Vennskap på småbarnsavdeling

[AnonymBruker]

Hei! Vi var akkurat på foreldremøte og der ble jeg fortalt om at bhg-ansatte ser tegn til utestenging etc allerede på småbarnsavdeling. Det er bare snakk om tendenser, og hun trakk frem eksempelet med at de feks kunne finne på å snu litt ryggen til noen «fordi de ikke gikk med skjørt». Dette var nok bare et tenkt eksempel, men jeg har ikke sluttet å tenke på det siden. 

KONTEKST (kan droppes)
Jeg har en jente på 2,5 år. Hun har akkurat byttet bhg, og i gamle barnehagen hadde hun to-tre gode venninner og én skikkelig bestevenninne som hun snakket om hele tiden (og de har fremdeles kontakt så det er koselig). Nå har jeg plutselig blitt så redd for at hun ikke skal knytte tilsvarende bånd i nye bhg. Hun er jo ny, og de andre på hennes alder der har jo gått der sammen lenge. I tillegg kler jeg nok henne litt guttete (både fordi det er praktisk og fordi hverken hun eller jeg har særlig mye interesse for prinsesser og sånt). Jeg vet at flere av de andre jentene i bhg er litt «jentene», går mye i rosa/kjoler og er feks alltid veldig opptatt av håret mitt når jeg henter. 
 

SPØRSMÅL

Jeg er så liiivredd for at barnet mitt ikke skal trives i bhg, føle seg utestengt osv. jeg vet jo at hun kan skape relasjoner pga de gode vennene i gamle bhg, men synes hun virker så ulik disse jentene i nye bhg. Når begynte dere å merke utestengelse osv blant barna deres? Hva kan jeg som forelder gjøre for å forebygge? 
 

PS: jeg hadde vært minst like redd for at mitt barn var den som ikke inkluderte, hadde det ikke vært for at barnet mitt er ny i bhg.

Anonymkode: 8c5fc...6be

[AnonymBruker]

Barnet mitt er snart 4 år og er skikkelig jentete. Hun elsker rosa og lilla, skjørt og kjoler. Hun har en bestevenninne som er likkens og ei anna som foretrekker bukse og dinosaurer. Hun leker like godt med begge, og de leker alle godt med andre barn igjen. Anekdote, I know, men jeg nevner det likevel... 

Datteren min har dårlig språk til alderen, så jeg er bekymret for at hun skal falle utenfor om litt når de forstår mer, så jeg skjønner bekymringen din. Hun har også kommet gråtende hjem fordi disse to venninnene gikk inn til A eller B og sa at min ikke fikk være med. Det er sårt, men det er også livet. Vi må vel bare finne en måte å lære de å håndtere følelsene som kommer, stå opp for seg selv men også være snill og god med andre. Jeg jobber i allefall hardt med det 😅

Anonymkode: be016...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! Vi var akkurat på foreldremøte og der ble jeg fortalt om at bhg-ansatte ser tegn til utestenging etc allerede på småbarnsavdeling. Det er bare snakk om tendenser, og hun trakk frem eksempelet med at de feks kunne finne på å snu litt ryggen til noen «fordi de ikke gikk med skjørt». Dette var nok bare et tenkt eksempel, men jeg har ikke sluttet å tenke på det siden. 

KONTEKST (kan droppes)
Jeg har en jente på 2,5 år. Hun har akkurat byttet bhg, og i gamle barnehagen hadde hun to-tre gode venninner og én skikkelig bestevenninne som hun snakket om hele tiden (og de har fremdeles kontakt så det er koselig). Nå har jeg plutselig blitt så redd for at hun ikke skal knytte tilsvarende bånd i nye bhg. Hun er jo ny, og de andre på hennes alder der har jo gått der sammen lenge. I tillegg kler jeg nok henne litt guttete (både fordi det er praktisk og fordi hverken hun eller jeg har særlig mye interesse for prinsesser og sånt). Jeg vet at flere av de andre jentene i bhg er litt «jentene», går mye i rosa/kjoler og er feks alltid veldig opptatt av håret mitt når jeg henter. 
 

SPØRSMÅL

Jeg er så liiivredd for at barnet mitt ikke skal trives i bhg, føle seg utestengt osv. jeg vet jo at hun kan skape relasjoner pga de gode vennene i gamle bhg, men synes hun virker så ulik disse jentene i nye bhg. Når begynte dere å merke utestengelse osv blant barna deres? Hva kan jeg som forelder gjøre for å forebygge? 
 

PS: jeg hadde vært minst like redd for at mitt barn var den som ikke inkluderte, hadde det ikke vært for at barnet mitt er ny i bhg.

Anonymkode: 8c5fc...6be

Jobber som barnehagelærer, og en av arbeidsoppgavene våre er å gi barna et trygt og inkluderende miljø i barnehagen. I vår barnehage jobbes dette mye med, og vi ser tendenser, men får stoppet det ganske kjapt. Typisk er når det er nytt barnehageår og noen vil hevde seg litt. 
 

