Gå til innhold

Utro, angrende kjæreste og opp- og nedturer - Er det verdt det?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei, jeg er ny på kvinneguiden og hadde vært fint å få noen andre perspektiver på dette❤️
 

Jeg er en 22 jente og har vært sammen med min jevnaldrende kjæreste i snart 2 år nå. Vi
skjønte ganske straks vi møttes at vi var en god match, da vi har lignende drømmer, ideer om fremtiden og moraler. Begge følte seg sett, hørt og elsket og vi var flinke til å kommunisere og balansere forholdet. Alt føltes ryddig og komplett i livene våre, da vi tydelig fremmet det beste i hverandre å bidro godt til livene våre både individuelt og sammen. Vi har bodd sammen i 1år nå.

Vi hadde det HELT FANTASTISK i halvannet år, men så skjedde det noe…

Jeg var for en gang skyld bortreist en helg med venninner og den kvelden rotet han med kjæresten til sin egen bestekompis.

Han hadde ingen intensjon om å fortelle meg om dette, men den andre jenta fortalte det til meg. Ifølge hun selv og bestekompisen hans hadde han oppført seg skikkelig ekkel og grov.

Da vi konfronterte ham, var han utrolig usympatisk, aggressiv (kastet ting og skrek) og unnvikende til å svare. 

Denne oppførselen sjokkerte ikke bare meg, men alle rundt oss. Vi har mange felles venner, så det ble mye snakk om dette fra kompisen hans og jeg fikk også mange spørsmål. Det tok ikke lang tid før han ble mer eller mindre utstøtt, og nå har han ikke noen venner lenger. 

Spol frem til nå, 3 måneder senere, og jeg har valgt å bli værende.

Vi har mange fine dager, jeg er ærlig og direkte med følelsene mine og han er flink til å lytte og jeg tror på ingen måte at utroskapen skal gjenta seg. Dette fordi vi er unge, og han har ikke vært i noen seriøse forhold før og vi er begge kommet fram til at det var impulsivitet og uerfarenhet som ledet ham dit den kvelden. Han sier selv at han er virkelig skremt av denne situasjonen og det har vist ham hvor mye han holdt på å tape ved å være utro. Det var dermed absolutt ikke verdt det for ham.

Likevel, har vi hyppige og intense krangler innimellom (Dog færre og færre med tiden). Jeg er innforstått med at dette er naturlig, da jeg fortsatt har mange vonde følelser knyttet til tillitsbruddet og lyvingen (selvom jeg merker det letter litt og litt). 

Problemet for meg handler litt mer om hvordan han håndterer konflikt når den oppstår. Han har ADHD (ikke at dette unnskylder noen ting, men hjelper ved å beskrive essensen av hans karakter) og blir fort sint og voldsom. I disse øyeblikkene kan han si mye dumt og veldig sårende ting, som jeg vet at han ikke mener i øyeblikket. 

Det eneste som fungerer for at han skal roe seg og ikke være voldsom er at jeg truer med å slå opp med ham. Da knekker han sammen og sier unnskyld, og ting ordner seg for ham plutselig. Dette eksakte mønsteret har gjentatt seg sikkert 10 ganger.

Nå begynner vi å bli slitne. 

Han sier at han aldri kommer til å slå opp meg meg, da han er «helt sikker på at ting kommer til å bli som det var før, etterhvert».

Jeg er kjempeusikker. Et lite håp er der, men jeg er blitt så psykisk utmattet. Konsekvensene av kranglene sitter tydelig i meg mye lenger enn det gjør hos ham. 

Jeg er ung og har ikke dårlig tid, så jeg har unngått å ta noen drastiske valg per nå og har valgt å egentlig bare ventet med å se hva som skjer. 

Hadde jeg vært like utmattet og deppa uten ham? Hadde jeg hatt det bedre? 

Går jeg glipp av et fantastisk forhold i fremtiden ved å gi opp på ham? Eller gjør jeg det ved å holde på ham? 

Mvh. Samboer som ønsker det beste for sin kjære, men også for seg selv

Anonymkode: f3dd9...771

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva med og ha en liten pause fra hverandre? Sett forholdet i pausemodus, og ikke ha kontakt daglig, for å få litt perspektiv og kontroll på følelser og tanker? 

Anonymkode: a9abe...283

  • Liker 5
Skrevet

Jeg opplevde at min samboer var utro. Grunnen til at jeg ble var at vi har 2 barn sammen. Hvis ikke hadde jeg gått på dagen. Man får aldri den 100% tilliten tilbake igjen. 

Anonymkode: 7fc4d...712

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg opplevde at min samboer var utro. Grunnen til at jeg ble var at vi har 2 barn sammen. Hvis ikke hadde jeg gått på dagen. Man får aldri den 100% tilliten tilbake igjen. 

