Er så lei nå. Å jeg vet rett å slett ikke om jeg bare lar systemet ta barnet.

[AnonymBruker]

Jeg er 41 har 3 barn som er blitt ganske store. Jeg har ny mann å etter noen år sammen ble jeg gravid. Etter siste fødsel hadde jeg endel komplikasjoner pluss mye plager med endo fikk jeg vite jeg nok ikke kunne få flere barn. Men det gjorde ikke noe. Har også hatt spiral. Denne finner de ikke på ul så de tror den har falt ut. 
jeg fant ut om graviditeten i uke 14. jeg har endel ting som gjør at kroppen min egentlig ikke orker en graviditet.

jeg er ca 32 uker nå. Etter undersøkelser fikk vi vite at det er endel feil med barnet bla ett kromosom avvik itillegg. Har gått opp for oss at dette ikke er liv laga men stor sjangse for at barnet blir pleietrengende livet ut. 
jeg er helt knust å sliten å sitter med papirer og bare ser for meg ett hav av søknader for spesialbil/hus avlasting etc å jeg ville jo ikke ha fler barn engang. Føler jeg bare får kastet alt i fanget. Å jeg i mitt stille sinn vurderer å bare la systemet ta over omsorgen.

vet ikke om jeg har pågangsmot til dette her. Kall meg bare en dårlig mor jeg bryr meg ikke. Vurderer å ta kontakt med barnevernet. Regner ikke med noen vil adoptere dette barnet men jeg vil ikke ha det. Senabort ble aldri ett tema før det var for sent å det virket ikke så ille da.. men jo mer jeg leser om dette så skjønner jeg jo at livet mitt er ødelagt . Mannen er knust men sier ikke så mye annet enn at vi må skaffe den hjelpen vi har krav på å at alt ordner seg.. måtte bare tømme meg her💔

Anonymkode: 09666...3c7

[AnonymBruker]

Jeg skjønner dette er veldig vanskelig og livet blir veldig endret. I tillegg så er det jo også ofte slik at hjelpen man får ikke er tilstrekkelig.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med løvemammaene og se om de har noen råd i forhold til avlasning/barnebolig. Det kunne nok heller ikke vært dumt å kontaktet barneværnet for en prat om avlastning. Det kan hende du føler litt annerledes på det når først barnet er her, men å lage seg en plan er ikke dumt. Noen med veldig pleietrengende barn velger en barneboligløsning hvor man fortsatt har barnet selv noen dager av måneden og beholder foreldreretten, mens barnet bor mesteparten av tiden på barnebolig.

 

Anonymkode: e5f95...4e6

[AnonymBruker]

Lovemammaene.no er gull verdt👍

Anonymkode: d9598...061

[AnonymBruker]

Bra du ikke velger senabort for slikt er forferdelig. Denne ungen kan ha det godt i andre sine hender. Kanskje ikke det mest optimale livet men man kan ikke vite om noen som helst får et bra liv eller ikke uansett omstendigheter.

Anonymkode: a3167...f4f

[AnonymBruker]

Vil bare gi deg en klem og si at jeg forstår tankene dine. En utrolig vond situasjon. Synes du fikk gode råd over her om løvemamma, avlastningsbolig og barnevern. Har du en åpen dialog med jordmor/lege? Tror du gjør lurt i å være åpen om tankene dine.

Anonymkode: 6a907...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bra du ikke velger senabort for slikt er forferdelig. Denne ungen kan ha det godt i andre sine hender. Kanskje ikke det mest optimale livet men man kan ikke vite om noen som helst får et bra liv eller ikke uansett omstendigheter.

Anonymkode: a3167...f4f

Det er ikke forferdelig å velge senabort. Skjønner deg godt ts at du ikke ønsker dette. Jeg selv er gravid og har sagt fra dag en at jeg vil ta abort om barnet hadde kromosomfeil eller lignende. Vi har flere i familien som er utviklingshemmet og når jeg ser hvor mye arbeid det er ville jeg ikke klart det. Noen klarer det, og er fantastiske foreldre til barn med spesialbehov, men ikke alle ønsker eller orker dette. Min familie har en på 30 år som må ha hjelp hele tiden, hadde hun blitt gravid hadde foreldrene hennes måtte ta barnet. Det er ett konstant stress og mas som ikke vil ta slutt før de ligger i graven. Du skal ikke ha dårlig samvittighet ts, å få barn med slike diagnoser er ikke lett. 

Anonymkode: 8013f...f15

[Veggdyret]

Men mannen din ønsker dette barnet? Da har du jo muligheten til å gå fra ham og la ham få full eller bortimot full omsorg for det.