Dersom jenta di forteller om dårlige opplevelser i barnehagen må du ikke nøle med å snakke med ped.leder eller barnehagelærer på avdelingen  

Anonymkode: 06af7...498

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jobber som barnehagelærer, og en av arbeidsoppgavene våre er å gi barna et trygt og inkluderende miljø i barnehagen. I vår barnehage jobbes dette mye med, og vi ser tendenser, men får stoppet det ganske kjapt. Typisk er når det er nytt barnehageår og noen vil hevde seg litt. 
 

Dersom jenta di forteller om dårlige opplevelser i barnehagen må du ikke nøle med å snakke med ped.leder eller barnehagelærer på avdelingen  

Anonymkode: 06af7...498

Hun har ikke egentlig fortalt om ubehagelige opplevelser, men jeg ser bare at hun er ulik mange av jentene (selv om hun snakker mye om de). Kan godt være de leker godt sammen til tross for at de er litt ulike, men med dette eksempelet som bhg-ansatt trakk frem på foreldremøte så ble jeg bare så usikker og bekymret. 
 

Jeg er så ekstremt lite robust på disse tingene.

Anonymkode: 8c5fc...6be

[AnonymBruker]

Det at hun virker ulik disse jentene, ville jeg tenke har lite å si. Jeg jobber i småbarnsavdeling, og dette med vennskap og inkludering er et viktig tema. Men jeg opplever ikke at det typisk er de som går likt kledd eller fremstår som like ytre sett, som ender med å søke sammen, hvis det er det du ser på. 

Noen barn finner en eller noen de får en ekstra tett relasjon med, noen leker med mange ulike barn, på tvers av kjønn og alder, og konseptet "bestevenn" er ikke noe for dem. Jeg er erfarer at det først og fremst er personlighet og hvordan de liker å leke, som fører til at relasjoner dannes. F.eks. finner noen barn hverandre og fordyper seg i rollelek fordi begge har mye fantasi og forestillingsevne og går mer inn i den type lek enn en del andre. Noen holder mye på med fysisk lek med løping klatring og hopping med et par venner, men sitter mye ved bordet og perler med ett bestemt annet barn som ikke er med på denne fysiske leken.

Hva de har på seg, blir fort en slags "trend" i en avdeling. Noen ser at en har skjørt og så vil de også ha det, og plutselig har mange begynt å gå med skjørt. Det kan være ekstra viktig å gjøre det samme som et barn de ser som en god venn. Og så er det alltid enkelte som har lite interesse av dette, eller som kanskje nettopp har lyst til å gjøre motsatt og være seg selv. Jeg har heldigvis sett lite utestengning på bakgrunn av slike ting. Men det er svært viktig å ta tak i om det oppstår. 

Det er ikke uvanlig at de stenger hverandre ute etter tur, leker to og to og ikke lar den tredje få være med. De er i en prosess med å utvikle empati og lære at det ikke er sånn man behandler medmennesker.

Anonymkode: 65b4e...852

[AnonymBruker]

Noen ganger bare går man bra sammen med noen og andre ikke. Min yngste på 14 har hatt sine to bestevenner siden hun begynte i ny barnehage når hun var 3 år. Det var flere andre jenter på årskullet, men de hadde ikke like mye felles og så kom de i andre klasser på barneskolen.  Det var utkledning og rollelek som førte de tre jentene sammen og andre klarte ikke helt å henge med etterhvert. Det var nok ikke bevisst utestenging, men de har i 11 år klart å kompromisse og var lite opptatt å bestemme hele tiden.  

Anonymkode: 5dd02...cfa

[AnonymBruker]

Barnehagen har ansvar for å jobbe med og ta tak i det om noen utestenges. Desverre har jeg dårlig erfaring med barnehager på den fronten. Forøvrig er det typisk foreldre å si at noen går bare bedre sammen for å forsvare at barn utestenger, altså når barn er 2-3 år bør de læres opp til å ikke utestenge istedenfor å finne pp unnskyldninger for at det skal være greit

Anonymkode: e0e4e...82e

[AnonymBruker]

Å hjelpe henne med å bli trygg i seg selv er vel kanskje det viktigste du gjør, ikke kle på henne skjørt fordi hun må være som de andre. 

Barn vokser opp hele tiden og er 'annerledes' enn andre (er seg selv), det tåler barn fint. Det er voksne som synes det er vanskelig. 

Og så kan du jo føle deg trygg på at du har gode, kompetente voksne rundt barnet ditt - mobbing og utestenging i barnehagen var lite snakket om bare for 10 år siden, så her er voksne allerede klar over at de må følge med.

Det foregår i alle sosiale relasjoner, og er noe vi alle må lære oss å leve med. Alle opplever utestenging og mobbing i løpet av livet, både å bli utestengt og å være den som gjør det. Så ikke bli redd, men vær en oppmerksom voksen som er tilstede både for ditt barn, men også hilser og snakker med de andre barna. 

Om barnet ditt viser tegn til mistrivsel, så ber du barnehagen om hjelp. Om hun ikke viser tegn til mistrivsel så senker du skuldrene, og tar problemene når de eventuelt dukker opp. Min erfaring er at alt går i bølgedaler, og at ting som oftest går seg til.  

Anonymkode: 88641...7c8