Tanker om fødselen, er jeg unormal?

[AnonymBruker]

Føler at alle rundt meg hauser opp det faktum at «nå er det ikke lenge igjen», «gruer du deg fælt?», «uff jeg er glad jeg ikke skal føde mer» osv osv. de som ikke har født har også gitt meg et inntrykk av at «dette blir fullstendig krise, og er kjempefarlig og skummelt» uten at de har erfaring selv. 

jeg derimot, tar alt med ro. Jeg er 30 uker på vei, har sett snart alt av fødeavdelingen og lest mye. Men jeg blir ikke noe redd, er mer spent på opplevelsen. Jeg tenker som så at jeg ikke vet hva jeg går til og hvordan det blir for meg, så det er ikke noe vits i å stresse 🤷🏼‍♀️

Hvorfor prøver folk å skremme de som skal føde med kommentarer som «be om epidural med en gang!» eller «håper du ikke revner for ille». Hva er poenget? Fødselen blir jo det den blir tenker jeg. 

jeg føler at jeg er så alene om å være så «chill» rundt temaet fødsel😅 

Anonymkode: 7ccc7...0e6

[AnonymBruker]

Jeg er samme som deg. 38 uker på vei og er ikke redd eller nervøs eller noe. Jeg tenker på at vi er heldige som bor i et land med såpass godt helsevesen som jeg har tiltro til, og at mange har gjort dette før meg, i verre situasjoner. 

Tenker heller ikke så mye på hvordan jeg "håper" fødselen skal bli. Jeg er klar over at ting kan gå galt i forhold til hva jeg ønsker, og har egentlig bare troen på at legene vet hva som er best for meg og barnet. 

Anonymkode: 858ad...ed1

[AnonymBruker]

Jeg har samme opplevelse som deg, er i uke 38. Fikk låne en bok av fastlegen min som jeg har lest, også har jeg sett på fødeavdelingen, samt vært på omvisning der jeg skal føde.

Er ikke noe videre interessert i å snakke om fødselen, tenker at ungen skal jo komme ut på et vis, hvordan finner vi ut av underveis. Jeg er ikke mest lei av å være gravid, er mest lei av at alle skal spørre og grave så mye! 🙈

Anonymkode: d8d70...22f

[AnonymBruker]

Har ikke vært nervøs før fødsel. Har heller ikke hatt bruk for epidural.

Anonymkode: 75bc0...299

[AnonymBruker]

Så fint da  Folk er forskjellige, noen er flinkere til å dytte ubehagelige tanker unna.

Men jeg tror at en del av de som kommenterer kanskje egentlig har behov for å snakke om sine dårlige opplevelser. Merker det selv, jeg hadde en forjævlig fødsel og barseltid sånn skademessig og jeg merker at det er lett at man har lyst til å dele det med de som skal føde. For å advare dem, liksom. Være forberedt på at det kan gå til helvete. Men kanskje de ikke trenger akkurat de kjipe historiene på det tidspunktet.

Anonymkode: 07767...4a7

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er vel fordi mange får sjokk over hvor ille det kan være. Det er vanskelig å forestille seg den smerten, for den er ganske ekstrem. Noen gravide (sier ikke at det gjelder deg) kan sikkert trenge en realitetsorientering. 

Fødsel er et tema som engasjerer, fordi det angår som mange av oss og skaper så mange sterke følelser. Hadde ikke folk sagt noe, hadde det vært galt det også  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så fint da  Folk er forskjellige, noen er flinkere til å dytte ubehagelige tanker unna.

Men jeg tror at en del av de som kommenterer kanskje egentlig har behov for å snakke om sine dårlige opplevelser. Merker det selv, jeg hadde en forjævlig fødsel og barseltid sånn skademessig og jeg merker at det er lett at man har lyst til å dele det med de som skal føde. For å advare dem, liksom. Være forberedt på at det kan gå til helvete. Men kanskje de ikke trenger akkurat de kjipe historiene på det tidspunktet.

Anonymkode: 07767...4a7

Syns kanskje ikke at andres graviditet er en riktig anledning for å fortelle om sine le opplevelser. Man er jo ikke dummere enn at man skjønner at en fødsel kan gå alle veier liksom 🤷🏼‍♀️ Blir man spurt om det så er det en annen sak 

Anonymkode: 7ccc7...0e6

[AnonymBruker]

Så bra! Jeg var som deg, gruet meg ikke noe særlig. Ekstremt mange føder og mange føder flere ganger. «klarer de det, klarer jeg det», tenkte jeg. Fødselen gikk fint. Vond og langdryg, men overkommelig. Ble tatt godt vare på av superdyktige jordmødre. 

