Nærmer meg 50 og blir bare mer og mer deprimert samme hva jeg gjør.

[AnonymBruker]

De siste to årene har bare vært helt grusomme. Det er endel negativt i livet mitt som jeg ikke får gjort noe med, så det er noe smerte, men samme hvor fin dagene er så kjenner jeg i grunnen liten, eller ingen glede samme hva jeg fyller de med. Alt som før gjorde meg euforisk, gir meg bare en lunken form for glede. Og selv om flere av problemene og sorgene i livet mitt var i 2020 og 2021, blir følelsene bare tyngre og tristere for hver måned som går. 

Jeg har ikke kommet i overgangsalderen enda, men ting synger nok på sitt siste vers, og jeg er redd hormoner kan ha delere av skylden, og har selvsagt pratet med legen min om dette, men ikke fått noen fasit/hjelp. 

Kan legge til at jeg ikke lever alene, men har et langt forhold og flere barn, OK økonomi og to jobber som jeg kan ta på meg mer eller mindre når formen tilsier det. (Takk og lov for det!) 

Tristheten døyves med noen glass vin nesten hver dag, og det syns jeg er fælt, men jeg vil altså på en måte bare "forsvinne".  jeg har mye jeg enda ønsker å utrette i livet, men innimellom føler jeg at jeg ikke orker å leve slik som dette.  

Jeg lurer på om det er flere som føler seg fremmed og deprimert i forbindelse med overgangsalderen? Om livslysten blir bedre, eller om det er disse "greiene" i livet mitt som jeg ikke vil skrive om her i redsel for å bli gjenkjent. (Det er nemlig en person som hater meg så intenst at hen ønsker meg død, og all smerte jeg har vil ha vil glede vedkommende STORT!) 

Hilsen Lykkeløs kvinne. 

Anonymkode: efe53...51f

[AnonymBruker]

Jeg mener å ha sett bie forsking som sier at man er minst lykkelig rundt 47-årsalderen, me  at det snur etter det. Jeg er straks 47 selv og ikke no spes lykkelig.  Har sjekka hirmonnivået hos lege og er visst ikke det. 

Anonymkode: c4549...170

[AnonymBruker]

Depresjoner ved overgangsalderen lar seg ikke behandle med antidepressiva siden det er hormonelt.

Se nrk dokumentaren :

https://tv.nrk.no/se?v=KOID24002921

 

 

Anonymkode: 46dc5...f70

[AnonymBruker]

Har du snakket med legen om medisiner? Om dette ikke skulle være hormonelt, mener jeg. Må jo være bedre å prøve antidepressiva enn å drikke vin hver dag. Alkohol gjør depresjon tyngre enn den behøver å være. Kanskje en idé å fortelle legen at du tyr til selvmedisinering. Kanskje han da skjønner alvoret.

Anonymkode: 7f298...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har du snakket med legen om medisiner? Om dette ikke skulle være hormonelt, mener jeg. Må jo være bedre å prøve antidepressiva enn å drikke vin hver dag. Alkohol gjør depresjon tyngre enn den behøver å være. Kanskje en idé å fortelle legen at du tyr til selvmedisinering. Kanskje han da skjønner alvoret.

Anonymkode: 7f298...c9a

Jeg har Sobril, men liker ikke å ta det fordi jeg blir så trøtt. Har også gått til psykolog noen ganger. Psykolog sier at det er de ytre påkjenningene som er grunnen til at jeg har møtt veggen, men nå når ting går bedre på mange måter, føler jeg meg allikevel ikke bedre, men verre. 

Tok blodprøver i april og de var helt ok og ikke noe tegn til overgangsalder da. Psykolog var jeg hos 4 ganger før sommeren.  Koster jo litt da.   

Anonymkode: efe53...51f

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har Sobril, men liker ikke å ta det fordi jeg blir så trøtt. Har også gått til psykolog noen ganger. Psykolog sier at det er de ytre påkjenningene som er grunnen til at jeg har møtt veggen, men nå når ting går bedre på mange måter, føler jeg meg allikevel ikke bedre, men verre. 

Tok blodprøver i april og de var helt ok og ikke noe tegn til overgangsalder da. Psykolog var jeg hos 4 ganger før sommeren.  Koster jo litt da.   

Anonymkode: efe53...51f

Ok. Nei, Sobril er jo beroligende og ikke noen løsning på sikt uansett. Ville nok tatt en time hos fastlegen og snakket om hvilke muligheter som finnes. Synes ikke du skal bare akseptere å være "lykkeløs kvinne". Det høres helt miserabelt ut!

Anonymkode: 7f298...c9a