Svigermor nekter for autistisk diagnose

[AnonymBruker]

Hei! Jeg skriver her fordi jeg er så inderlig forbannet på min svigermor. Begge barna mine er på spekteret (autisme), er under utredning, så endelig diagnose er ikke satt, men den kommer. 

Jeg har gått gjennom og går fremdeles gjennom en stor sorg på grunn av dette. Er sykemeldt og går til samtaleterapaut. MEN! Svigermor er i grunn et menneske jeg alltid har beundret, god og varm og jordnær dame. Hadde aldri trodd at jeg skulle føle sinne overfor henne, men slik er det altså nå. Hun nekter for at barna har autisme. Hun snakker derimot til meg som om det er jeg som er sliten etter intens spedbarnstid med minste (som fremdeles ikke sover på nettene), at jeg burde søke hjelp. Hun nekter for at det er noe med barna og har faktisk klart å nesten overbevise samboer om at det er jeg det er noe "galt" med meg, og ikke barna. Jeg er i så dyp sorg og så innmari utbrent for tia, det krever mye å prosessere at livet ble slik det ble, i tillegg krever det enorme ressurser fra meg og barnefar å legge til rette for at barna skal ha gode dager. Det er så frustrerende å ikke bli hørt i det hele tatt, som mor til disse barna får jeg ingen gehør fra henne, hun jobber systematisk for å overbevise meg om at jeg tar feil, har i perioder foreslått at jeg burde legges inn på psykiatrisk fordi jeg, ja, jeg er i sorg, men det forstår ikke hun. Jeg forstår at dersom hun ser det slik så vil hun reagere på den måten hun gjør, men jeg er ho for faen mor til disse barna??? Hun ser de knapt 4timer hver eneste uke, hvordan i all verden kan hun være så jævlig bastant??! Hun ser ikke alle sammebrudd, hvor mye de sliter sosialt, at de sliter med språk, minste er ikke interessert i mennesker i det hele tatt (kan sitte i timevis og snurre på bilhjul), etc. Jeg er så sint og oppgitt på henne at jeg vet ikke hvordan jeg skal sove om nettene. Vet ikke hvor jeg vil med dette, men livet mitt føles som å leve i en psykologisk thriller-film for tia.. hjelp meg.. 

Anonymkode: 7b7af...154

[AnonymBruker]

Mitt barn ble nylig diagnostisert med Aspergers, og da jeg kom over denne artikkelen myntet på besteforeldre, traff det spikeren på hodet for min del - de tingene enkelte av besteforeldrene ikke helt klarte å akseptere ble adressert der:

https://www.autismesiden.no/Page.aspx?id=100

Du kan jo se om det er noe du kan bruke, eller om dine er på en annen del av spekteret. Jeg sendte artikkelen til dem, sp de fikk lese selv.

Anonymkode: ba498...db0

[Lykkeligskilt]

Har selv en mor som okker og stønner og mener det er flaut mine barn sliter. Vil helst holde det sjult for omverden 😑

har du mulighet snakke med bup om denne problemstillingen? De kan være behjelpelig med å gi din svigermor informasjon på et møte. Og der også svare på spørsmål fra henne eller korrigere holdninger.

ellers vil jeg bare si at du skal stole på deg selv og din mamma rolle. Jeg er sikker på at du gjør dit beste for barna. 
 

[Perle]

Sviket fra mannen din er jo det verste, han skal liksom väre en forelder på lik linje med deg. Å kontrollere svigermor går jo ikke, hun vil jo tidsnok måtte krype til korset når barna blir större og dette ikke lenger kan forklares bort.

Hadde ikke godtatt at mannen hadde tvilt på barnas digonser, dette hadde värt en total dealbreaker for min del. Kjenner jeg blir irritert bare av å lese om det. Ta med deg mannen til bup eller utreder eller legen og få ham irettesatt og blås i svigermor. 

Jeg skjönner godt at du er knust og i sorg. Du har min fulle medfölelse! Ungene er heldige som har deg, uten deg hadde det ikke blitt noen utredning og de hadde ikke fått tidlig hjelp. 

[Elle Melle]

Kanskje det hadde vært ok med en pause fra svigermor akkurat nå?

Ideelt ville de jo vært bra å snakke litt alvor med henne om at dere ikke vil høre hennes synspunkter om dette akkurat nå, at dere er i en prosess og har tenkt å stole på fagfolkene og at det er for mye å skulle kjempe en krig på to fronter.

