personlighet på alle mulige måter når det gjaldt utseende også.

Hun ble ikke bare en trygghet. Hun ble det eneste positive ved hele oppholdet. Da noen fant ut at jeg var betatt av henne ble jeg nektet å være på tomannshånd med henne, og de to siste månedene av oppholdet ble helt umulige for meg.

Anonymkode: 7e1c6...c2a

Hvem du forelsker deg i er jo egentlig helt irrelevant! Det du bør forstå er at en pleier på en institusjon var en omsorgperson for deg da du var der, og ikke noe som helst mer. Hun fant det skremmende at du følte det som noe mer, og det er dette du bør forstå. For at et forhold skal være mulig så må begge to ha gjensidige følelser. At hun viser deg som pasient omsorg ligger du noe helt annet i en hun gjør. Legg det fra deg! Finn annet å fylle livet ditt med, interesser og andre mennesker. Trene fysisk og med andre ting som interesserer deg. Om ikke ? Hun kommer til å anmelde deg og du ender opp på et annet sted med "en hvit trøye" på   Kanskje med noe seletøy også. 

[AnonymBruker]

Antiviruset skrev (13 minutter siden):

Hun fant det skremmende at du følte det som noe mer, og det er dette du bør forstå.

Hvordan vet du det? Hun mente selv at klinikken overdrev måten situasjonen ble ordnet med. Dessuten var det ikke noe hvit trøye der. De ansatte gikk i vanlige klær slik vi pasientene gjorde.

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Den forelskelsen er en oppkonstruert fantasi over hvordan hun er og en potensiell relasjon mellom du og henne kunne blitt i ditt hode. Det er en avhengighet på lik linje med alkohol og narkotika.

La det gå. 

Anonymkode: 5a67c...543

Jeg vil jo la det gå og har snakket mye med terapeut om dette. Men det gir seg jo ikke. Jeg har datet og prøver det jeg kan gi oppmerksomhet til hun jeg treffer nå, men ender ofte med å bare "gi opp" og sitte med tanker om hun sykepleieren.

Anonymkode: 7e1c6...c2a

[AnonymBruker]

Antiviruset skrev (16 minutter siden):

Trene fysisk og med andre ting som interesserer deg. Om ikke ? Hun kommer til å anmelde deg og du ender opp på et annet sted med "en hvit trøye" på   Kanskje med noe seletøy også. 

Har trent mye det siste året. Engasjert meg i gamle interesser. Gått på dates. Hvorfor skulle hun anmelde meg?

Anonymkode: 7e1c6...c2a

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har trent mye det siste året. Engasjert meg i gamle interesser. Gått på dates. Hvorfor skulle hun anmelde meg?

Anonymkode: 7e1c6...c2a

Om du viser henne en interesse som hun overhodet ikke er interessert i som tidligere pasient ? Du burde kunne forstå at dette kan være en vei ned en gate som ikke er bra for deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan vet du det? Hun mente selv at klinikken overdrev måten situasjonen ble ordnet med. Dessuten var det ikke noe hvit trøye der. De ansatte gikk i vanlige klær slik vi pasientene gjorde.

Jeg vil jo la det gå og har snakket mye med terapeut om dette. Men det gir seg jo ikke. Jeg har datet og prøver det jeg kan gi oppmerksomhet til hun jeg treffer nå, men ender ofte med å bare "gi opp" og sitte med tanker om hun sykepleieren.

Anonymkode: 7e1c6...c2a

Det funker ikke å bevisst ikke tenke på noe. Forsøk å ikke tenk på en stor, rosa elefant nå. Hva du enn gjør, ikke tenk på en stor, rosa elefant. 

Om jeg gjetter riktig tenkte du på en stor, rosa elefant akkurat nå. 

Trikset er å ikke gi for mye oppmerksomhet til tankene om henne. Du kan anerkjenne at de er der, men ikke gå inn i det samme, gamle tankespinnet som gjør deg frustrert. Toget, eller tankene om henne kan komme. Men du trenger ikke gå på toget hver gang. 

Fortsett å date og gi det mer tid, så skal du se det blir svakere etterhvert. Jeg har vært i samme posisjon som deg. Det blir bedre. 

Anonymkode: 5a67c...543

[AnonymBruker]

Antiviruset skrev (14 minutter siden):

Om du viser henne en interesse som hun overhodet ikke er interessert i som tidligere pasient ? Du burde kunne forstå at dette kan være en vei ned en gate som ikke er bra for deg.

