Barnefar engasjerer seg ikke i barnet

[Mwfa]

Far til min sønn (min eks) viser lite engasjement om ting som angår sønnen. 

Da spesifikt om sønnen sliter med noe, har skadet seg, er syk osv. 

Jeg klarer ikke å forstå hvorfor det skal være så vanskelig, og mener det er viktig at han viser engasjement og bryr seg når sønnen ikke er hos han også. 

Han ser sønnen lør-søn annenhver helg. Sønnen er 5 år. Det har vært mange barnevernssaker og er derfor samværet er såppas redusert. Dog håper jeg vi en dag kan komme oss til annenhver helg eller såkalt "normalt samvær" senere. 

Dette er en person som ikke forstår konsekvenser og har ett stort ønske om å se sønnen mer. Det har jeg full forståelse for, han ser ikke han mye nå. Han skal få veiledning fra barnevernet, samt han har fått mye hjelp fra meg det siste halvåret. 

Uansett om han ikke får til/evner omsorgsoppgaver så forventer jeg ett visst engasjement. 

Sønnen er syk, rennende diare når han kommer fra far. Han har laktoseintoleranse, og det har kommet frem at far har allikevel gitt han vanlige melkeprodukter i over ett år. Jeg tror han har fulgt opp dette bedre. Men nå kom sønnen hjem dårlig igjen, det er lenge siden sist. Spør jeg da om hva han har spist, lyver han. Han hadde også samvær med sin andre sønn i helgen. Han skal ha fått feber og oppkast mens de var der. 

Allikevel. Når jeg spør og forsøker å høre hva han tenker det kan være, om han kan ha spist noe eller om han kan ha blitt smittet. Har far blitt smittet også? Får ikke noe svar. Ikke noe god bedring. Ikke noe respons, det er ikke hans ansvar lenger. 

Han har havna på legevakta flere ganger under samvær med far. I tiden etter kommer det ingenting fra han. Ikke noe "hvordan går det med han? Er han bedre?" Og har jeg spørsmål om hva som har skjedd får jeg ikke svar. 

Jeg forventer mer. Godt mulig det er feil, men søren heller. Jeg får han syk/skada hjem flere ganger. Jeg forsøker å finne ut hva som kan være galt. Hvordan jeg kan støtte han. Men far bare backer helt ut. Det er vel vanlig å bry seg om barnet sitt selvom han ikke er hos han? Overtenker jeg? 

Jeg kan bli irritert i det situasjonen oppstår eller han ikke viser noe. Men mest av alt blir jeg bare lei meg. Lei meg på sønnen sine vegne. Lei meg for at en så liten ting som å sende en melding for å vise at han bryr seg ikke skjer.

Vet ikke. Er ikke sikkert det er noe mening med dette innlegget. Men nå begynner jeg å bli en sliten mamma som syns det er leit å føle seg alene om å oppdra sønnen eller bry seg om hvordan han har det. 

[AnonymBruker]

Kan hende at barnefar ikke har det noe bra, og da er det vanskelig å se andre enn seg selv.

Det kan også være at han ikke har noen interesse, for man kan ikke holde en "normal" samtale med barnet enda. Kjenner mange fedre som var slik, og når barnet begynte å vise interesser og "personlighet" - gjerne i 7-10 års alder, da begynte det å bli interessant å være en pappa. 

Det kan også være mer dramatiske årsaker bak, men dette blir spekulasjoner. 

 

Men sånn fra utsiden perspektiv er dette ikke noe bra, og DIN side av dette her ser ikke bra ut. Hva som er årsaken er vanskelig å vite, når vi ikke vet barnefar sin versjon, eller hvordan barnet faktisk har det (din side er ikke nok til å forklare)

Anonymkode: a8a9f...ce6

[AnonymBruker]

Om barnet havner på legevakta regelmessig når han er hos far hadde jeg stoppet samværet umiddelbart!

Vi har en på samme alder som omtrent henger i taklampa flere ganger om dagen, men vi har aldri vært på legevakta pga skade.

Om barnevernet er inne i bildet og det du forteller om nåværende samvær faktisk er sannheten så synes jeg det er ekstremt urovekkende at du satser på enda mer samvær framover.

Stakkars, stakkars barn.

 

Anonymkode: f2268...b90

[AnonymBruker]

Mwfa skrev (21 minutter siden):

Far til min sønn (min eks) viser lite engasjement om ting som angår sønnen. 

Da spesifikt om sønnen sliter med noe, har skadet seg, er syk osv. 

Jeg klarer ikke å forstå hvorfor det skal være så vanskelig, og mener det er viktig at han viser engasjement og bryr seg når sønnen ikke er hos han også. 

Han ser sønnen lør-søn annenhver helg. Sønnen er 5 år. Det har vært mange barnevernssaker og er derfor samværet er såppas redusert. Dog håper jeg vi en dag kan komme oss til annenhver helg eller såkalt "normalt samvær" senere. 

Dette er en person som ikke forstår konsekvenser og har ett stort ønske om å se sønnen mer. Det har jeg full forståelse for, han ser ikke han mye nå. Han skal få veiledning fra barnevernet, samt han har fått mye hjelp fra meg det siste halvåret. 

Uansett om han ikke får til/evner omsorgsoppgaver så forventer jeg ett visst engasjement. 

Sønnen er syk, rennende diare når han kommer fra far. Han har laktoseintoleranse, og det har kommet frem at far har allikevel gitt han vanlige melkeprodukter i over ett år. Jeg tror han har fulgt opp dette bedre. Men nå kom sønnen hjem dårlig igjen, det er lenge siden sist. Spør jeg da om hva han har spist, lyver han. Han hadde også samvær med sin andre sønn i helgen. Han skal ha fått feber og oppkast mens de var der. 

