Min mor vil ka hontakt med familien - evig krangling og mas

[AnonymBruker]

I går ble det krangel igjen. Jeg fikk kritikk fordi jeg har bestemt å skjerme barna mot bestemorens raseriutbrudd. Min far var ikke til stede da jeg var liten. De var skilt. Han drev med damer og fest. Nå sitter han skulder ved skulder med min mor, trolig med en øl i hånden og støtter henne. Problemet er at jeg ikke vil ta med familien og komme på besøk. På besøk blir det krangel og huskestue hver dag, slik vi hadde i min barndom. Starter med at jeg tvinges til å innrømme at jeg har gjort feil nummer 1, feil nummer 2, feil nummer 3 osv. Deretter at jeg er gal og tar feil og er en ond person. Til slutt: Jeg er en egoist som tenker bare på meg selv. Deretter kan vi være venner igjen, før det blir ny runde. Jeg undrer meg noe over fenomenet, og har to som. 1) Hvirfor velger min far å sitte der og støtte henne, og hvordan kan han som lever med dette ikke forstå at jeg vil ha avstand. 2) Hvordan kan jeg ta med ungene mine og familien, og utsette dem for dette. Jeg vil su jeg ville være syk dersom jeg gjorde det, ikke fordi jeg lar være. Eldre mennesker. Ensomme nå. Men de klarer visst ikke å innrømme eller angre. Synd på dem!!

Anonymkode: 06563...1b2

[AnonymBruker]

Det høres ut som at du må ta på deg skyld for moren din sine sinneploblemer for at dere skal kunne ha kontakt. Hun bruker deg som årsaksforklaring til alle problemer og deres relasjon avhenger av at du alltid legger deg flat og tar skyld for familiens problemer. Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til men jeg forstår godt frustrasjonen din. Jeg sliter også med at jeg alltid blir påført skyldfølelse. Jeg er aldri god nok. Sånne ting gjør at foreldrene skyver barna fra seg men dumt de ikke ser det selv.

Anonymkode: becbb...de8

[AnonymBruker]

TS her. Jeg var på besøk for noen år siden med en av døtrene. Det ble krangel. Min far hadde stukket til et annet sted, og viste seg ikke de dagene vi var der. Full huskestue døgnet rundt med masse "nyheter" fra hva som hadde skjedd da jeg var tenåring osv. Som er mer enn 20 år siden. Det at jeg løsrev meg fra dem var visst en diger feil i deres øyne, og det vitner om EGOISME at jeg ikke vil være til stede når det krangles. Siden min far ikke var der, kunne jo hun slippe seg løs skikkelig, og gi meg inn. Nå har hun fortalt sin versjon til han, og jeg slipper ikke til med min historie. Det var ingen vitner til stede utenom min mindreårige datter. De har visst sittet i noen år sammen og fokusert på denne historien, som de husker godt fremdeles. Nå er HAN forbannet, for at jeg ikke har dukket opp flere ganger hos de. Han har visst glemt at han ikke var til stede i det hele tatt, forrige gang jeg var på besøk. Da jeg var liten, var han heller ikke til stede. Behagelig for han at han kunne dyrke jobb og venner, mens jeg måtte leve med min mor og hennes daglige humørsvingninger. Sist gang jeg var på besøk gjorde jeg visitten kort. Det ble tre dager i helvete. Når vi aldri kan ha kontakt, og jeg ikke kan fortelle min historie, er den beste løsningen at jeg holder meg helt unna. Hver gang det er kontakt, blir det slike enorme konfrontasjoner. Jeg har sagt klart ifra til henne at jeg akter å være lykkelig, og ta vare på meg selv, uansett hva hum måtte mene om dette. Jeg kommer til å fortsette å ta vare på meg selv, uavhengig av hva hun måtte mene om dette. Har forklart henne at grunnen til at jeg tar vare på meg selv, er for at jeg skal være den beste versjonen av meg selv, når jeg tar vare på mine barn. Da skrek hun til meg at jeg er ikke en omsorgsperson. Det er tvert imot. Jeg er en egoist som ikke besøker mine eldre og syke foreldre sa hun. Hun har sagt flere ganger at de sover dårlig om nettene. Dette er visst også min feil, enda jeg har bodd borte fra dem i 25 år. For meg er det litt trist å ikke ha familie som er eldre enn meg selv. Må innrømme for meg selv at jeg klarer ikke reparere disse menneskene. De er ødelagt!

Anonymkode: 06563...1b2

[Hippogriff]

Du har ingen forpliktelser til å ha kontakt med mennesker som har en så ødeleggende påvirkning på deg. Derimot har du et ansvar for å skjerme barna dine. Syns dine vurderinger er helt riktig. Skjerm barna dine og skjerm deg selv. Du fortjener å ha det bra. 

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (4 minutter siden):

Du har ingen forpliktelser til å ha kontakt med mennesker som har en så ødeleggende påvirkning på deg. Derimot har du et ansvar for å skjerme barna dine. Syns dine vurderinger er helt riktig. Skjerm barna dine og skjerm deg selv. Du fortjener å ha det bra. 