Skriver jeg noe om at jeg faktisk oppsøker henne nå? Jeg har ikke gjort det. Les teksten, ikke lag din egen versjon.

Anonymkode: 7e1c6...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det funker ikke å bevisst ikke tenke på noe. Forsøk å ikke tenk på en stor, rosa elefant nå. Hva du enn gjør, ikke tenk på en stor, rosa elefant. 

Om jeg gjetter riktig tenkte du på en stor, rosa elefant akkurat nå. 

Trikset er å ikke gi for mye oppmerksomhet til tankene om henne. Du kan anerkjenne at de er der, men ikke gå inn i det samme, gamle tankespinnet som gjør deg frustrert. Toget, eller tankene om henne kan komme. Men du trenger ikke gå på toget hver gang. 

Fortsett å date og gi det mer tid, så skal du se det blir svakere etterhvert. Jeg har vært i samme posisjon som deg. Det blir bedre. 

Anonymkode: 5a67c...543

Takk 

Anonymkode: 7e1c6...c2a

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Skriver jeg noe om at jeg faktisk oppsøker henne nå? Jeg har ikke gjort det. Les teksten, ikke lag din egen versjon.

Anonymkode: 7e1c6...c2a

Okei da er dette helt greit, da er det jo bare deg selv du plager og ikke henne. Og det er jo helt greit slik sett. Men du burde jobbe med å svekke dette for din egen del. Da er det bare tid som gjelder, og at du ikke lar deg lure av dine egne "vrangforestillinger" om at noe så overfladisk er en stor sjanse som glipper mellom hendene dine.

[Gjest Made4u]

Nå er det du som klamrer deg fast til og ikke vil gi slipp på de følelsene du har for henne du romantiserer, det er ikke slik at hun er så fantastisk og enestående som det du i ditt tankespinn gjør henne til, snarere er det åpenbart at ei annen enn henne er vesentlig mer riktig for deg.

Så det er du som må gi slipp på de følelsene du klamrer deg fast til, sier ikke at det nødvendigvis er enkelt da det er det åpenbart ikke når du velger å bære på dette, men du må altså starte å tenke i andre baner og det kommer også etter hvert om du gir deg selv tid.

Slik mentaliteten din er nå, så er du din egen verste fiende og intet tyder på at dette skal bli en kort prosess for deg, snarere tvert imot så blir jeg ikke overrasket om du skal kverne på dette i enda ett år eller lengre. Men altså, det er et dødfødt og direkte selvdestruktivt tankesett du burde komme deg ut av, hvorfor du holder fast med det har jeg vanskelig for å forstå...

[AnonymBruker]

Made4u skrev (2 timer siden):

Nå er det du som klamrer deg fast til og ikke vil gi slipp på de følelsene du har for henne du romantiserer, det er ikke slik at hun er så fantastisk og enestående som det du i ditt tankespinn gjør henne til, snarere er det åpenbart at ei annen enn henne er vesentlig mer riktig for deg.

Så det er du som må gi slipp på de følelsene du klamrer deg fast til, sier ikke at det nødvendigvis er enkelt da det er det åpenbart ikke når du velger å bære på dette, men du må altså starte å tenke i andre baner og det kommer også etter hvert om du gir deg selv tid.

Slik mentaliteten din er nå, så er du din egen verste fiende og intet tyder på at dette skal bli en kort prosess for deg, snarere tvert imot så blir jeg ikke overrasket om du skal kverne på dette i enda ett år eller lengre. Men altså, det er et dødfødt og direkte selvdestruktivt tankesett du burde komme deg ut av, hvorfor du holder fast med det har jeg vanskelig for å forstå...

Jeg vil jo veldig gjerne ut av dette!

Anonymkode: 7e1c6...c2a

[Gjest Made4u]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil jo veldig gjerne ut av dette!

Anonymkode: 7e1c6...c2a

Hører du sier det, men det er ord.

Betyr ord noe, når handling viser annet?

En del av å klamre seg fast til og dyrke egne følelser, det er å uttrykke dem. Altså viser du med ditt innlegg at du ikke vil eller evner å gi slipp.

Det du er forelsket i og holder fast på og er livredd for å gi slipp på, det er dine egne følelser og din egen forelskelse (ikke henne)...

Henne klarer du deg fint uten, men du er redd for å gi slipp på dine egne følelser og dyrker dem... Hun er bare noe du trenger for å føle, altså uviktig da det er følelsene du dyrker og vil gi uttrykk for.

[Maskinfører]

Sånt er vondt føler med deg