Føler venninne ikke liker barnet mitt..

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er best å poste denne i vennskapsrelasjoner eller her, men føler på et eller annet vis at det er bedre synsvinkler på det her i denne grenen.. ikke vet jeg riktig hva jeg vil med tråden heller, kanskje en forespørsel på hvordan jeg kan ta det opp ellernoe..

jeg har to barn, en på 2,5 år og en på snart 7 mnd.. mitt barn som er 2,5 har alltid vært av den enkle sorten. Alltid sovet på natt, aldri vært kritisk til hvem han møter, alltid syntes det har vært helt ok å hoppe fra fang til fang, alltid elsket oppmerksomhet fra ALLE, «aldri» vært syk, aldri slitt med magen, aldri reagert på når det kom tenner - alt har vært veldig enkelt med han(frem til han ble to😅🤣).. mitt andre barn, er stikk motsatt.. vært mye syk(forkjølet osv, smittet av sin storebror, og lillebror blir altså ganske dårlig når han blir syk), vært mye skriking, mye vondt i magen, våkne netter, kritisk til maaaange, skal helst bare være i mammas trygge fang, og nå som det kommer tenner er det skikkelig skikkelig herk!! 
denne venninnen det er snakk om er ikke en hvilken som helst venninne, det er min aller nærmeste venninne, som har en større rolle i mine barns liv enn deres tanter og onkler. Denne venninnen er gravid, og for å si det mildt så er hun utrolig ufin 80% av tiden. Hun har helt mistet filter, og snakker seriøst fra levra uten å tenke på hva andre føler. Jeg har reagert stygt på hvordan hun behandler mannen sin, fordi hun snakker så nedlatende til han at jeg har ikke ord, og det hadde ikke vært naturlig for meg å snakke slik til min mann uansett hvor sur jeg var på han… det er flere ganger jeg har ønsket å ta det opp, men spesielt etter hun ble gravid så blir hun så jævla forbanna så jeg vet ikke hvordan jeg skal si det.. men over til tema. 
det er veldig mye ros for alt som omhandler storebror, alt er så fint og flott med han! Og hun forsvarer han i HVER setting! - det er selvsagt veldig fint. Men det er sjeldent noe fint å høre om lillebror.. det er bare «nei han er da aldri blid» og «du er heldig hvis du ser smilet på denna der», «det var ikke bare kos å passe på han denne tiden, går jo ikke an å roe han ned med noe…», og «det er så dårlig av lillebror(på snart 7 mnd) å bli så sutrete og sta når storebror er syk».. og sånn.. og nå som han driver med tenner og hun spør hvordan han har det, så sier jeg at han er veldig needy på mamma’n sin. Mer enn vanlig, og er litt på tuppa, men ingen diaré ellernoe. «Åja, så han gråter egentlig for ikke noen ting da?»… og da ble jeg skikkelig irritert, fordi han gråter jo selvsagt fordi han er i smerter i en eller annen grad..!! Det er jo helt opplagt! Jeg føler skikkelig på at min absolutt nærmeste venninne, ikke liker min yngste sønn fordi han ikke er som hun «ønsker».. og det får meg nesten til å undre hvordan det blir da hennes skjønne lille tass blir født. For ut fra det jeg ser, vil hun kjenne på mye frustrasjon hvis disse få timene med mitt yngste barn gjør henne helt klin kokko… jeg er ekstremt hormonell om dagen selv, og det er naturligvis hun også.. og det er sååå mange ganger jeg bare ikke sier noe imot på det hun sier, bare fordi jeg prøver å fortelle meg selv at hun er gravid… men er det virkelig en unnskyldning for absolutt all oppførsel? Jeg bare lurer liksom… og i så fall, hvordan ville du fått dette slengt i trynet hvis du var venninnen? Hvordan er en OK måte å ta det opp på?

Anonymkode: f26de...9ac

[AnonymBruker]

Men kjære vene da! AVSNITT!!!

Anonymkode: 5706c...35f

[AnonymBruker]

Slengt i trynet? Er det ikke bedre å si noe neste gang det skjer så dere får snakket om det? Jeg synes du virker hårsår og relasjonen deres virker ikke så sterk om dette ikke er noe dere kan snakke om.

Anonymkode: ea18a...4a2

[AnonymBruker]

Kan det ha med hormoner å gjøre? Har hørt om en bekjent som ble et rævhol da hun var gravid. Stakkars mannen hennes 😂 Men hun var visst veldig grei ellers, var bare sinnsykt hormonell. Hun slet veldig med pms også ..

Anonymkode: 32754...ce6

[AnonymBruker]

Du høres veldig sensitiv ut. En hormonoell venninne som er ærlig, høres ut som din baby  alltid skriker, venninnen din frykter vel å få en lik skrikerunge.

Anonymkode: e3a1b...d0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Slengt i trynet? Er det ikke bedre å si noe neste gang det skjer så dere får snakket om det? Jeg synes du virker hårsår og relasjonen deres virker ikke så sterk om dette ikke er noe dere kan snakke om.

Anonymkode: ea18a...4a2

Jeg er særdeles konfliktsky, bare så det er sagt. Trodde det var litt tydelig her, når jeg skriver at jeg har hatt en ønske om å ta det opp flere ganger…

 

ts.

Anonymkode: f26de...9ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan det ha med hormoner å gjøre? Har hørt om en bekjent som ble et rævhol da hun var gravid. Stakkars mannen hennes 😂 Men hun var visst veldig grei ellers, var bare sinnsykt hormonell. Hun slet veldig med pms også ..

