Å sørge over et forhold med en voldelig mann

[AnonymBruker]

Litt rar overskrift, jeg vet. Men etter å ha avsluttet et langt forhold med en mann som hadde dårlig impulskontroll, sinneproblemer og brukte alle typer vold, kjennes det som at jeg skal være glad og fri og gå rundt og gjøre masse ting som bekrefter hvor lykkelig jeg er.

Men jeg føler meg ikke lykkelig. Det første året etter jeg dro var jeg helt utslitt, klarte nesten ikke å gå rett, svimmel og migrene hele tiden, redd for alt, svært deprimert med stadige selvmordstanker. 

År nummer to har jeg tenkt en del på det om var fint med ham. Hva jeg likte med utseendet hans, felles interesser, ting vi gjorde sammen, ting han gjorde for meg. Og jeg sørger over det, men sorgen er blandet med bitterhet. Jeg tenker på hvordan det kunne ha vært, hva som kunne ha blitt. 

Men dette er det ingen som snakker om. Andre kan sørge over sin skilsmisse, men jeg kan ikke sørge over min. Andre som har opplevd det samme? Hvordan forholder dere dere til det? Når går det over?

Anonymkode: d0383...06b

[Pilga]

Høres ut som du lider av stockholm-syndrom egentlig.

Offere sørger for tap av sine voldelige "eiere" og det er snakket mye om. Jeg har lest mye om det der folk har blitt kidnappet, utnyttet på det groveste og blitt befridd! og må gå igjennom en sorgprosess av dette tapet. 

[AnonymBruker]

Det høres ut som et traumebånd. 

Selv i mindre alvorlig utgave kan mange sørge over dårlige forhold som tok slutt. Jeg syntes det var veldig vondt å miste min eks selv om han var slem mot meg på slutten av forholdet vårt. 

Anonymkode: a76b5...326

[AnonymBruker]

Jeg synes svarene du har fått over her var litt vel dramatiske. Som du sier selv, så er jeg sikker på at du hadde håp og drømmer for forholdet du var i. Det er helt greit og normalt å sørge over at de aldri kommer til å bli noe av. Jeg kan se for meg at du må sitte med masse skuffelse, og sikkert sinne etterhvert også. Det viktigste er å ikke gå rundt å lure på hva man 'burde' føle. Det er bare tullete. Forhold deg til det du faktisk føler, og håndter det. Du kan sørge over forholdet ditt. Hvorfor du holder deg selv fra å gjøre det skjønner jeg ikke. Selv om du elsket ham, og kanskje alltid kommer til å gjøre det, så gjorde du helt riktig i å forlate ham, og jeg ønsker deg alt av lykke til videre i verden ❤️ Han ødela forholdet deres ved å være voldelig, du skal nå bare gå videre ❤️

 

Anonymkode: c8fb6...272

[AnonymBruker]

Det er traumebånd. Du nå gå i terapi, jeg har vært gjennom det samme og terapi hjelp meg ekstremt. Nå er jeg helt fri og lettet over at han er ute av livet mitt. Du må minne deg selv på at sånn han var når han var snill og sjarmerende var aldri den ekte han men et skuespill for å holde deg fanget. Den ekte han er den han viser når han er sint og manipulerende og lyver og er voldelig. Du må innse at den du savner er illusjonen du har pm han og ønsket om den du skulle ønske han var, du savner ikke selve han!

Anonymkode: ccd94...2c0

[AnonymBruker]

Det er helt normalt! Vært gjennom det selv. Man har jo hele tiden ett håp gjennom ett sånt forhold, at ting skal endre seg og bli bedre. At kjærligheten og omsorgen du overøser med skal være nok til å endre han. 
etter brudd kommer først fortvilelse. Så lettelse. Så kommer all sorgen over alt som ikke ble, og alt du har sett for deg at skulle bli. Det er komplisert og vanskelig å elske en person som er slem mot deg. 
jeg utviklet ptsd og fibromyalgi. 
Man blir så kuet og hjernevaska. 

men plutselig en dag våkner du, og ser han og forholdet for det det har vært. Og du ser at det er riktig og godt med brudd. Og at du fortjener så inderlig mye bedre. 
Anbefaler deg å prate med noen om det her; tøft å bearbeide alt det der på egenhånd 

Anonymkode: e13c2...455

[AnonymBruker]

Pilga skrev (8 timer siden):

Høres ut som du lider av stockholm-syndrom egentlig.

Offere sørger for tap av sine voldelige "eiere" og det er snakket mye om. Jeg har lest mye om det der folk har blitt kidnappet, utnyttet på det groveste og blitt befridd! og må gå igjennom en sorgprosess av dette tapet. 

Dette er litt av problemet: De følelsene jeg har kan på en måte ikke anerkjennes eller aksepteres, de må bortforklares, gjerne med at det er noe galt/et problem med meg. 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det høres ut som et traumebånd. 

Selv i mindre alvorlig utgave kan mange sørge over dårlige forhold som tok slutt. Jeg syntes det var veldig vondt å miste min eks selv om han var slem mot meg på slutten av forholdet vårt. 

Anonymkode: a76b5...326

Nei, jeg tror ikke det handler om det. Traumebånd var mer med på å holde meg i forholdet. 

Anonymkode: d0383...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du kan sørge over forholdet ditt. Hvorfor du holder deg selv fra å gjøre det skjønner jeg ikke.

