Kjæresten min har psykiske problemer..

[Gjest gjest1]

Fant for en liten stund tilbake at kjæresten min har psykiske problemer. Vi har bare vært sammen en måned, skjønte tidlig at han ikke hadde hatt det så lett men at det var så ille kunne jeg aldri tenke meg. Han har blitt mobba i flere år, problemer med en mor som også har psykiske problemer og generelt slitt med mennesker rundt seg som har sviktet.

For å gjøre en lang historie kort, vi hadde litt start-problemer i forholdet, litt ulike erfaringer og sånn.. Han var skikkelig deppa under denne perioden og en kveld toppet det seg helt, han hadde vært på fest og fått i seg litt for mye. Da kom det frem masse ting han hadde opplevd, og at han har prøvd å ta livet sitt mange ganger.. Han snakka på det den kvelden og at han ofte tenkte tanken enda..

Jeg ble veldig redd for han, og satt der plutselig og ikke ante hva jeg skulle si!

Han sliter enda, men jeg tør liksom ikke spørre og grave for mye heller. Har null niks peiling på slikt.

Noen som kan fortelle meg hvordan det er? Er det greit at noen som står deg nær spør eller er det bare mas? Finnes det for eksempel noen gode internett-sider, bøker eller noe lignende med informasjon?

Og i verste tilfelle hva gjør man ved psykisk førstehjelp? (hva kan man si, vil jo ikke at noe skal skje med han...)

[valentino]

Det finnes mennsker med utdanning hvis hevder å ha løsningen på slike problemer. Å fikle med slikt på hobbybasis vil jeg ikke anbefale.

Endret 29. november 2005 av valentino

[Nelle]

Det finnes mennsker med utdanning hvis hevder å ha løsningen på slike problemer. Å fikle med slikt på hobbybasis vil jeg ikke anbefale.

←

Jeg ville ikke anbefale å la folk med utdanning fikle med slike ting. Alt de gjør er å dope ned folk så mye at de tilslutt slutter å tenke selv.

[Gjest gjest1]

Har på ingen måte en plan om å fikse dette på hobbybasis, men jeg vil jo gjerne være der for han om han trenger meg.. Kan ikke trekke meg unda hver gang han kommer innpå det, men jeg vil heller ikke tråkke i salaten hver gang heller..

Har tenkt på at neste gang han vil snakke om det kanskje å foreslå psykolog..

[Gjest 1111]

Alt de gjør er å dope ned folk så mye at de tilslutt slutter å tenke selv.

Det er ikke sant.

Det skjer uheldigvis av og til, men mange har fått god hjelp. Meg inkludert.

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke anbefale å la folk med utdanning fikle med slike ting. Alt de gjør er å dope ned folk så mye at de tilslutt slutter å tenke selv.

←

Det er ikke mye jeg er enig med Nelle i, men signerer denne.

[Gjest Gjest]

Det er ikke mye jeg er enig med Nelle i, men signerer denne.

←

Vel dop kan være veldig godt av og til, også for syke.

[Gjest Varg-Menja]

Noen som kan fortelle meg hvordan det er? Er det greit at noen som står deg nær spør eller er det bare mas? Finnes det for eksempel noen gode internett-sider, bøker eller noe lignende med informasjon?

Og i verste tilfelle hva gjør man ved psykisk førstehjelp? (hva kan man si, vil jo ikke at noe skal skje med han...)

←

Ikke spør og grav for mye, gi han tid og snakk om det når han tar det opp. Husk at du ikke skal løse problemene for han, men bare lytte og støtte der han ber om det. Vær tålmodig, og vis forståelse for at det ikke er like enkelt å betro seg om alt med en gang. Og husk å pass på deg selv også, dersom det utarter og du bare blir en personlig sykepleier for han, så vil det ødelegge forholdet deres.

Vet ikke helt hva du mener med psykisk førstehjelp, men dersom alt topper seg og han har det vondt kan prøve å snakke med han om det, men dersom det er fare for liv og helse bør du trekke inn noen profesjonelle der og da.

[Rav]

Støtter opp om det som står i Varg-Menjas innlegg. Har ikke så veldig mye mer å tilføye egentlig, vil bare understreke dette med å passe på deg selv. Det er lett å bli "slukt" i slike situasjoner, og du må sette grenser for deg selv oppi alt sammen. Viktig.

