AnonymBruker Skrevet 29. september 2022 #1 Skrevet 29. september 2022 Nå må dere hjelpe meg litt her. Vi har drevet med oppussing i hele sommer og behandling med assistert befruktning. Er førstegangsgravid i uke18. De siste 2-3 ukene har selvtilliten min bare falt voldsomt. Aldri følt meg styggere og feitere enn nå. Føler at alt samboer gjør er feil. Jeg føler meg syyyykt ensom. Føler at gamle «krangler/diskusjoner» ligger og murrer i hodet mitt.. Hver natt drømmer jeg at han er utro… (Han har aldri vært utro). Dette er kanskje 7.natta jeg drømmer det.. Klarer ikke å glede meg å få baby. Som idag skulle jeg ønske at jeg gikk fra samboeren min og ikke var gravid. Jeg føler at det eneste stedet hodet mitt fungerer er på jobb. Jeg er bekymret for kroppen min. Har ikke vært i superform siden før vi startet med behandling med IVF… Jeg fallerer både fysisk og psykisk føler jeg. Ikke mange ukene siden jeg var hos jordmor på samtale. Følte ikke helt noen god kjemi der. Klarte derfor ikke åpne meg helt.. Kjemi har alt å si. DERE som har/har hatt svangerskapsdepresjon… Hvilke symptomer/varselsignaler hadde dere. Mvh kvinne 30. Anonymkode: 534c6...46c
AnOnym125637 Skrevet 1. oktober 2022 #2 Skrevet 1. oktober 2022 Hei, så trist å lese. I tiden etter fødsel tok det faktisk 2år før jeg egentlig innså at jeg hadde vært i en fødselsdepresjon. I ettertid ser jeg at jeg nok var inne i den allerede noen mnd før fødsel. Jeg begynte gradvis å trekke meg unna alle menneskene rundt meg. Isolerte meg Skulle klare alt selv, ikke ta i mot hjelp, ikke vise noen svakhetstegn Begynte sakte å bygge opp negative tanker rundt kroppen min Følte meg ensom Sakte gikk jeg inn i en grå verden og det tok to år før jeg kom ut av den og så hva som faktisk hadde foregått. - Hvis jeg var deg ville jeg åpnet meg for de som er rundt deg. La de få muligheten til å være der for deg, be om hjelp, snakk med lege og få tilgang til psykolog. Hvis du ikke føler du har god kjemi med jordmor er det mulig å bytte. - Jeg skulle ønske jeg hadde klart å la de som var glade i meg ta del i den smerten jeg bar på. Istedefor at jeg pga depresjonen skjøv dem unna. - Etter datteren vår ble født, og en periode med lite søvn, en gang fire netter, slik jeg husket det, så ringte jeg helsestasjonen og fikk komme inn til en samtale. Jeg gikk der i 6mnd, men skulle ønske de allerede da hadde sendt meg videre i systemet. (Dette skjedde senere) - Ta tak i dette nå før det blir større. Ta vare på deg selv, du er ikke alene.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå