Gift med en arbeidsnarkoman.

[AnonymBruker]

Tenkte det skulle gå greit å være i et forhold med en som jobber ekstremt mye, men etter at vi fikk et barn kjennes det bare trist ut. 
Datteren vår er tre år, og gråter etter faren sin daglig. Hun klenger på meg, nekter å sove alene og er generelt sett mer krevende. Det er vanskelig å levere henne i barnehagen, for hun gråter og vil bare bli med meg hjem. Men jeg må jo på jobb…hun er vel redd for at jeg også skal forsvinne i ukesvis. 
Han må ikke jobbe offshore, men kunne hatt en godt betalt landjobb med den kompetansen han har. Men han vil ikke…han trives med å reise ut dit. Han jobber også med noe annet når han har fri, driver sitt eget foretak og bruker veldig mye tid og energi (og penger) her også. Han forventer at jeg støtter han i dette, og jeg prøver- i hvert fall verbalt.
Men for meg er det både praktisk og emosjonelt krevende å ikke bare miste min partner i det daglige, men også at datteren vår blir så sårbar og klengete på meg. Jeg får ikke puste. Enten er jeg med henne, eller så er jeg på jobb og hun i barnehagen. Og han går inn i ei jobb-boble når han er på jobb, og «glemmer» oss litt. Han forsvinner på en måte. Går inn og ut av familielivet.

Han tjener jo veldig bra, skulle egentlig bare mangle. Og i disse tider skal man jo bare være glad for ei god inntekt. Jeg tjener helt middelmådig…men vi hadde klart oss på to helt middelmådige inntekter…det er uansett ikke snakk om noe endring i hans jobbsituasjon. Han trives og vil ha det sånn. Og jeg levde med dette og aksepterte det, men synes det er sårt å se hvor mye datteren vår blir påvirket av valgene hans. Tenker at det ikke kan være så bra…jeg prøver så godt jeg kan å være dobbelt opp, finner på aktiviteter med henne, leser bøker på sengekanten og gir mye kos og klem. Men lange dager i bhg får hun jo, det får jeg ikke endret på. 

Bare et hjertesukk. For jeg savner mannen min, og datteren vår savner pappaen sin.

Anonymkode: 707a9...63b

[AnonymBruker]

Hvilken turnus?

Anonymkode: 45876...88f

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt en alvorsprat med han. Hvis han virkelig ikke ønsker å slutte med offshore så må han heller ta et kritisk blikk på jobben han driver med i friperiodene og kutte ned. Det fungerer jo ikke å ha begge i så stor grad. Det er grovt urettferdig at du skal ha så stor del av arbeidet og det er leit for barnet som ikke får nok tid med pappa.

Anonymkode: 45876...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvilken turnus?

Anonymkode: 45876...88f

Vanlig nordsjø turnus, men ofte overtid. 

Anonymkode: 707a9...63b

[nordlending]

Vet han hvordan jenta har det? Selv om han har jobbet sånn lenge, og trives med det, synes jeg det er rart å ikke være mer sammen med dere når han har mulighet... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde tatt en alvorsprat med han. Hvis han virkelig ikke ønsker å slutte med offshore så må han heller ta et kritisk blikk på jobben han driver med i friperiodene og kutte ned. Det fungerer jo ikke å ha begge i så stor grad. Det er grovt urettferdig at du skal ha så stor del av arbeidet og det er leit for barnet som ikke får nok tid med pappa.

Anonymkode: 45876...88f

Han vil ikke…jeg har tatt det opp flere ganger. 
Det hadde vært ok om det bare var oss to, jeg har jobben min og før vi fikk datteren vår trente jeg om kvelden. Dro også på besøk…var ensomt og kjedelig til tider, savnet å ha han der, men det går helt fint. 
Bare opplever at det plutselig ikke er så greit lenger når man har et barn å ta hensyn til. Jeg skjønner ikke at han klarer å være så mye borte fra henne. 

Er redd han vil angre etterhvert når hun vokser opp og han innser hvor mye tid han har mista med henne. Hun vil ikke snakke med han på telefonen alltid, så merker at selv om hun savner han så avviser hun han også. (Vi skal ikke ha flere, så hun blir enebarn).

Men, sånn er det sikkert for mange foreldre som er skilt. Kan vel egentlig ikke klage☺️

Anonymkode: 707a9...63b

[AnonymBruker]

nordlending skrev (2 minutter siden):

Vet han hvordan jenta har det? Selv om han har jobbet sånn lenge, og trives med det, synes jeg det er rart å ikke være mer sammen med dere når han har mulighet... 

Ja jeg har fortalt han det. Og han synes det er dumt, men sier hun bare må bli vant til det.

Anonymkode: 707a9...63b

[nordlending]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja jeg har fortalt han det. Og han synes det er dumt, men sier hun bare må bli vant til det.

Anonymkode: 707a9...63b

Det samme når han er hjemme? Jobber han mye utover tiden hun er i barnehagen? 

[AnonymBruker]

Du beskriver eksen min, men han jobbet stort sett hver helg også. Vi fikk 2 tette og til slutt klarte jeg ikke mer. Jeg følte meg aleine om alt og vi gjorde nesten aldri noe sammen verken som familie eller kjærester. Hadde fint takelt de ukene han var på sjøen om han var tilstede når han hadde fri! Jeg ble ensom, trist og ikke den personen jeg er. Sånn egotrip er ikke noe for meg og vi hadde helt forskjellig syn og ønsker for et forhold/familie tydeligvis. Desverre innså jeg det alt for seint... 

Anonymkode: a0ca6...7eb

[AnonymBruker]

nordlending skrev (28 minutter siden):

Det samme når han er hjemme? Jobber han mye utover tiden hun er i barnehagen? 

Ja både ettermiddager og i helgene. Han jobber også når vi er på ferie. 
 

Så han er mye sliten når han er med oss. Vi får «restene».

Anonymkode: 707a9...63b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du beskriver eksen min, men han jobbet stort sett hver helg også. Vi fikk 2 tette og til slutt klarte jeg ikke mer. Jeg følte meg aleine om alt og vi gjorde nesten aldri noe sammen verken som familie eller kjærester. Hadde fint takelt de ukene han var på sjøen om han var tilstede når han hadde fri! Jeg ble ensom, trist og ikke den personen jeg er. Sånn egotrip er ikke noe for meg og vi hadde helt forskjellig syn og ønsker for et forhold/familie tydeligvis. Desverre innså jeg det alt for seint... 

Anonymkode: a0ca6...7eb

Derfor har jeg sagt til han at vi ikke skal ha et barn til. For jeg kan ikke regne med at han vil være mer hjemme selv med to unger.

Kjenner meg igjen i det å være ensom og trist, ja. Hvordan ordnet dere samvær? Er han mer tilstede for ungene nå da?

Anonymkode: 707a9...63b

[AnonymBruker]

Om jeg forstår deg riktig så burde ikke turnus arbeidere få barn.

At barn savner en forelder er ikke uvanlig, men det er ikke skadelig. Barn er veldig tilpassnigsdyktige, men vi foreldre har veldig lett for å forme deres tanker, også ubevisst. Så visst du som mor reagerer veldig neagtivt på dette, så vil det også smitte over på barnet. 

Barn kan være veldig klengete i perioder, og spesiellt i den alderen, men de utvikler seg fort, og snart så er den perioden forbi. Du omtaler datteren som klengete og at du føler du blir kvalt, du tenker tilbake på den tiden du ikke hadde barn og var mye og trente, på besøk og sånt. Kan det være at du bruker litt barnet sitt ve og vel for dine argumenter, mens det egentlig er du selv som lider på grunn av at du føler du får for liten egentid, når du må være alene med barnet.

 

Anonymkode: 61e45...e3d

[nordlending]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om jeg forstår deg riktig så burde ikke turnus arbeidere få barn.

Det er jo en forskjell på en som jobber turnus og faktisk er der for familien på fritida, og en som bare gjør alt annet enn å være sammen med dem. 

[Majer]

Vanskelig den der. Så lenge han var sånn da dere ble sammen kan du ikke kreve at han endrer seg, men kan sikkert være greit med en samtale. Stemmer dere ulikt og?

[AnonymBruker]

Majer skrev (55 minutter siden):

Vanskelig den der. Så lenge han var sånn da dere ble sammen kan du ikke kreve at han endrer seg, men kan sikkert være greit med en samtale. Stemmer dere ulikt og?

Dette får jeg også slengt mot meg når jeg uttrykker misnøye over mannens arbeidstider og behov for å konstant være på jobb. Syns det er en fæl ting å si, for hvorfor skal man ikke forvente endring når barna kommer? Er vel ingen som hadde akseptert at jeg festet og reiste slik jeg pleide før vi fikk barn. Barn forandrer alt! Man endrer seg, endrer prioriteringer og setter barna først der det er naturlig. 

TS, jeg står i det samme. Min jobber ikke offshore lenger, men er på jobb 12-14t i døgnet uansett. Så det er ikke sikkert det hadde endret noe om han sluttet i offshorejobben. Løsningen for meg er å akseptere at vi i praksis er skilt. Jeg har ingen forventninger til han lenger, og jeg klarer meg fint med barna selv (3 og 4år). Legger ofte planer på kveldstid med venninner, og bare informerer han om at han må jobbe hjemmefra de kveldene jeg skal ut av huset. Ensomheten etter leggetid var egentlig det verste for meg, så nå sørger jeg for å fylle den tiden med noe fornuftig - venner, studier, trening. 

Anonymkode: 9cc5f...9f4

[AnonymBruker]

Enda ei som ble blendet av big dollars og status 😂 Ain't sayin' she's a golddigger (na nana naaa)

Anonymkode: b6514...b4c

[Molimaki]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Om jeg forstår deg riktig så burde ikke turnus arbeidere få barn.

At barn savner en forelder er ikke uvanlig, men det er ikke skadelig. Barn er veldig tilpassnigsdyktige, men vi foreldre har veldig lett for å forme deres tanker, også ubevisst. Så visst du som mor reagerer veldig neagtivt på dette, så vil det også smitte over på barnet. 

Barn kan være veldig klengete i perioder, og spesiellt i den alderen, men de utvikler seg fort, og snart så er den perioden forbi. Du omtaler datteren som klengete og at du føler du blir kvalt, du tenker tilbake på den tiden du ikke hadde barn og var mye og trente, på besøk og sånt. Kan det være at du bruker litt barnet sitt ve og vel for dine argumenter, mens det egentlig er du selv som lider på grunn av at du føler du får for liten egentid, når du må være alene med barnet.

 

Anonymkode: 61e45...e3d

SÅ ENIG!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Enda ei som ble blendet av big dollars og status 😂 Ain't sayin' she's a golddigger (na nana naaa)

Anonymkode: b6514...b4c

 Er det ikke spennende hvordan folk klarer å dra konklusjoner som dette ut av å lese en liten tekst 🤗

Anonymkode: 470ef...637

[AnonymBruker]

Kan det være at dine følelser projiserer over til baarnet og at det egentlig er det du føler som er problemet og ikke det at han er den han alltid har vært? 

Anonymkode: a42c0...4b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Derfor har jeg sagt til han at vi ikke skal ha et barn til. For jeg kan ikke regne med at han vil være mer hjemme selv med to unger.

Kjenner meg igjen i det å være ensom og trist, ja. Hvordan ordnet dere samvær? Er han mer tilstede for ungene nå da?

Anonymkode: 707a9...63b

Nå er barnefar tvunget til å være mer med barna. Vi har de 50/50. Det er nok mest økonomisk motiv han ønsker ha de så mye. Eksen min var kun hjemom å lekte litt med barna gør han dro på jobb i helgene og en sjelden gang før de la seg. Han har som mål å ha minst mulig i lån, men han ofret familien sin. Jeg levde mitt liv etter hans behov i alle år, endelig kan jeg bestemme selv og slippe ha en mann som tok meg for gitt og som ikke hadde respekt for meg! Jeg har også litt egentid til å gjøre det jeg har lyst til + avlastning med barna. Trist at det gikk så langt, men man kan ikke forandre en mann!

Setter mannen din pris på deg og det du gjør for at han kan jobbe så mye? Jeg mistet lysta på han til slutt og ble mer å mer oppgitt og irritert på han...

Anonymkode: a0ca6...7eb