[Gjest Gjest_Pandora_*]

Bare vær glad i han du, det er det han trenger. Du trenger ikke si de riktige tingene, hva er vel riktig? Bare vær der. Ettersom han sliter synes jeg du må ta en kjapp vending med deg selv om du mestrer dette, det blir mye verre for han å miste deg etter en tid, når han er blitt skikkelig glad i deg. På meg høres det ut som om det er det han trenger mest, at noen er glad i ham.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Fant for en liten stund tilbake at kjæresten min har psykiske problemer. Vi har bare vært sammen en måned, skjønte tidlig at han ikke hadde hatt det så lett men at det var så ille kunne jeg aldri tenke meg. Han har blitt mobba i flere år, problemer med en mor som også har psykiske problemer og generelt slitt med mennesker rundt seg som har sviktet.

For å gjøre en lang historie kort,  vi hadde litt start-problemer i forholdet, litt ulike erfaringer og sånn.. Han var skikkelig deppa under denne perioden og en kveld toppet det seg helt, han hadde vært på fest og fått i seg litt for mye. Da kom det frem masse ting han hadde opplevd, og at han har prøvd å ta livet sitt mange ganger.. Han snakka på det den kvelden og at han ofte tenkte tanken enda..

Jeg ble veldig redd for han, og satt der plutselig og ikke ante hva jeg skulle si!

Han sliter enda, men jeg tør liksom ikke spørre og grave for mye heller. Har null niks peiling på slikt.

Noen som kan fortelle meg hvordan det er? Er det greit at noen som står deg nær spør eller er det bare mas? Finnes det for eksempel noen gode internett-sider, bøker eller noe lignende med informasjon?

Og i verste tilfelle hva gjør man ved psykisk førstehjelp? (hva kan man si, vil jo ikke at noe skal skje med han...)

←

Om han selv ikke har faglig hjelp, så vil du få det slitsomt. Når han har fortalt deg så mye som han har gjort, så kan du spørre om han får faglig hjelp. Hvis ikke så kan du anbefale det for han.

[India]

Dette her er noe han må få hjelp med. Han burde begynne hos psykolog og kanskje dere kan få noen timer sammen også.

Min samboer slet med psykiske problemer og han begynte hos psykolog hver 14.dag. og hadde time hos legen av og til. Sammen gikk vi i terapi hos en annen psylolog,men jeg var hos hans psykolog noen ganger også. medisiner hjalp han veldig mye,bruker dem enda selv om han er ferdig hos psykolog nå.

få din kjære til å få seg time hos legen sin,så vet de nok der hvordan de kan hjelpe han. Du burde ikke ta dette alene,det kan bli for stort ansvar på deg.

Lykke til

[Gjest Gjest]

du beskriver en situasjon jeg har vært/er i. en ting er sikkert: ta det alvorlig, mest for din egen del. tenk nøye igjennom om dette er noe du virkelig orker. du har rett til å gå. kommer det et selvmordsforsøk tar det tid å komme over. et rop om hjelp kan det være, er det stort sett siden han allerede har fortalt om tankene sine. er du redd nå, blir du ikke mindre redd lenger utpå. det kan gå bedre det kan bli verre. det virker ut i fra som du skriver at han ikke fikser forandringer, eller lykke særlig bra. motgang og medgang hører livet til, er du beredt på å bli frarøvet mye lykke fordi han ikke takler forandringen?.er han du er sammen med villig til å oppsøke den hjelpen som trengs er det bra, men ingen mirakelkur. det aller verste er vel at det er vanskelig å gjennomskue hva som er psykiske problemer, og hva som er personlighetstrekk.

uansett lykke til. håper du finner veien å gå.

[Gjest Gjest]

Ofte er det nok å bare være der..... lytte. Kanskje han burde fått profesjonell hjelp, en psykolog.

Du blir fort "oppbrukt" hvis du tar på alle hans problemer vertfall.

