Er det vanlig at man fort når man er sint og blir misforstått så klikker det bare og svart er når man har asperger?

[AnonymBruker]

Jeg får fort sånn at når jeg blir sint så greier jeg liksom ikke å håndtere det eller si med ord hva som er problemet så det gjør at jeg en del gange rhar havne ti situasjoner de jeg rett og slett har vært voldelig og utagerende og da blir det sånn at det bare klikker og alt blir svart og jeg veiver rundt meg. Det er best å ikke være i nærheten av meg da. Jeg føler andre har en slags sperre som gjør at de ikke klikker slikt eller at de klarer å snakke seg ut av situasjoner. 

Anonymkode: 83e76...513

[AnonymBruker]

Om det er spesielt vanlig vet jeg ikke, men det finnes sinnemestringskurs som kan hjelpe.

Anonymkode: e6ded...7ca

[JegMotStrømmen]

Hvor gammel er du? Jeg opplever ofte at mennesker med asperger, oftere reagerer med sinne om de er veldig unge. Som oftest gutter. Ikke alle reagerer slik, men du er nok langt fra alene. Det er frustrerende å bli misforstått, eller misforstå, gang på gang. Etterhvert så vil du antagelig klare å mestre dette bedre. Vi utvikler oss alle sammen, autister, nevrotypikere, vi lærer oss mestringsteknikker, finner "triks" for å håndtere vanskelige situasjoner bedre. Dersom du blir så sint at du utagerer og blir voldelig, så ville jeg nok prøvd å søke hjelp allerede nå. 

Endret 29. september 2022 av JegMotStrømmen

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å veive rund seg og gå løs på personer og gjenstander. 
 

Det du opplever er jo en slags meltdown, fordi det som du sier blir for intenst.

Men du må jo få hjelp til teknikker for å gjenkjenne osv - har du snakket med legen din om dette? 

Anonymkode: 31da2...430

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg får fort sånn at når jeg blir sint så greier jeg liksom ikke å håndtere det eller si med ord hva som er problemet så det gjør at jeg en del gange rhar havne ti situasjoner de jeg rett og slett har vært voldelig og utagerende og da blir det sånn at det bare klikker og alt blir svart og jeg veiver rundt meg. Det er best å ikke være i nærheten av meg da. Jeg føler andre har en slags sperre som gjør at de ikke klikker slikt eller at de klarer å snakke seg ut av situasjoner. 

Anonymkode: 83e76...513

Jeg er sånn som deg ts. Går du til psykolog? De kan hjelpe deg med å prøve å forstå situasjonen og sortere følelsene dine. Prøv å trekk deg unna situasjonen. Se en serie, film, spill eller les en bok kanskje dette vil roe deg ned.

Anonymkode: 2c6b0...1e0

[AnonymBruker]

Min stedatter retter det nok innover mot seg selv. Hun utagerer ikke, men strever med å sette ord på det som skjer. Får ikke satt ord på følelsene, tror ikke hun klarer å identifisere dem for seg selv heller, og da blir jo ting verre. Vanskelig å stille spørsmål for å få avklaringer når man ikke vet hva man ikke har forstått. 

Hun kan bli helt stum og får ikke fram et ord, er ikke kontaktbar. I de verste tilfellene bare besvimer hun helt brått. Det siste er skummelt, for hun virker ikke å kjenne at det er det som er i ferd med å skje, så hun verken setter eller legger seg ned, bare dundrer i bakken. Skjer heldigvis sjelden. 

Du kan og bør få hjelp til bedre mestringsstrategier.

Anonymkode: 769cb...06e