Fordi det ikke er «lov». Man skal ikke sørge over noe sånt, bare være lykkelig over at det tar slutt. Bare se på noen av de andre svarene jeg har fått. 

Anonymkode: d0383...06b

[flusa]

Uff jeg skjønner deg veldig godt😪

Jeg levde i et ikkebra forhold i over et 10år,og da jeg endelig klarte å dra fra han følte jeg meg fri,før første gang!

Men i mange år etterpå,har jeg hatt skyldfølelse for at jeg dro fordi vi har et barn sammen..jeg har fotsatt til tider skyldfølelse..

Det er fordi han satte griller i hodet mitt,og la skylden over på meg. At jeg dro fra både han og barnet..noe jeg slettes ikke gjorde..jeg forlot HAN..

Han brukte fysisk men også psykisk vold mot meg,og fikk alltid meg til å få dårlig samvittighet. Dette er noe som sliter ekstremt på meg den dag idag. Det er over 10 år siden jeg dro fra han,og ting ble bedre,men nå sliter jeg mer igjen. Går jevnlig til psykolog for å få hjelp med traumene mine.

Ønsker deg all lykke til,at du kommer over han og at du får den hjelpen du trenger❤️dette er ikke din skyld❤️

[AnonymBruker]

Kan tenke meg at han viste seg fra sin beste siden i begynnelsen og alt var bare "fantastisk", det er den mannen du savner, ikke uhyret han viste seg til etterhvert i forholdet. Kan være vanskelig å skjønne at det er den faktiske oppførselen til mannen. 

Anonymkode: 02f44...46c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

men plutselig en dag våkner du, og ser han og forholdet for det det har vært. Og du ser at det er riktig og godt med brudd. Og at du fortjener så inderlig mye bedre. 

Men det handler ikke om det. Det handler ikke om å våkne en vakker dag og være fri og vite at man fortjener bedre. Jeg har visst at jeg fortjener bedre i femten år. Det var ikke derfor jeg ble hos ham. 

Det handler om at forholdet - og han - ikke var BARE vondt og dårlig. Og det som var bra kan jeg kjenne en sorg over å ha mistet. Men denne sorgen er ulovlig og skambelagt, det er ikke de følelsene man skal ha. 

Jeg vil ikke gå tilbake til han, på ingen måte. Jeg kjenner bare på tristhet og også sinne fordi dette kunne ha vært noe bra og så ødela han det med de tingene han gjorde og sa. 

Anonymkode: d0383...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan tenke meg at han viste seg fra sin beste siden i begynnelsen og alt var bare "fantastisk", det er den mannen du savner, ikke uhyret han viste seg til etterhvert i forholdet. Kan være vanskelig å skjønne at det er den faktiske oppførselen til mannen. 

Anonymkode: 02f44...46c

Nei, det er ikke sånn enten eller. «Uhyret» som du kaller det dukket bare opp av og til, noen ganger i lengre perioder, andre ganger med lange pauser. Han kunne også lage kakao til meg, reise på butikken på en søndag fordi jeg hadde lyst på boller eller kjøre meg tre timer til en avtale selv om han hadde fri og var sliten og ville sove kun fordi jeg ikke tørte å kjøre bil om vinteren selv. Og ventet på meg i fire timer mens jeg gjorde det jeg skulle. Men dagen etter kunne han skrike til meg, stenge meg ute halvnaken i snøen og bruke pengene mine på seg selv. 

Anonymkode: d0383...06b

[AnonymBruker]

flusa skrev (6 minutter siden):

Jeg levde i et ikkebra forhold i over et 10år,og da jeg endelig klarte å dra fra han følte jeg meg fri,før første gang!

Men i mange år etterpå,har jeg hatt skyldfølelse for at jeg dro fordi vi har et barn sammen..jeg har fotsatt til tider skyldfølelse..

Håper det blir bedre for deg etter hvert. Med meg er det stort sett omvendt. Jeg har skyldfølelse for at jeg ikke dro før, pga barna. Selv om jeg ble for å beskytte dem. 

Jeg følte meg ikke fri da jeg dro, bare fullstendig livredd, og den angsten henger i fortsatt. Jeg er fortsatt redd for at han skal oppsøke meg og skade meg, at han skal klikke på barna eller skade dem når han har dem i bilen pga et sinneutbrudd. 

Jeg har også gått i terapi, men jeg synes mye av behandlingen handlet om å forsøke å fjerne følelser og tanker og tenke «riktig». Det ble veldig slitsomt. 

Anonymkode: d0383...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nei, det er ikke sånn enten eller. «Uhyret» som du kaller det dukket bare opp av og til, noen ganger i lengre perioder, andre ganger med lange pauser. Han kunne også lage kakao til meg, reise på butikken på en søndag fordi jeg hadde lyst på boller eller kjøre meg tre timer til en avtale selv om han hadde fri og var sliten og ville sove kun fordi jeg ikke tørte å kjøre bil om vinteren selv. Og ventet på meg i fire timer mens jeg gjorde det jeg skulle. Men dagen etter kunne han skrike til meg, stenge meg ute halvnaken i snøen og bruke pengene mine på seg selv. 

Anonymkode: d0383...06b

Det er ikke rart at du sørger over det fine du også opplevde, det er helt naturlig. 

Anonymkode: a76b5...326