Jeg er TS. Takk for denne kommentaren. Den hjelper meg mer enn du kan tro ❤️ Det er plaster på nå, og det gror.

Anonymkode: 06563...1b2

[AnonymBruker]

Dette høres ikke bra ut, TS, hverken for deg eller barna. Synes du er berettiget å kutte kontakt her, og ser ikke for meg ting kan bli stort verre om du sier ifra hvorfor. 

Om du ikke vil kutte kontakt helt, så skjerm iallefall barna dine - dra alene på besøk til foreldrene dine, og om du vil de skal møte dem, gjør det feks på cafe eller offentlig sted. Mennesker som dine foreldre bruker ofte hjemmet sitt som stridsbase (snakker av erfaring) og du vil alltid føle deg svakere der enn andre steder.

Lykke til 💜

Anonymkode: 2e525...8af

[AnonymBruker]

Hvorfor gidde tenker nå jeg.. Hvorfor må du reise på besøk? Si at dere kan møtes ute offentlig, men det å komme hjem til dem funker tydeligvis ikke, så la vær. 

Anonymkode: b48bb...584

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da skrek hun til meg at jeg er ikke en omsorgsperson. Det er tvert imot. Jeg er en egoist som ikke besøker mine eldre og syke foreldre sa hun.

Gamle og syke foreldre? Der har du den perfekte unnskyldningen. Siden du er en omsorgsperson, så ønsker du ikke å risikere å smitte dem med korona. Selv om de er vaksinert, så er det en risiko som du ikke er villig til å ta. 
Det er fortsatt korona i samfunnet. Det forventes sågar en ny smittebølge nå til høsten eller vinteren. 

 

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre for deg og barna er å ha minimalt med kontakt. Din jobb er å ta godt vare på barna dine og deg selv. Folk som bare sitter og gumler på gammelt grums og lager sin egen sannhet av det er ikke bra for noen. Har selv valgt å ha minimal kontakt med og reiser i hvert fall ikke hjem til familiemedlemmer som minner om dine. Flyttet hjemmefra som 17 åring og har greid meg vesentlig bedre enn andre som har fortsatt kontakten og blitt dradd inn i den negative spiralen. Når en av og til må samles og noen begynner å snakke om hvordan ting var for over 20 år siden, så smiler jeg bare og trekker meg unna. Har ikke behov for å bli dradd ned i negativitet. 

Fyll heller livet ditt med mennesker som vil deg vel og som du kan le sammen med ❤️

Anonymkode: 2a71d...b7c

[AnonymBruker]

Uff. På tide å bare le foraktlig av dem, tror jeg. 

Anonymkode: 455c9...ca9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Dette høres ikke bra ut, TS, hverken for deg eller barna. Synes du er berettiget å kutte kontakt her, og ser ikke for meg ting kan bli stort verre om du sier ifra hvorfor. 

Om du ikke vil kutte kontakt helt, så skjerm iallefall barna dine - dra alene på besøk til foreldrene dine, og om du vil de skal møte dem, gjør det feks på cafe eller offentlig sted. Mennesker som dine foreldre bruker ofte hjemmet sitt som stridsbase (snakker av erfaring) og du vil alltid føle deg svakere der enn andre steder.

Lykke til 💜

Anonymkode: 2e525...8af

Jeg er TS. Takk for dette ❤️ Jeg forsøkte å ordne opp i disse tingene helt til jeg ble rundt 30. Da gikk det opp for meg at min mor er en utkoldende, dyktig og fleksibel kriger. Selv om jeg nok kan vinne noen av slagene, vil jeg alltid være sliten og ha et ekstra energibehov når jeg er med denne såkalte familien. Ungene skal skjermes, siden de kan stå i fare for å komme i lojalitetskonflikt, eller utvikle atferdsproblemer, dersom de ser hvordan besteforeldrene oppfører seg  Jeg har også forsøkt den tilnærmingen å være åpen med min far om at relasjonen til mor er vanskelig. :=  Kjenner til at også de to har hatt en vanskelig relasjon, og at det alltid er trefninger med varierende resultater. I de senere årene virker det som at min far har utviklet seg til å bli det som vi i selvhjelpslitteraturen kaller for en Flygende ape. Lite jeg kan gjøre, annet enn å holde meg unna. Som ung kunne jeg la meg forvirre av "gode råd" fra mine nære venner, som ikke hadde denne typen krigserfaring. Det gjorde nok at jeg holdt ut med kontakten lenger enn jeg burde ha gjort. Det gjør meg veldig godt å få kommentarer fra folk som har lignende erfaring som meg!! Takk igjen!

Anonymkode: 06563...1b2

[AnonymBruker]

Dette høres veldig vanskelig ut. Jeg tenker at du ikke skal ha dårlig samvittighet for å holde avstand, selv om de vil gi deg skyldfølelse for det valget. Men jeg vet hvor lett det er for andre å si, og hvor vanskelig det er å avvise sine egne foreldre. Man ser kanskje også hvordan de sliter og synes litt synd på dem. Det høres ikke ut som du kan situasjonen. De er ikke fornøyd før du tar hele og  fulle ansvar for alle familiens problemer. Og selvsagt er det grenser for hvor mange kameler du kan svelge før du kaster opp. Jeg kjenner igjen mye av de problemene. Blir utrolig sliten av å leve i det narrativet om at jeg aldri er bra nok og at når jeg setter grenser eller ytrer min mening er vanskelig og kranglete.

