Hvordan si at jeg vil skille meg?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har gått og tenkt lenge, og pga mange ting trenger jeg å gå fra mannen min. Jeg tviler fortsatt fordi jeg er glad i ham , men det er det beste for barna. 

Det var jeg som skrev tråden om dette med religion og at jeg ikke vil mer, han har sendt mld til jenter, bruker hver mulighet til å ha fri fra oss, snakker surt til barna og er humørsyk, silent treatment pga jeg ikke vil ha sex etc.. 

Jeg er redd for at jeg sier hadet til muligheten om at alt kan bli bra om jeg sier jeg vil skilles. At jeg kaster bort muligheten og alle de gode minnene vi har sammen, at det skal få meg til å "gå under".. Hvis dere skjønner? 

Jeg er redd for at alle årsakene jeg har skal han argumentere og krangle på, love at det skal bli som jeg vil, for at jeg så skal gi ham en sjanse og alt er tilbake til normalt i løpet av 3 uker. 

Er det kanskje ikke vits å nevne alle årsakene? Han fortjener jo en forklaring på hvorfor jeg går. 

Men vi vil forskjellig, vi har forskjellige prioriteringer og ønsker i livet. Vi har sterke meninger om hva som er det beste for barna. 

Hvordan bør jeg gå frem på en best mulig måte mtp at jeg vil skille meg? Uten at han skal føle seg skal bli "krig" liksom.. Det vil jeg jo ikke 😢

Anonymkode: b86df...f69

[AnonymBruker]

Opp❤️❤️❤️

Anonymkode: b86df...f69

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at alt blir normalt om tre uker, om du gir han en ny sjanse? Kanskje han skjønner alvoret og tar seg sammen. Kanskje han er deprimert. 

Anonymkode: fe4a9...176

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan vet du at alt blir normalt om tre uker, om du gir han en ny sjanse? Kanskje han skjønner alvoret og tar seg sammen. Kanskje han er deprimert. 

Anonymkode: fe4a9...176

Fordi vi har snakket om ting mange ganger. Ikke en eneste ting har endret seg på ti år... Han er deprimert, men gjør ingenting for å bli bedre.. 

Anonymkode: b86df...f69

[AnonymBruker]

"Jeg ønsker ikke å være gift lenger" er den eneste grunnen du trenger å gi. Hva som ligger bak kan du holde for deg selv. 

Anonymkode: ece35...2ca

[Gud]

«Eg vil skiljast»

Men du må for all del ikkje tenke eller seie at det er for ungane! Dette er mellom det og din mann.

[AnonymBruker]

Gud skrev (5 minutter siden):

«Eg vil skiljast»

Men du må for all del ikkje tenke eller seie at det er for ungane! Dette er mellom det og din mann.

Kan du begrunne hvorfor? Jeg trenger kunnskap 😢

Anonymkode: b86df...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

"Jeg ønsker ikke å være gift lenger" er den eneste grunnen du trenger å gi. Hva som ligger bak kan du holde for deg selv. 

Anonymkode: ece35...2ca

Kan du begrunne? Vil bare gjøre det som er riktig.. 

Anonymkode: b86df...f69

[Gud]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kan du begrunne hvorfor? Jeg trenger kunnskap 😢

Anonymkode: b86df...f69

For å ikkje gi ungane skuldkjensle for at foreldra går frå kvarandre. Og heilt ærleg… er det for ungane sin del? Ville du ha vore saman med han vidare om de ikkje hadde ungar?

[AnonymBruker]

Gud skrev (1 minutt siden):

For å ikkje gi ungane skuldkjensle for at foreldra går frå kvarandre. Og heilt ærleg… er det for ungane sin del? Ville du ha vore saman med han vidare om de ikkje hadde ungar?

Nei. Du har et godt poeng der.. 