Allikevel. Når jeg spør og forsøker å høre hva han tenker det kan være, om han kan ha spist noe eller om han kan ha blitt smittet. Har far blitt smittet også? Får ikke noe svar. Ikke noe god bedring. Ikke noe respons, det er ikke hans ansvar lenger. 

Han har havna på legevakta flere ganger under samvær med far. I tiden etter kommer det ingenting fra han. Ikke noe "hvordan går det med han? Er han bedre?" Og har jeg spørsmål om hva som har skjedd får jeg ikke svar. 

Jeg forventer mer. Godt mulig det er feil, men søren heller. Jeg får han syk/skada hjem flere ganger. Jeg forsøker å finne ut hva som kan være galt. Hvordan jeg kan støtte han. Men far bare backer helt ut. Det er vel vanlig å bry seg om barnet sitt selvom han ikke er hos han? Overtenker jeg? 

Jeg kan bli irritert i det situasjonen oppstår eller han ikke viser noe. Men mest av alt blir jeg bare lei meg. Lei meg på sønnen sine vegne. Lei meg for at en så liten ting som å sende en melding for å vise at han bryr seg ikke skjer.

Vet ikke. Er ikke sikkert det er noe mening med dette innlegget. Men nå begynner jeg å bli en sliten mamma som syns det er leit å føle seg alene om å oppdra sønnen eller bry seg om hvordan han har det. 

Stopp samværet hos far om han ikke kan være en ansvarlig voksen person! Vi damer skal være så perfekt for å slippr bv på nakken mens far alltid slipper unna. Uansett hvor mye de driter i alt med barnet så bør de få omsorg.. fanen meg sykt. Enkeltr burde aldri fått det. Stakkars barn.

Anonymkode: a9f0b...81d

[AnonymBruker]

Dette er såpass alvorlig at man bør vurdere om Bf kan ha ansvar for gutten uten tilsyn i det hele tatt. 
Han kommer ikke til å endre seg, bedre å deale med sit som den er enn å gå og håpe på en endring. Og barnets sikkerhet og helse må være førstepri.

Anonymkode: 2e6d8...b3f

[AnonymBruker]

Hva er årsaken til at 5-åringen har havnet på legevakta flere ganger under samvær med far? Her ville jeg ha vært litt skeptisk (og det sier jeg som mamma til to små som har vært på legevakta flere ganger, men da har de skadet seg i barnehagen) 

Anonymkode: b8693...22b

[Mwfa]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hva er årsaken til at 5-åringen har havnet på legevakta flere ganger under samvær med far? Her ville jeg ha vært litt skeptisk (og det sier jeg som mamma til to små som har vært på legevakta flere ganger, men da har de skadet seg i barnehagen) 

Anonymkode: b8693...22b

Det har vært endel skading av leking. Måtte sy kne, albue osv. Men det skal sies, vi har en aktiv gutt som kan være ganske så uheldig til tider. Har ikke opplevd det selv eller dratt på legevakta. Men er den typiske som har jevnlig nye plaster etter en dag i barnehagen. Resten har vært at han har vært dårlig. Dårlig i magen, vondt i magen, eller veldig forskjøla. Han har slitt med mye feberkramper, derfor endel turer til legevakta. Så akkurat legevakt turene er jeg ikke super bekymra for. Mer glad for at han tar han med dit en gang for mye når han selv ikke vet hva som kan gjøres. 

[AnonymBruker]

Om det er gjentatte ganger legevakt ved samvær så er det rart han ikke er meldt på nytt til bv. Jeg vet man ikke har lov å nekte å sende barna sine til en som har samvær, men herregud dette er jo krise? Kan du ta kontakt med bv selv og sette en stopper for samvær? Legejournaler har du krav på frem til barnet er 13-18(?) slik at du kan se hva som har skjedd. Ring legevakt og be om utskrift?

Anonymkode: b3883...027

[Mwfa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om det er gjentatte ganger legevakt ved samvær så er det rart han ikke er meldt på nytt til bv. Jeg vet man ikke har lov å nekte å sende barna sine til en som har samvær, men herregud dette er jo krise? Kan du ta kontakt med bv selv og sette en stopper for samvær? Legejournaler har du krav på frem til barnet er 13-18(?) slik at du kan se hva som har skjedd. Ring legevakt og be om utskrift?

Anonymkode: b3883...027

Jeg har plikt til å holde igjen samvær om jeg tror det er til skade for barnet. Har gjort det før. Men har nå kontakt med familien til barnefar som er jevnlig på besøk. De er heldigvis åpne og forteller om det er ting av bekymring. Hadde ikke barnefar vært sønnen sin beste lekekamerat hadde jeg nok gjort det. Men gleden han har med å leke med pappa, den klarer jeg ikke å ta fra han. Om noen år vil han mest sannsynlig ikke til pappa når han forstår hva han gjør og ting blir ikke like gøy lenger. Jeg har også foreldreansvaret til sønnen alene. Det vanskelige i dette er at det er godt for sønnen å ha kontakt med pappaen sin også, noe jeg er helt enig i. Nå er samværet såppas lite at barnevernet og meg selv har ikke like store bekymringer lenger. Dog det er om samværet ikke øker mer. 

Til det du skriver. Jeg stopper om jeg har bekymringer nok. Akkurat nå har vi etter mange samtaler med bvn og familievernkontoret endelig ett godt samarbeid. Og dette med legevakt turer skal jeg absolutt hente inn journaler fra. Så takk for det. Skal få ordnet det allerede i kveld