Ellers er jeg 100% sikker på at det finnes mennesker i Norge som kan tenke seg å adoptere en baby selv om den har kromosomavvik eller andre avvik. Med tanke på hvor utrolig vanskelig det er å få adoptert barn i Norge, og spesielt så små barn. 

(Har også slekt og venner som har valgt å beholde barn med kromosomavvik til tross for at de fikk vite om det før uke 16, fordi de allikevel ønsket barnet eller følte at dette var deres eneste/siste sjanse til å få barn. Så det er ikke slik at alle som oppdager avvik tar abort.)

[AnonymBruker]

Hva betyr kromosonavvik? Er det Dows syndrom?

Anonymkode: 8ccf9...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er 41 har 3 barn som er blitt ganske store. Jeg har ny mann å etter noen år sammen ble jeg gravid. Etter siste fødsel hadde jeg endel komplikasjoner pluss mye plager med endo fikk jeg vite jeg nok ikke kunne få flere barn. Men det gjorde ikke noe. Har også hatt spiral. Denne finner de ikke på ul så de tror den har falt ut. 
jeg fant ut om graviditeten i uke 14. jeg har endel ting som gjør at kroppen min egentlig ikke orker en graviditet.

jeg er ca 32 uker nå. Etter undersøkelser fikk vi vite at det er endel feil med barnet bla ett kromosom avvik itillegg. Har gått opp for oss at dette ikke er liv laga men stor sjangse for at barnet blir pleietrengende livet ut. 
jeg er helt knust å sliten å sitter med papirer og bare ser for meg ett hav av søknader for spesialbil/hus avlasting etc å jeg ville jo ikke ha fler barn engang. Føler jeg bare får kastet alt i fanget. Å jeg i mitt stille sinn vurderer å bare la systemet ta over omsorgen.

vet ikke om jeg har pågangsmot til dette her. Kall meg bare en dårlig mor jeg bryr meg ikke. Vurderer å ta kontakt med barnevernet. Regner ikke med noen vil adoptere dette barnet men jeg vil ikke ha det. Senabort ble aldri ett tema før det var for sent å det virket ikke så ille da.. men jo mer jeg leser om dette så skjønner jeg jo at livet mitt er ødelagt . Mannen er knust men sier ikke så mye annet enn at vi må skaffe den hjelpen vi har krav på å at alt ordner seg.. måtte bare tømme meg her💔

Anonymkode: 09666...3c7

Stor klem til deg ❤️ jeg har tenkt så mye på en slik problemstilling, og kommer alltid frem til at jeg hadde villet gitt barnet bort 

Anonymkode: 4a87f...e7c

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er 41 har 3 barn som er blitt ganske store. Jeg har ny mann å etter noen år sammen ble jeg gravid. Etter siste fødsel hadde jeg endel komplikasjoner pluss mye plager med endo fikk jeg vite jeg nok ikke kunne få flere barn. Men det gjorde ikke noe. Har også hatt spiral. Denne finner de ikke på ul så de tror den har falt ut. 
jeg fant ut om graviditeten i uke 14. jeg har endel ting som gjør at kroppen min egentlig ikke orker en graviditet.

jeg er ca 32 uker nå. Etter undersøkelser fikk vi vite at det er endel feil med barnet bla ett kromosom avvik itillegg. Har gått opp for oss at dette ikke er liv laga men stor sjangse for at barnet blir pleietrengende livet ut. 
jeg er helt knust å sliten å sitter med papirer og bare ser for meg ett hav av søknader for spesialbil/hus avlasting etc å jeg ville jo ikke ha fler barn engang. Føler jeg bare får kastet alt i fanget. Å jeg i mitt stille sinn vurderer å bare la systemet ta over omsorgen.

vet ikke om jeg har pågangsmot til dette her. Kall meg bare en dårlig mor jeg bryr meg ikke. Vurderer å ta kontakt med barnevernet. Regner ikke med noen vil adoptere dette barnet men jeg vil ikke ha det. Senabort ble aldri ett tema før det var for sent å det virket ikke så ille da.. men jo mer jeg leser om dette så skjønner jeg jo at livet mitt er ødelagt . Mannen er knust men sier ikke så mye annet enn at vi må skaffe den hjelpen vi har krav på å at alt ordner seg.. måtte bare tømme meg her💔

Anonymkode: 09666...3c7

Stor klem til deg, skjønner st du har det tøft nå. Om du føler alt bare butter imot ville jeg tatt kontakt med BV slik at de har avlastningstilbud klart når barnet kommer, de vil og kunne hjelpe deg med å finne ut hvilken rettigheter du/far og barnet har. Bortadoptere er jo og en mulighet og er nok av adoptivforeldre som sier ja og ved feks downs.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva betyr kromosonavvik? Er det Dows syndrom?

