Skape sin egen «familie» gjennom venner?

[AnonymBruker]

Jeg har liten familie, som i praksis ikke føles som en familie. Jeg har en mor som sine utfordringer og som ikke lenger ser ut til å ha overskudd eller interesse av å høre om mitt liv, ikke interesse av å snakke om hva som helst med meg, og ingen glede av å sees. Jeg er glad i henne, og tar så godt vare på henne som jeg klarer, men det er veldig trist at det har blitt som det har blitt. Jeg har også et søsken, som også har sine problemer og en travel hverdag. Dette søskenet har ikke tid til å sees eller snakkes, kommunikasjonen er på et minimum, og svært overfladisk. Så sitter jeg igjen her, singel og barnløs, og føler meg veldig alene som ikke har en familie rundt meg. 
 

Jeg har noen nære venner, men de har også egne utfordringer, og travle hverdager med mann, barn og jobb. Vi sees og snakkes sjelden.

Jeg har tenkt at jeg må prøve å lage meg min egen familie. Jeg har sterkt behov for å skape nære relasjoner, og da aller helst en kjæreste, i tillegg til å ha nær kontakt med familie, men når familien uteblir og en mulig kjæreste er vanskelig å finne, må jeg tenke nytt. Er det mulig å skape nære relasjoner med venner i voksen alder? Jeg har som sagt noen gode venner som jeg anser som veldig nære, men siden vi sees og snakkes så sjelden, så føles det mer som om at den lille tiden vi tilbringer sammen er «parantesen» eller «et lite vindu» i livet deres, før de går tilbake til det egentlige familielivet sitt. Og for meg er jo disse små, sjeldne stundene «hovedretten» i livet, om man kan kalle det det.
 

Så, jeg lurer på om noen av dere single i voksen alder (40+) har skapt deres egen «familie» med venner? Er det noen av dere som har så nære venner at dere sees ofte nok til å føle at dere er en del av hverandres hverdag? Drar på ferier sammen, dagsturer sammen, spiser middag sammen i helger osv? Kanskje t.o.m kan tilbringe lillejulaften og litt tid i romjulen med, og lignende? Eller er de fleste i vår aldre opptatt med familieliv? Noen sa at det blir bedre om noen år når barna blir store, men da er det jo barnebarn som skal passes på, og store familiemiddager, familieturer osv.. Må man rett og slett finne seg en kjæreste hvis man ikke har familie rundt seg? Jeg er bare så oppgitt og lei meg over hvor alene jeg er og har vært i mange år😔

Anonymkode: 70ec6...05c

[AnonymBruker]

Jeg har skapt «en ny familie» på den måten. Barna er voksne og har flyttet langt unna. Det samme gjelder mange andre som opplever det samme. Derfor har vi mye mere tid til overs, og er mye mere sammen enn før da vi var yngre. Nå er vi 40-50-60 årene. Og jeg er singel. Det ordner seg nok for deg også. 

Anonymkode: 5ce5d...099

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har skapt «en ny familie» på den måten. Barna er voksne og har flyttet langt unna. Det samme gjelder mange andre som opplever det samme. Derfor har vi mye mere tid til overs, og er mye mere sammen enn før da vi var yngre. Nå er vi 40-50-60 årene. Og jeg er singel. Det ordner seg nok for deg også. 

Anonymkode: 5ce5d...099

Det høres jo kjempefint ut å ha mye tid sammen med venner😊 Flere av mine nære venner i 40-årene har fortsatt små barn, så det går nok enda minst 10-15 år før barna flytter ut. Og de som har store barn, er likevel ganske opptatt, og det går flere måneder mellom hver gang vi sees. Håper det endrer seg, for så mye egentid som jeg har nå, er ikke så kjekt i lengden.

Flere historier? 😊

Anonymkode: 70ec6...05c

[Maskinfører]

Prøvde en gang gjennom bekjente det gikk ikke