Det fins dessverre kvinner med traumatiske, fæle opplevelser, men det er ikke majoriteten. 

Lykke til!

Anonymkode: 00d21...8ca

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (2 minutter siden):

Det er vel fordi mange får sjokk over hvor ille det kan være. Det er vanskelig å forestille seg den smerten, for den er ganske ekstrem. Noen gravide (sier ikke at det gjelder deg) kan sikkert trenge en realitetsorientering. 

Fødsel er et tema som engasjerer, fordi det angår som mange av oss og skaper så mange sterke følelser. Hadde ikke folk sagt noe, hadde det vært galt det også  

Jeg er forberedt på at det sikkert er vondt som et lite helvete, og at en fødsel ikke kan planlegges, men uansett hvordan folk prøver å snakke om en fødsel så kan man jo fortsatt ikke se for seg hvordan det blir for seg selv før man faktisk ligger der 😅 

Anonymkode: 7ccc7...0e6

[AnonymBruker]

Har aldri fødet før, men er gravid og klarer fortsatt ikke etter alle historiene å sette meg inn i hvor vondt det kan være. Jeg leser om folk som har så vondt at de aldri får flere barn, folk med traumer, rivning ned til rumpa og livmor som henger ut av skjeden. 
 

Likevel gruer jeg meg ikke, ikke fordi jeg er tøff - men fordi jeg ikke har peiling på hva jeg går til eller hvordan det faktisk er å føde. De som forteller sine historier, er ikke pysete eller teit, men har rett og slett gått gjennom en fødsel og opplevd den som dårlig. Det kan like gjerne bli meg eller deg som forteller slike historier etter fødsel, du vet ikke hvordan din fødsel blir 

Anonymkode: 7ce96...41a

[AnonymBruker]

I barseltiden husker jeg at jeg tenkte at folk gjerne kunne advart meg mer om alle vondtene ETTER fødselen. Alle vet jo at en fødsel er jævlig, men jeg var ikke forberedt på at det skulle være grusomt vondt å gå på do, at jeg knapt orket å gå eller stå fordi sårene etter jeg revnet litt sprengte, at man fikk etterrier og at brystvortene var sykt vonde. 
 

Folk snakker stort sett bare om den forferdelige fødselen og at man går med bleieliknende bind. 

Anonymkode: f03c0...faa

[AnonymBruker]

36 uker på vei, og kan ikke si jeg er fryktelig bekymret for selve fødselen. Er inneforstått med at det vil gjøre vondt, men det er bare noen timer (jada, kanskje dager) av livet og så er det over. Er mer bekymret for evt varige mén, men jeg vet jo ikke hvordan det går før fødselen er overstått heller. 

Anonymkode: a0978...69b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Syns kanskje ikke at andres graviditet er en riktig anledning for å fortelle om sine le opplevelser. Man er jo ikke dummere enn at man skjønner at en fødsel kan gå alle veier liksom 🤷🏼‍♀️ Blir man spurt om det så er det en annen sak 

Anonymkode: 7ccc7...0e6

Jada.... det er jo nettopp det jeg skriver? At man kjenner på trangen til å prate om det og advare, men at det ikke er tidspunktet for det.

Anonymkode: 07767...4a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

I barseltiden husker jeg at jeg tenkte at folk gjerne kunne advart meg mer om alle vondtene ETTER fødselen. Alle vet jo at en fødsel er jævlig, men jeg var ikke forberedt på at det skulle være grusomt vondt å gå på do, at jeg knapt orket å gå eller stå fordi sårene etter jeg revnet litt sprengte, at man fikk etterrier og at brystvortene var sykt vonde. 
 

Folk snakker stort sett bare om den forferdelige fødselen og at man går med bleieliknende bind. 

Anonymkode: f03c0...faa

Ja, helt ærlig synes jeg "etterspillet" var mye verre enn selve fødselen.

