Hvordan forhold har deres barn til far som jobber offshore?

[AnonymBruker]

Er litt stresset rundt dette. Ønsker at de skal ha ett tett og nært forhold, og at barnet skal føle seg knyttet til far. Han jobber 4-4. Far virker også som han stresser når barnet blir født, og sier eksempel «jeg kan ikke være alene med barnet for jeg kan ingenting». Virker som han har lite tro på seg selv, og tror det ville vært godt for han å sett at barnet og han utvikler ett nært forhold. Jeg prøver selvfølgelig å si at han kommer til å bli verdens beste pappa og oppmuntre og støtte han i at han vil klare det helt fint.
 

Men hvordan forhold har deres barn til far som jobber offshore? 

Anonymkode: 41e74...e19

[AnonymBruker]

Beklager for at jeg går rett på et typisk forumsvar som ikke svarer på det du spør om, men jeg tenkte det kanskje kunne være relevant allikevel 😊 

Min far jobbet offshore da jeg var liten. Han jobbet for det meste 2-2 eller 3-3. Det hadde ikke noe å si for forholdet vårt, og fra mitt barneperspektiv så opplevde jeg hvertfall at han bidro med like mye og var like trygg og god som mamma. Fordelen var jo også at han hadde så mye fritid når han var hjemme, og han var veldig flink til å prioritere mye tid sammen med barna sine både alene og med alle 3 sammen. 
 

Det går nok helt fint! For barnet er jo det dette som blir normalen 😊

Anonymkode: 2de62...15e

[Wilma89]

Tenker at det kommer helt an på han. Pappen min har jobbet offshore i alle år. Han var så klart borte flere bursdag, jul, 17. mai osv enn det han var der, men prioriterte oss når han først var hjemme. Jeg var/er en skikkelig pappajente og han var en like trygg, om ikke tryggere omsorgsperson enn det mamma var. 

[AnonymBruker]

Jeg er mamma, og jobber offshore, og min far jobbet offshore i alle mine barndomsår.

Jeg har alltid hatt et godt forhold til faren min, og mine barn har et godt forhold til meg.

Er ingen sak eller problem at en av foreldrene jobber borte. Selvsagt dumt at en er borte på bursdager og helligdager, men til gjengjeld er man helt tilstede når man først er hjemme.

Anonymkode: f1533...abb

[AnonymBruker]

Det går helt fint her. Barna er 4 og 7. Det kommer nok an på hvor tilstede far er når han er hjemme. Her bidrar han med alt som omhandler barn, hus og familie når han er hjemme. Tilbringer mye tid med barna, har hatt de fast fri en dag i uka fra barnehagen i friperiodene osv.

Barna er like knyttet til begge.

Anonymkode: 98e65...cad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg er mamma, og jobber offshore, og min far jobbet offshore i alle mine barndomsår.

Jeg har alltid hatt et godt forhold til faren min, og mine barn har et godt forhold til meg.

Er ingen sak eller problem at en av foreldrene jobber borte. Selvsagt dumt at en er borte på bursdager og helligdager, men til gjengjeld er man helt tilstede når man først er hjemme.

Anonymkode: f1533...abb

Om det er et problem eller ikke er jo ikke opp til deg p bestemme. Barn er forskjellige og for noen er det ett problen 

Anonymkode: c35d2...164

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig godt forhold til pappa. Han jobbet ikke offshore, men på båt. Da jeg var liten til jeg var ca 10år hadde han vakt 365 dager i året. Så det lengste han var vekke var 13 mnd. Normalt var de vekke noen mnd og så hjemme noen dager/uker og så ut igjen. Det var bare å reise ut når det var jobber. Båten han jobbet på lå og ute med plattformene. Har vært med ut og levert utstyr til de. Båten han jobbet på var med da de første dråpene med olje ble tatt opp fra Nordsjøen. Jeg syntes det var rart da han begynte i ny jobb og jobbet fire uker på og fire uker hjemme. 