Anonymkode: 8ccf9...2ca

Downs syndrom er det mest kjente kromosom avviket, men langt frå det mest alvorlege. Edvards syndrom og pataus syndrom er eksemplar på andre syndrom forårsaka av ekstra kromosomer, som kan detekterast med den mykje debaterte nipt-testen. 

Anonymkode: 72822...400

[AnonymBruker]

Det er ikke så lett å dumpe et barn over på myndigheten som du skulle ønske. Jeg skjønner fortvilelsen din, dette var ikke det du drømte om at skulle bli livet ditt nå når du nærmer deg førti.. 

Du får lese deg opp på alle rettigheter dere har, stønader og diverse som du kan få. Og bare gjøre det beste ut av det. Når babyen kommer er det jo ikke så himla stor forskjell fra et ordinært nyfødt barn, kanskje. Alle spedbarn er jo 100% avhengige av foreldrene sine uansett. Så blir det eldre og utfordringene blir større.

Men da har du vært i forkant og fått tak i personlig assistent, barnehageplass med ekstra personell, etterhvert får du avlastning gjennom kommunen og så ruller dagene avsted. Det ordner seg ❤️ Mannen din vil også bidra tydeligvis, det er jo  bra at dere er to i denne situasjonen. 

Anonymkode: 6f3d4...e05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Downs syndrom er det mest kjente kromosom avviket, men langt frå det mest alvorlege. Edvards syndrom og pataus syndrom er eksemplar på andre syndrom forårsaka av ekstra kromosomer, som kan detekterast med den mykje debaterte nipt-testen. 

Anonymkode: 72822...400

Ok, tusen takk for svar

Anonymkode: 8ccf9...2ca

[AnonymBruker]

Har ingen erfaring eller råd å gi, ville bare si at jeg forstår deg innmari godt. Håper det ordner seg for dere. 

Anonymkode: 0a4e2...abf

[Flintis]

Det har blitt meg fortalt at tilbudet kan variere mye fra kommune til kommune, kanskje det kan lønne seg å flytte før barnet kommer?

[AnonymBruker]

https://ny.bufdir.no/adopsjon/adoptere-bort/

Her er litt informasjon om prosessen rundt å adoptere bort barnet sitt. Dette har du kanskje lest allerede, men jeg poster det likevel. 

Jeg skjønner veldig godt at dette er en vanskelig situasjon å være i og jeg håper dere opplever å få den støtten dere trenger. Og jeg håper ingen tar lett på å få et barn med utfordringer, det er virkelig ingen walk in the park.

Anonymkode: 64475...b3e

[AnonymBruker]

Vent å se til barnet kommer og ta det derfra. Kanskje hen ikke er så syk som du tror? Og du kan endre mening. Da kan det hende du vil angre på alle bekymringene og undersøkelser av alt fra barnebolig til adopsjon. 

Uansett, jeg forstår deg. Jeg tror faktisk i noen tilfeller at det beste for barnet kan være å bo hos andre/barnebolig/avlastning. Hvis dere ikke adopterer bort, så er det viktig at dere kan være FORELDRE, ikke alle klarer å kombinere det med å være fulltids-pleiere også. Det kan bli mye frustrasjon, og det kan gå utover forholdet deres også,noe som igjen kan gå utover barna dere allerede har. 

Anonymkode: ceb23...c04

[AnonymBruker]

Dette var tøft å lese, men jeg har full forståelse for tankene dine.

Har selv sett en familie på nært hold med et veldig handikapet barn. Man kan si hva man vil om at man alltid vil elske det barnet man får og at man burde kjempe for det, men det er virkelig ikke bare bare.

De jeg kjenner brukte over 20 år på å kjempe for sine rettigheter. Det var mange ting de hadde krav på som de ikke fikk og livene deres ble rett og slett ødelagt.

Barnet døde når hen var i starten av 20-årene og foreldrene sliter enormt med både fysiske ting (etter tunge løft), psykiske ting (etter den påkjenningen det har vært), økonomiske ting fordi de ikke kunne jobbe så mye osv osv.

Vil bare si at det er greit å adoptere bort et barn hvis man føler at noen andre kan være bedre egnet til å ta seg av det ❤️

Anonymkode: 603ba...839