Men så lei og sliten som du høres ut er det ikke sikkert at det er mulig å ha en fornuftig samtale, for når man er helt hudløs kan man ikke alltid orke motstand og kritikk fra folk som ikke evner å forstå og ta hensyn. Noen ganger trenger man bare å beskytte seg selv til man er sterk nok til å tåle andres problematiske adferd. Hun mener nok ikke vondt, men det hjelper ikke i en så presset situasjon når det siste dere trenger er å håndtere andre folks reaksjoner fordi dere har nok med egne.

[BobbySocks]

Mannen din er jo en gjøk om han hører på svigermor? Ville faktisk tatt pause fra dama og forventet at mannen støttet den pausen fullt ut.

 

 

[Aureka]

Skjønner godt at du er sint, frustrert og skuffa. Belastningen og sorgen er stor akkurat nå og så må du deale med dette i tillegg! Har ikke så mang råd å komme med enn å sette grenser for svigermor. Det er bedre med tydelig grense enn å bruke mye energi på å forsøke å forandre svigermors innstilling, Forhåpentligvis (men ikke sikkert) vil svigermor endre syn etterhvert som ting modnes. Men det kan ta tid og får være hennes egen prosess. 

F eks si at hun er velkommen til å fortsatt være sammen med og treffe barna, men at du absolutt ikke under noen omstendigheter aksepterer at hun diskuterer barnas diagnose eller kommer med gode råd eller diskuterer din psykiske helse. At dersom hun ikke kan akseptere dette, så må dere ha en pause. Rett og slett. Da setter du en klar grense og den må hun bare akseptere. 

Du vil nok fremdeles kjenne på en skuffelse i forhold til svigermor, det virker som om dere har hatt et godt forhold og da forventer man selvfølgelig støtte og forståelse når livet gjør vondt. Men når du justerer dine forventninger så vil frustrasjonen din sannsynligvis også avta. Så får man håpe at svigermor evner å ta inn virkeligheten etterhvert som tiden går. 

Masse lykke til💖

Endret 29. september 2022 av Aureka

[AnonymBruker]

Ts her. 

Herlighet så mange gode råd og tanker fra kloke folk. Jeg blir helt overveldet av hvor gode medmennesker det er der ute ❤️ Setter pris på, og leser hver og en kommentar<3 Ikke så lett å skru hodet og tenke rasjonelt og fornuftig når det stormer slik det gjør nå. 

Anonymkode: 7b7af...154

[Toyah]

Så leit at det blir sånn. 

Jeg har også diagnosebarn og brukte mange år på å få familien til å forstå hva vi faktisk sto i.

Jeg syns du skal overlate svigermor til mannen din. Ta deg selv en svigermorpause og ta vare på deg selv.

En sorgreaksjon er helt normalt, når barna diagnoser som dette. Sorgen over det som ikke ble, satt i sammen med bekymring for fremtiden. 

[totti_1]

Hun trenger en bøtte med kjeft. Så enkelt er det. 

[AnonymBruker]

Sett ned foten.

Forklar nå er det nok, og nå trengs det en pause. 

Er hun en viktig ressurs i livet deres mtp barna? 
 

Ang diagnose - når den er satt så kan dere spørre om BUP har mulighet for en samtale med dere voksne og nærmeste pårørende som dere sliter med å nå frem til. Rett og slett bare en kort samtale hvor BUP har ordet - forklarer at diagnose nå er satt på bakgrunn av kriterier osv. Og hva autisme i grove trekk betyr, og hvordan dette arter seg for deres barn spesifikt. 

Når DET er sagt:

To barn med autisme gir høy sannsynlighet for arvelighet. BUP kan sende rekvisisjon for blodprøver til foreldrene - for å se hvem som bærer genene dette kan få utslag i.

Om det er på deres side hadde jeg  bare orientert henne om det. Sjansen for at flere da har det er jo stor. 
 

Jeg tipper hun er på ville veier av muligens flere grunner. Kanskje hun er idiot her, kanskje hun er i fornektelse fordi hun føler seg såret over noe hun innser ikke bare gjelder barnebarna. Det er jo tabubelagt for mange, særlig eldre generasjoner. 
 

 

Anonymkode: 9e0fb...d8b

[Christina82]

Ryddet fir brukerdebatt.

Christina82, mod

[AnonymBruker]

Det kan være noe med at det ikke er nødvendig med autismediagnose😊 Men jeg vet ikke alderen på barna dine. 

Anonymkode: 9560e...cd1