Anonymkode: b86df...f69

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er redd for at alle årsakene jeg har skal han argumentere og krangle på, love at det skal bli som jeg vil, for at jeg så skal gi ham en sjanse og alt er tilbake til normalt i løpet av 3 uker. 

Er det kanskje ikke vits å nevne alle årsakene? Han fortjener jo en forklaring på hvorfor jeg går. 

(...)

Hvordan bør jeg gå frem på en best mulig måte mtp at jeg vil skille meg? Uten at han skal føle seg skal bli "krig" liksom.. Det vil jeg jo ikke 😢

Anonymkode: b86df...f69

Jeg har lest dine andre tråder, og etter min mening er det første du skal gjøre å bryte ut av tankemønsteret at du skal fortelle ham ting, be om lov, få hans godkjenning osv., før du kan handle. 

Det vil si, i stedet for å gå rundt og gruble over hvordan du skal forklare deg for ikke å bli overkjørt i en diskusjon og få ham til å akseptere at du vil skilles (som om det ikke er mulig uten hans tillatelse), skal du handle: Forbered deg på flytte. Finn løsninger til alt det praktiske. Snakk med en advokat eller gjør dine egne undersøkelser angående det juridiske. Ta ut separasjon. Først deretter skal han informeres om din beslutning. 

Han er en dvask og tiltaksløs mann som aldri kommer til å endre seg. Det er intet håp. Som du selv sier, 'ikke en eneste ting har endret seg på ti år.' Han virker også gjennomsyret av et patriarkalsk livssyn, det kommer heller aldri til å endre seg. Du blir aldri en likeverdig partner, du er kvinne og skal bare makke rett. Av samme årsak tror jeg det er formålsløst å bruke tid og krefter på å få ham til å se ting fra ditt ståsted. 

 

Anonymkode: 49933...0ec

[AnonymBruker]

Det må være nok å si at du vil skilles eller ikke være gift med ham lenger. Samtidig bør du forlange at han aldri får treffe barna mer, ettersom dere har så forskjellig syn på hva som er bra for dem. Om du i tillegg sier noe negativt om ham, vil det trolig være bra for hans forståelse av situasjonen. Dersom omsorgen for barna blir en rettstvist, bør dine argumenter om hans syn på barnas oppdragelse være tilstrekkelig til å nekte ham samvær.

Anonymkode: df437...c15

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det må være nok å si at du vil skilles eller ikke være gift med ham lenger. Samtidig bør du forlange at han aldri får treffe barna mer, ettersom dere har så forskjellig syn på hva som er bra for dem. Om du i tillegg sier noe negativt om ham, vil det trolig være bra for hans forståelse av situasjonen. Dersom omsorgen for barna blir en rettstvist, bør dine argumenter om hans syn på barnas oppdragelse være tilstrekkelig til å nekte ham samvær.

Anonymkode: df437...c15

Dette er bare tull, du skal være forsiktig med å gi slike råd uten å kjenne situasjonen veldig godt. Fordi om man uenig om oppdragelse av barna, betyr ikke at den ene parten sitter på "fasiten" og skal kunne nekte den andre samvær! Om det da ikke er snakk om psykisk eller fysisk  overgrep. Nekte et menneske samvær med sine egne barn er det bare rettsvesenet som kan gjøre, og da holder det ikke med " vi er uenige om barneoppdragelse"  jeg har rett og derfor må han ikke få noe samvær. Det er ikke det iranske samfunnet du lever i.

[AnonymBruker]

Du skilles da ikke pga barna. Du skilles jo fordi du mistrives i ekteskapet. Dette har null og niks med barna å gjøre. Han respekterer deg ikke, han flørter med andre damer, og han prioriterer alltid andre enn deg (og barna), han er humørsyk og straffer deg med å furte som en tenåring når du sier nei til sex. Og det er åpenbart at du er underkuet i forholdet og at han har makten.