Anonymkode: 07767...4a7

[AnonymBruker]

Det er kanskje de som gruer seg mest, som snakker mest om det. Og de som hadde vanskelige fødsler som forteller mest om det også? Jeg syns i hvert fall det nesten bare var "skrekkhistoriene" jeg fikk høre uoppfordret. De få jeg har spurt direkte om hvordan fødselen var, har ofte sagt at det var fint/greit/veldig stort.

Jeg var spent og smågledet meg til fødsel. Jeg er generelt ikke så bekymret for fysiske ting, er ikke en grubler og tenkte mest på den store andelen kvinner som føder og har født opp igjennom tidene, og har greid seg. 

Jeg var spent og gledet meg til første fødsel. Og jeg grugledet meg til fødsel nr. to, med vekt på gledingen, etter å ha hatt fin første fødsel. Fødsel nr. to var forøvrig en fantastisk opplevelse, jeg skulle ønske jeg kunne spolt tilbake og opplevd det igjen, tross smertene.  

Anonymkode: 7b661...b13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er kanskje de som gruer seg mest, som snakker mest om det. Og de som hadde vanskelige fødsler som forteller mest om det også? Jeg syns i hvert fall det nesten bare var "skrekkhistoriene" jeg fikk høre uoppfordret. De få jeg har spurt direkte om hvordan fødselen var, har ofte sagt at det var fint/greit/veldig stort.

Jeg var spent og smågledet meg til fødsel. Jeg er generelt ikke så bekymret for fysiske ting, er ikke en grubler og tenkte mest på den store andelen kvinner som føder og har født opp igjennom tidene, og har greid seg. 

Jeg var spent og gledet meg til første fødsel. Og jeg grugledet meg til fødsel nr. to, med vekt på gledingen, etter å ha hatt fin første fødsel. Fødsel nr. to var forøvrig en fantastisk opplevelse, jeg skulle ønske jeg kunne spolt tilbake og opplevd det igjen, tross smertene.  

Anonymkode: 7b661...b13

Du er nok inne på noe. Jeg har snakket med ei  god venninne om hennes fødsel, å hun hadde to flotte fødsler og kunne godt fått flere barn (men kan ikke). Jeg prøver å lukke ørene for skrekkhistorier. Det som er fælt for noen blir ikke nødvendigvis så ille for meg (og motsatt). 

Anonymkode: 7ccc7...0e6

[AnonymBruker]

Fødsel nr 2 var tvillingfødsel. Leverte eldste i bhg da styrer ba meg dra på sykehuset. Jeg hadde da rier😅

Beholdt roen under fødsel bortsett fra på slutten, men det var pga tvilling 2 som mistet surstoff.

 

Anonymkode: d54d1...3ce

[AnonymBruker]

Var også selv rimelig ubekymret. Men skulle ønske jeg brukte litt mer tid til å bekymre meg i forkant, for det ble helt insanely jævlig, og null tid til å prosessere traumene når man samtidig blir mor for første gang. 

Hadde en helt infernalsk andre fødsel også, men ble ikke traumatisert på samme måte fordi jeg var mer forberedt på jævelskapen. 

Så skulle kanskje ønske jeg lyttet mer til slike kommentarer som du beskriver før fødselen. 

Da hadde jeg bedt om epidural med én gang 😂

Anonymkode: 7ccd4...3ee

[AnonymBruker]

Jeg bekymret meg ikke før fødselen og fikk heldigvis en fin opplevelse. Det jeg ble overrasket over var hvor utrolig hardt jeg måtte presse😅 det gjorde ikke vondt, men jeg måtte ta noe voldsomt i 

Anonymkode: e47eb...532

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Var også selv rimelig ubekymret. Men skulle ønske jeg brukte litt mer tid til å bekymre meg i forkant, for det ble helt insanely jævlig, og null tid til å prosessere traumene når man samtidig blir mor for første gang. 

Hadde en helt infernalsk andre fødsel også, men ble ikke traumatisert på samme måte fordi jeg var mer forberedt på jævelskapen. 

Så skulle kanskje ønske jeg lyttet mer til slike kommentarer som du beskriver før fødselen. 

Da hadde jeg bedt om epidural med én gang 😂

Anonymkode: 7ccd4...3ee

Samme her. Jeg tok det så kuli, men fødselen var av den typen som skremte meg fra å få barn igjen. 

Men det er jo egentlig bra at folk ikke har helt skrekken da, de fleste fødsler går jo helt fint 😊

Anonymkode: f1e43...71e