[Gjest Aria]

Ikke spør og grav for mye, gi han tid og snakk om det når han tar det opp. Husk at du ikke skal løse problemene for han, men bare lytte og støtte der han ber om det. Vær tålmodig, og vis forståelse for at det ikke er like enkelt å betro seg om alt med en gang. Og husk å pass på deg selv også, dersom det utarter og du bare blir en personlig sykepleier for han, så vil det ødelegge forholdet deres.

Vet ikke helt hva du mener med psykisk førstehjelp, men dersom alt topper seg og han har det vondt kan prøve å snakke med han om det, men dersom det er fare for liv og helse bør du trekke inn noen profesjonelle der og da.

←

Synes Varg-Menja kommer med veldig gode råd her!

Hvis han fremdeles sliter, og til og med tenker på å ta livet av seg synes jeg absolutt han burde søke profesjonell hjelp!

[Gjest gjest1]

Tusen takk for svar så langt! Er en vansklig situasjon der alle råd og synspunkter kommer godt med.

Med psykisk førstehjelp mener jeg hva jeg skal gjøre om han står der og er klar for å ta livet sitt, hva skal jeg si og sånn??..det er vel selvfølgelig sånn som kommer veldig an på situasjonen..

Er blitt veldig glad i denne gutten, og vil at han skal ha det bra

[Gjest Gitte]

Jeg vet veldig godt hvordan du har det. Har vært sammen med en som sliter litt i 2 år nå. Jeg merker det ikke på han, men han har heldigvis fortalt meg litt om hvordan han har det. Tror det er det som er cluet, ikke spørre og grave, men vent til han vil fortelle deg selv. Slike ting kan være tøft å snakke om.. Og å være en støtte som mange her sier tror jeg også er veldig viktig, jeg har sagt det rett ut til min kjære at jeg er her for han, at jeg ikke kan erstatte eller fungere som en psykiater, men om han har noe han vil snakke om, er jeg her for han.. uansett når. Og han har åpnet seg mye for meg, han sier selv det er fordi jeg ikke maser og graver om problemene hans.

Rotete skrevet, men hovedpoenget mitt; la han få vite at du er der for han, at du ikke "ser ned" på han pga problemene hans (det trodde min kjære at jeg gjorde i begynnelsen), og er en han kan støtte seg til når det er ekstra tøft.

Og profesjonell hjelp har hjulpet min kjære enormt. Ikke alle skriver ut en haug med piller og ferdig med det..

[Gjest gjest]

Han bør prøve å snakke med en psykolog etc, men det er kanskje ikke så lett for han å ta steget. Tilby deg å hjelpe, være med han etc, men uten å trenge deg på. Det å få time hos psykolog kan være en lang prosess men mange avslag og lang ventelisten.

Ikke mas, men vær oppriktig interessert i hans problemer. Ikke lat som om de ikke er der, eller aldri snakke om det i redsel for å trenge deg på. Av og til trenger man at folk "trenger seg på"!

Og du må også tenke på deg selv. Om dette blir for tungt for deg, trenger kaksje du også noen å snakke med. Trenger ikke være psykolog, men gjerne en tredjeperson med en viss kompetanse.

[Gjest Aria]

Med psykisk førstehjelp mener jeg hva jeg skal gjøre om han står der og er klar for å ta livet sitt, hva skal jeg si og sånn??..det er vel selvfølgelig sånn som kommer veldig an på situasjonen..

←

Det aner jeg virkelig ikke. Kan du ikke ta en telefon til mental helse eller noe slik? Der er det i hvertfall mennesker som vet hva de snakker om, de har kanskje noen råd!

[Gjest Miloine]

Jeg ville ikke anbefale å la folk med utdanning fikle med slike ting. Alt de gjør er å dope ned folk så mye at de tilslutt slutter å tenke selv.

←

Nei, dette er ikke sant!

Han er deprimert og lider av angst!?

Fastlegen kan skrive ut en resept på C preparater, noe som overhode ikke innholder noen form for "dop" - ingen trekant varsel.

Det virker på sikt, altså ikke med en gang.

Dette er et preparat for mennesker med angst og deprisjoner.

Dette gjøres separat, eller som anbefalt i tilegg en henvisning til psykolog/gruppeterapi.

http://www.felleskatalogen.no/default.asp?...5E3B19040D1.asp

Endret 1. desember 2005 av Miloine