Anonymkode: becbb...de8

[AnonymBruker]

«Det høres ikke ut som du kan endre situasjonen» skulle det stå.

Anonymkode: becbb...de8

[AnonymBruker]

Jeg hadde kuttet de ut. 

Det er de som må endre seg (og det er lite sannsynlig at skjer) ikke du.
 

Anonymkode: cd556...fc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Dette høres veldig vanskelig ut. Jeg tenker at du ikke skal ha dårlig samvittighet for å holde avstand, selv om de vil gi deg skyldfølelse for det valget. Men jeg vet hvor lett det er for andre å si, og hvor vanskelig det er å avvise sine egne foreldre. Man ser kanskje også hvordan de sliter og synes litt synd på dem. Det høres ikke ut som du kan endre situasjonen. De er ikke fornøyd før du tar hele og  fulle ansvar for alle familiens problemer. Og selvsagt er det grenser for hvor mange kameler du kan svelge før du kaster opp. Jeg kjenner igjen mye av de problemene. Blir utrolig sliten av å leve i det narrativet om at jeg aldri er bra nok og at når jeg setter grenser eller ytrer min mening er vanskelig og kranglete.

Anonymkode: becbb...de8

Ja, dette er et problem. Ettersom min mor blir eldre stivner hun mer og mer i rollen som ulykkelig, ond herskerinne. Hun føler nok innerst inne at jeg har utnyttet henne som barn, siden jeg ikke kunne forsørge meg selv før jeg fylte 16. Det er også et kjempeproblem for meg at min far gir henne rett i alt hun sier, og lar henne herske. Jeg er usikker på om det er fordi han er svak, unnvikende eller rett og slett har blitt hjernevasket. Trist er det også, siden jeg vil ikke at min maskuline biologiske side, som jeg slekter på, skal være en dott! Jeg forsøker å dyrke fram en karakter hos meg selv, som er bedre enn disse to. Jeg bruker Jungiansk psykologisk filosofi. Her jeg bor har jeg heldigvis mange som er glad i meg, og respekterer meg. Tilhengerskaren later til å bli større, så jeg har nok lykkes på et vis. Men det er sårt for meg at jeg ikke kan ha kontakt med drittsekk- familien min. Jeg lurer også på hva slags narrativ de har fått, slektningene mine som bare er høflige, og som bor i nærheten av mine foreldre. Jeg lurer ofte på om de ser galskapen, eller om det bare er meg som der dette...

Anonymkode: 06563...1b2

[AnonymBruker]

Dette høres klisje ut, men du kan ikke forandre på andre personer. Foreldrene dine høres ut som to rasshøl og jeg synes du gjør lurt i å kutte kontakten. Og hvorfor vil de egentlig ha kontakt med noen som liksom gjør dem så vondt? Jeg har ingen råd dessverre, mine foreldre er ikke perfekte, men de er i alle fall ikke onde. Er du enebarn? 

Anonymkode: 063a1...18b

[AnonymBruker]

Ha ha! Rasshøl! Takk for støtten ❤️ Ja jeg er enebarn. Heldigvis! Bare en ble skadet av disse. Ungene mine er i trygghet

Anonymkode: 06563...1b2

[Pinner]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja, dette er et problem. Ettersom min mor blir eldre stivner hun mer og mer i rollen som ulykkelig, ond herskerinne. Hun føler nok innerst inne at jeg har utnyttet henne som barn, siden jeg ikke kunne forsørge meg selv før jeg fylte 16. Det er også et kjempeproblem for meg at min far gir henne rett i alt hun sier, og lar henne herske. Jeg er usikker på om det er fordi han er svak, unnvikende eller rett og slett har blitt hjernevasket. Trist er det også, siden jeg vil ikke at min maskuline biologiske side, som jeg slekter på, skal være en dott! Jeg forsøker å dyrke fram en karakter hos meg selv, som er bedre enn disse to. Jeg bruker Jungiansk psykologisk filosofi. Her jeg bor har jeg heldigvis mange som er glad i meg, og respekterer meg. Tilhengerskaren later til å bli større, så jeg har nok lykkes på et vis. Men det er sårt for meg at jeg ikke kan ha kontakt med drittsekk- familien min. Jeg lurer også på hva slags narrativ de har fått, slektningene mine som bare er høflige, og som bor i nærheten av mine foreldre. Jeg lurer ofte på om de ser galskapen, eller om det bare er meg som der dette...

Anonymkode: 06563...1b2

😂

[Valkyrja]

Så trist å lese. Dette er jo bare ondsinnet, destruktivt og skadelig for deg som blir utsatt for dette.

Flott at du beskytter barna dine mot dem, men du kan med meget god samvittighet holde deg langt unna dem du også.

Klem til deg og barna!