Anonymkode: 32754...ce6

Er det jeg prøver å si til meg selv da.. at det er hormoner altså.. før hun ble gravid var hun jo mye mer omgjengelig. Hun sa ting på en penere måte, og hvis det var noe en reagerte på så gikk det an å snakke om det! Nå er det jo bare tre uker med isfront hvis man sier noe hun ikke liker..🙂

Anonymkode: f26de...9ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du høres veldig sensitiv ut. En hormonoell venninne som er ærlig, høres ut som din baby  alltid skriker, venninnen din frykter vel å få en lik skrikerunge.

Anonymkode: e3a1b...d0d

Min baby skrek mye de første tre mnd pga kolikk.. og når det roet seg så er han stort sett bare blid og smiler fra øre til øre… men kan virke som at hun har en hard time med å gå videre fra kolikk-perioden.. akkurat som at hun da sluttet å like barnet mitt allerede da pga skrikingen… og det er veldig synd når det ikke har vært et problem på de siste tre mnd..

Anonymkode: f26de...9ac

[AnonymBruker]

Men du, 3 uker med isfront er kanskje ikke så dumt? Så får du litt fri fra henne og drittkjeften hennes. Sett nå endelig litt grenser. Hvorfor skal du liksom finne deg i hva som helst? Blir det ikke bedre så får jo du ikke noen ting ut av denne relasjonen? Det må være hyggelig for begge to å være venner! Hvorfor skal du gidde?

Anonymkode: 7debd...0e2

[mingus]

Uenig med alle her, venninna di oppfører seg stygt og forskjellsbehandler barna dine - uansett om de er for små til å oppfatte det. Flaut med sånne holdninger hos en som snart skal bli mamma.

[AnonymBruker]

For meg har det kjipeste symptomet på graviditeten vært humøret, merker jeg har blitt fly forbanna på folk rundt meg av den minste ting. Kanskje det samme er tilfelle for henne? Jeg har iallfall lagt merke til det da, og gjør mitt aller beste for at ingenting av det skal komme ut. Kanskje du bare får ta en pause fra henne akkurat disse månedene. Eventuelt må du bare snakke med henne om hvordan du føler det, uten anklager. 

Anonymkode: 90e9c...f5f

[AnonymBruker]

Kanskje det er hormoner, ja. Jeg har også ei venninne som kan være rett frem og frekk noen ganger. Da bare begynner jeg å snakke om noe annet. Jeg er også konfliktsky, og tør ikke alltid si fra. Men kan vise med blikk eller tonefall liksom "hva er det du sier??? Det her gidder ikke jeg å snakke om". Svarer bare: "åkeeej...*rart blikk* Men du vet den filmen blabla 😄..."

Anonymkode: f73ca...1d9

[AnonymBruker]

Jeg er i i grunn ikke tilhenger av å skylde alt på graviditeten, men hvis venninnen din ikke har oppført seg lignende tidligere så vil jeg tro at graviditeten påvirker henne her.

En kollega av meg gikk fra å være søt og hyggelig til å bli et skikkelig monster. Så sur, alle andre gjorde plutselig feil og det gikk ikke an å ha en samtale med henne. Det må ha vært en form for svangerskapsdepresjon, men den gikk over i det baby var ute. Da var hun søt og hyggelig, og inviterte på besøk😅

Ellers var jeg der at jeg ikke taklet andres barn når de bare gråt og gråt før jeg fikk egne barn. Det er stor forskjell på egne og andres barn, så jeg tror ikke du skal være så bekymret for at hun ikke vil tåle gråt fra sitt eget barn.

Anonymkode: 76bbd...957

[AnonymBruker]

Et så langt innlegg for å komme frem til at hun ikke liker barnet ditt? Jeg liker ingens barn jeg. Men prøver å skjule det så godt jeg kan da.  

Anonymkode: 2d0cb...c0b

[AnonymBruker]

Det er latterlig oppførsel, men prøv å ikke bry deg for mye.. Tipper hun får seg en liten oppvekker når hennes barn kommer til verden.

De fleste småbarn har da perioder hvor ting er litt ekstra.. helt normalt. Og noe de aller fleste får kjenne på. Høres ut som hun bare må oppleve det selv kanskje..

Anonymkode: ba9a6...e7a

[AnonymBruker]

Dårlig og umoden oppførsel fra venninnen din. Babyer er forskjellige og det er ingen babyer som er «vanskelige» med vilje, noen sliter mer med ubehag og har derfor mer behov for nærhet og gråter mer. Hadde hun vært mer voksen hadde hun forstått det. Skjønner godt du synes det er vondt at hun oppfører seg sånn, synes du skal gi beskjed om hvordan det opplevelse for deg og be henne slutte med det. 

Anonymkode: 84ac6...321

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Du høres veldig sensitiv ut. En hormonoell venninne som er ærlig, høres ut som din baby  alltid skriker, venninnen din frykter vel å få en lik skrikerunge.

Anonymkode: e3a1b...d0d

Ærlig talt, skrikerunge? Du mener at hun er redd for å få en baby som har mye ubehag og er mye syk da eller? Det er ingen babyer som skriker for å være vanskelig! Selv om hun hadde vært bekymret for det så slenger man uansett ikke ut sånne kommentarer, det er bare stygt gjort. 

Anonymkode: 84ac6...321