Anonymkode: 7699e...1c0

[JegMotStrømmen]

Oppvokst med en far som var ute lenge om gangen, det var aldri noe jeg reagerte på. Sånn var det jo, det var pappas arbeid, og han kom alltid hjem igjen. Det var trist når han reiste ut, men det gikk over på et par dager, og vi ungene gledet oss vilt i et par uker før han skulle komme hjem igjen. Alltid hatt et godt forhold til far, aldri følt meg utrygg eller at han var fremmed. Men det var jo mye mer belastning for mor i de periodene han var ute, men i forhold til hans generasjon så bidro han mye da han var hjemme. Også med oss ungene, tok oss med på ting, lot oss hjelpe til, lekte og tullet, opptatt av at vi skulle lære.

[AnonymBruker]

Hadde aldri valgt meg en partner som jobber offshore, pga min egen barndom. Faren min var alt for meg, men det forandret seg da han begynte i nordsjøen da jeg var ca. 2 år gammel. Siden det har jeg slitt med tilknytning, og ble veldig utrygg og usikker. Har lite kontakt med faren min i dag. 

Anonymkode: bb23e...f02

[AnonymBruker]

Problemet er ofte ikke relasjonen til far, men det at barna kun ser far fra solsiden. 

Mor ser de sliten og sint og oppgitt og lei og trasig og alle andre "negative" følelser vi mennesker har. 

Mens far, som jo får hvilt seg mens ungene er på skole, ofte blir en mann med evig overskudd. Dette kan føre til at ungene tenker bedre om far enn mor, og at de selv får et urealistisk bilde over hvordan en farsfigur skal være.

 

De jeg kjenner som har mann i nordsjøen, savner den vanlige hverdagen sammen som familie. Og de savner at ungene får et mer nyansert bilde av sin far. Det er ikke kjekt som mor å være den eneste voksne som viser seg fra sin urimelige side (som vi jo alle gjør når vi er slitne og travle og sultne). 

Anonymkode: 754cf...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er litt stresset rundt dette. Ønsker at de skal ha ett tett og nært forhold, og at barnet skal føle seg knyttet til far. Han jobber 4-4. Far virker også som han stresser når barnet blir født, og sier eksempel «jeg kan ikke være alene med barnet for jeg kan ingenting». Virker som han har lite tro på seg selv, og tror det ville vært godt for han å sett at barnet og han utvikler ett nært forhold. Jeg prøver selvfølgelig å si at han kommer til å bli verdens beste pappa og oppmuntre og støtte han i at han vil klare det helt fint.
 

Men hvordan forhold har deres barn til far som jobber offshore? 

Anonymkode: 41e74...e19

Jeg er hun som skrev tråden om gift med en arbeidsnarkoman i samlivsforumet. 
Datteren min har et godt forhold til faren sin, men han er for mye vekke. Han er den som tuller og tøyser og herjer med henne, og overlater oppdragelsen og det praktiske ansvaret til meg. 
Nå som hun er blitt tre år, har det blitt mer tydelig at hun savner han. Spør etter han og gråter. Det er sårt å se, for jeg får ikke gjort så mye med det annet enn å forklare igjen og igjen at han er på jobb på riggen og kommer hjem igjen snart.

Merker at hun av og til avviser han på FaceTime eller nekter å snakke med han på telefon, selv om hun rett før spurte etter han. Som om hun straffer han eller beskytter seg selv. Vet ikke. Kanskje det bedrer seg når hun blir litt eldre og skjønner mer. 

Anonymkode: 6a6d5...eb0

[AnonymBruker]

Veldig dårlig! 

Anonymkode: 77042...5fe

[AnonymBruker]

Har en mann som jobber I forsvaret og derfor er mye borte. Forholdet med barnet vårt som nå snart er 4 år er fantastisk, han har henne som høyeste prioritet når han er hjemme.

 

MEN, og det er et ganske stort men, hun synes det er fryktelig hardt og vanskelig når han må dra. Hun har det siste halvåret også blitt usikker rundt om han skal forsvinne igjen og snakker mye om dette. Hun har derfor blitt vanskeligere å levere i barnehagen, redd for at vi ikke henter og utagerer en del mot meg som mor både når han drar og når han kommer hjem.

 

Nå har han heldigvis fått seg ny jobb med flexitid og skal være hjemme hver dag ❤ og jeg gleder meg til hun slipper den frykten over at pappa skal dra, for hun er så knyttet til han og det er så vondt å se hvor leiseg hun blir 💔

Anonymkode: 792f6...602