Anonymkode: 8c198...061

[Fremmed fugl]

Fortell at du nå vil søke separasjon. Så var saklig om de praktiske tingene, som mekling, bolig og barnefordeling. Ikke lag drama eller akseptere drama.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det må være nok å si at du vil skilles eller ikke være gift med ham lenger. Samtidig bør du forlange at han aldri får treffe barna mer, ettersom dere har så forskjellig syn på hva som er bra for dem. Om du i tillegg sier noe negativt om ham, vil det trolig være bra for hans forståelse av situasjonen. Dersom omsorgen for barna blir en rettstvist, bør dine argumenter om hans syn på barnas oppdragelse være tilstrekkelig til å nekte ham samvær.

Anonymkode: df437...c15

Kan jeg spørre hvor gammel du er, og hva din bakgrunn er.. 

Anonymkode: 84ad6...84a

[AnonymBruker]

Det at du ikke har det bra og ikke har tro på at det kan bli bedre er grunn nok til å gå. Du trenger ikke begrunne og har ikke ansvar for at han skal forstå. 

Anonymkode: f21f9...df3

[Flintis]

Du kan si at du vil skilles fordi du vil få det bedre uten han, du vil ikke ha noen krig og har bestilt time på familievernkontoret. Det kan du bare gjøre med en gang så du får den første timen der så du får meklingsattest så du kan søke separasjon og får til en samværsavtale. Du kan også se etter leilighet. 

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2022 den 11.50):

Hei. Jeg har gått og tenkt lenge, og pga mange ting trenger jeg å gå fra mannen min. Jeg tviler fortsatt fordi jeg er glad i ham , men det er det beste for barna. 

Det var jeg som skrev tråden om dette med religion og at jeg ikke vil mer, han har sendt mld til jenter, bruker hver mulighet til å ha fri fra oss, snakker surt til barna og er humørsyk, silent treatment pga jeg ikke vil ha sex etc.. 

Jeg er redd for at jeg sier hadet til muligheten om at alt kan bli bra om jeg sier jeg vil skilles. At jeg kaster bort muligheten og alle de gode minnene vi har sammen, at det skal få meg til å "gå under".. Hvis dere skjønner? 

Jeg er redd for at alle årsakene jeg har skal han argumentere og krangle på, love at det skal bli som jeg vil, for at jeg så skal gi ham en sjanse og alt er tilbake til normalt i løpet av 3 uker. 

Er det kanskje ikke vits å nevne alle årsakene? Han fortjener jo en forklaring på hvorfor jeg går. 

Men vi vil forskjellig, vi har forskjellige prioriteringer og ønsker i livet. Vi har sterke meninger om hva som er det beste for barna. 

Hvordan bør jeg gå frem på en best mulig måte mtp at jeg vil skille meg? Uten at han skal føle seg skal bli "krig" liksom.. Det vil jeg jo ikke 😢

Anonymkode: b86df...f69

Det du må gjøre er å ta eierskap over beslutningen.

Ikke skyld på ting, og ihvertfall ikke på ting han gjør, for da kommer bare tomme lovnader om endring.

Om noe, så si så fall at du ikke tror på at ting vil bli bedre. Og at du har fått nok av å prøve.

Du vil ikke mer, rett og slett. Du ønsker ikke å prøve.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar.. Jeg måtte finne denne tråden igjen for det er noe jeg lurer på... 

Jeg føler hele greia er vanskelig. At jeg ikke flykter fra noe, men heller til noe. Mannen min er jo snill og jeg elsker ham, men vi vil forskjellig og når han har råderett over livet vårt, føler jeg at det er bedre å løpe til noe som kan bli bedre for oss alle på sikt.. 

Sitter med så dårlig samvittighet for mannen min, men vi er bare uenige og han står på sitt.. 

Det er ikke plass til mine og barnas ønsker.. 😢 

Det er skikkelig vanskelig på den ene siden når han faktisk er søt og snill store parten av tiden.. Så lenge han får det som han vil:/

Anonymkode: b86df...f69