Anonymkode: 7fc4d...712

Var han utro igjen? Hvor lenge var du nedfor og usikker etter det? Hvordan har du/dere det i dag med det?

Anonymkode: f3dd9...771

Skrevet

Nei det er ikke verdt det. For det første angrer han ikke når han ikke hadde tenkt til å fortelle deg om det, han bare angrer på at han ikke klarte å skjule det godt nok til å ikke bli avslørt. For det andre så er det aldri verdt å være med en aggressiv og voldelig fyr, det er vold når han kaster ting rundt seg. For det tredje så er det ikke verdt å være med drittunge som ikke klarer å kommunisere på en ordentlig og moden måte der han lytter til dine behov og imøteser dem. For det fjerde så er det spnn at når noen først har vist at de har moral til å være utro og skjule det så er det en del av dem som person så da kommer han garantert til å krysse grenser og være utro igjen før eller senere og for det femte så har du dine aller beste år av livet nå i din alder så ikke gidd å kast dem bort på et forhold med en som ikke respekterer deg, som ikke er til å stole på og som skaper så mye ustabilitet og usikkerhet for deg! 

Du er verdt mye bedre❤️ 

Anonymkode: b1138...049

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Skrevet (endret)

Nei, det er ikke verdt det. Dere har ikke lik moral, du er ikke utro, han var. Ennå verre, og (farligere!) er reaksjonen hans når han ble tatt. -At han blir gal og mister kontrollen når han blir stilt til ansvar og föler skam. Dette kan eskalere. Ikke hadde han tenkt å fortelle dette til deg i utgangspunket heller. Nå driver han og manipulerer deg og får deg til å miste selvfölelsen og å tvile på deg selv. 

Gjör det slutt! Du er TJUETO år, hva i all verden skal du med en utro, utstabil og manipulerende mann med ADHD? Vil du at dette skal väre far til dine fremtidige barn? NEI!!! 

Blir så ekstremt fortvilt over unge kvinner som tror de er dömt til et liv med en fyr denne alderen. Dere har jo hele livet foran dere! Ikke kast bort tiden på uduglige og ustabile menn. Det er så tragisk. Jeg snakker av erfaring, var sammen men en idiot fra jeg var 16 til jeg var tjueåtte. Det absurde var at jeg liksom ikke skjönte at jeg kunne gjöre det slutt. Heldigvis stakk han selv og og vi fikk ikke barn. 

Har nå en liten datter men en normal stabil mann. Det viktigste jeg skal läre henne er å fortså at man som ung kvinne ikke skal väre med menn av "plikt" og "flink-pike" syndromet.

Endret av Perle
  • Liker 4
  • Nyttig 2
Skrevet

Som en sa i en annen tråd: Kvinner må slutte å elske potensialet i en mann. Du håper altså at det blir et fantastisk forhold etter hvert, men har null garanti og heller ikke et godt utgangspunkt. Du er mer forståelsesfull enn ham også, og du er mer tillitsverdig. Når dere krangler, truer du med å slå opp som strategi fordi ingenting annet funker. Det er destruktivt og sier litt om at du har fått en type oppdragelsesrolle. Og dere har bare vært sammen i to år. Du har det ikke bra. Og ja, du hadde nok vært mindre deppa og du hadde selvfølgelig vært mindre utmattet alene. Men du må nok som andre gjennom en slags kjærlighetssorg uansett. Det skjer til og med med folk som slår opp fordi de har mistet følelser. Et brudd er vanskelig uansett, men det finnes mange fantastiske gutter der ute. Ønsker deg lykke til!

Anonymkode: 17381...34b

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker said:

Som en sa i en annen tråd: Kvinner må slutte å elske potensialet i en mann. Du håper altså at det blir et fantastisk forhold etter hvert, men har null garanti og heller ikke et godt utgangspunkt. Du er mer forståelsesfull enn ham også, og du er mer tillitsverdig. Når dere krangler, truer du med å slå opp som strategi fordi ingenting annet funker. Det er destruktivt og sier litt om at du har fått en type oppdragelsesrolle. Og dere har bare vært sammen i to år. Du har det ikke bra. Og ja, du hadde nok vært mindre deppa og du hadde selvfølgelig vært mindre utmattet alene. Men du må nok som andre gjennom en slags kjærlighetssorg uansett. Det skjer til og med med folk som slår opp fordi de har mistet følelser. Et brudd er vanskelig uansett, men det finnes mange fantastiske gutter der ute. Ønsker deg lykke til!

Anonymkode: 17381...34b

Dette var fint, takk❤️

Anonymkode: f3dd9...771

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...