Etablerte venninner

[AnonymBruker]

Jeg har en gjeng venninner, som er svært hyggelige. Vi var lenge i lik livssituasjon, men nå har de giftet seg, fått barn etc. Vi er alle over 30. Problemet er at jeg gruer meg til å være med de, fordi jeg opplever at de snakker så mye om barn, bryllup etc. Det får meg til å føle meg mindre verdt, siden jeg ikke har det samme. De tar ofte initiativ, og jeg kan ikke si nei, for da mister jeg de. Jeg vil jo ikke miste de, samtidig som det er sårt å ikke være i samme situasjon. Jeg er singel og har flere havarerte forhold bak meg. What to do?

Anonymkode: b2ea6...241

[AnonymBruker]

Du må jobbe med deg selv og ikke definere deg selv utifra andre sin livssituasjon.

Det de står i er helt normalt i din aldersgruppe og din tid vil komme ❤️

Anonymkode: 67b71...1bf

[AnonymBruker]

Finn deg flere venner, noen som også er single. Det er superviktig. Føler med deg, men har det fint når jeg er med likesinnede og vi kan gjøre morsomme ting sammen. 

Anonymkode: 21897...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Finn deg flere venner, noen som også er single. Det er superviktig. Føler med deg, men har det fint når jeg er med likesinnede og vi kan gjøre morsomme ting sammen. 

Anonymkode: 21897...c36

Jeg har flere single venninner. Men dette er en vennegjeng jeg har hatt i mange år og de tar mye initiativ. Som jeg egentlig burde sette pris på, men det gir meg kun en vond klump i magen. 

Anonymkode: b2ea6...241

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har flere single venninner. Men dette er en vennegjeng jeg har hatt i mange år og de tar mye initiativ. Som jeg egentlig burde sette pris på, men det gir meg kun en vond klump i magen. 

Anonymkode: b2ea6...241

Hvorfor?

Anonymkode: 21897...c36

[AnonymBruker]

Ikke føl deg mindre verdt. Skal love deg at dr savner det gamle livet sitt og misunner deg, ikke alt med familie og barn er fryd og gammen til enhver tid

Anonymkode: d836a...d5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har flere single venninner. Men dette er en vennegjeng jeg har hatt i mange år og de tar mye initiativ. Som jeg egentlig burde sette pris på, men det gir meg kun en vond klump i magen. 

Anonymkode: b2ea6...241

Jeg kan love deg at flere av oss tenker og mimrer tilbake på tiden hvor vi var barnløse og hadde frihet.

Nyt tiden du er i nå og tenk at din tid kommer og frem til da kan du jobbe med hvem du er som menneske og være mest mulig forberedt på å få ett barn som er fullstendig oppslukende og som for mange, skaper store utfordringer i forholdet.

Anonymkode: 67b71...1bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor?

Anonymkode: 21897...c36

Fordi, de snakker kun om barn, giftemål, familieliv, oppussing, større bolig etc. Vi er i så ulik livssituasjon og jeg har så lite å komme med. Jeg føler meg mislykket, fordi de har alt det der, så er jeg typ evig singel. 

Anonymkode: b2ea6...241

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kan love deg at flere av oss tenker og mimrer tilbake på tiden hvor vi var barnløse og hadde frihet.

Nyt tiden du er i nå og tenk at din tid kommer og frem til da kan du jobbe med hvem du er som menneske og være mest mulig forberedt på å få ett barn som er fullstendig oppslukende og som for mange, skaper store utfordringer i forholdet.

Anonymkode: 67b71...1bf

Takk for støttende ord. Men jeg bekymrer meg for at min tid ikke vil komme. Når man har x antall havarerte forhold bak seg, så innser man at det kanskje ikke er ment for en.

Anonymkode: b2ea6...241

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for støttende ord. Men jeg bekymrer meg for at min tid ikke vil komme. Når man har x antall havarerte forhold bak seg, så innser man at det kanskje ikke er ment for en.

Anonymkode: b2ea6...241

Hva så? Må du ha samme type liv som dem for å være venner med dem? Det fins mye bra liver har å by på selvom man ikke har barn og partner 

Anonymkode: d836a...d5f

[AnonymBruker]

Høres litt ut som oss. Vi bare snakker om hvor slitne vi er og lever gjennom vår single venninnes spennende liv. Elsker å høre om datene og alt det gøye hun gjør. Så vi er motsatt. 

Anonymkode: 87f15...898

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres litt ut som oss. Vi bare snakker om hvor slitne vi er og lever gjennom vår single venninnes spennende liv. Elsker å høre om datene og alt det gøye hun gjør. Så vi er motsatt. 

Anonymkode: 87f15...898

Mine venninner er i den ny-etableringsfasen med 1 barn og ektemann. Så alt virker ganske rosenrødt. Jeg har forsåvidt også tatt en pause fra dating og menn ganske lenge, så jeg føler jeg har lite å fortelle om. Lenge siden livet har hatt så få nyanser som nå. 

Anonymkode: b2ea6...241

[AnonymBruker]

Jeg føler som deg ts - og har ingen mindreverdighetskomplekser for det, slik det antydes i tråden ellers. 

Tror det har med å gjøre at man selv ønsker seg mann og barn, eller i det minste en kjæreste. Noen å skape noe med, det er hvert fall det jeg ønsker. Men har jo lært meg at det skal man jo ikke si høyt, for da er man jo litt "desp" og så driver man å "sammenlikner seg selv med andre". Blir så lei den holdningen der altså. Kan man ikke bare få ønske seg noe annet enn hva man (ikke) har?? 

Jeg skjønner ts veldig godt. Og i sommer gråt jeg foran min veletablerte venner, og sa at ingen kjenner ensomheten mer enn de som faktisk er alene hele tida. De snakker om barna, kattene og mennene sine. Selvfølgelig er ingenting rosenrødt hele tida, men de har noen, og de har skapt en base med noen.  Jeg mistet begge foreldrene mine under korona, er enebarn, og har liten familie jeg ikke har særlig kontakt med. Så klart jeg ønsker noe mer for meg selv, til tross for at jeg trives med meg selv og klarer å skape et godt liv . 

Ts, stå i følelsen din! Det er ingen skam å kjenne på dette ❤️ vi er mange i samme situasjon, og vi vet hvor leit dette er.  Men jeg håper det blir bedre, både for deg og meg og de andre.  En dag blir det vår tur også  

Anonymkode: b9a10...d67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg føler som deg ts - og har ingen mindreverdighetskomplekser for det, slik det antydes i tråden ellers. 

Tror det har med å gjøre at man selv ønsker seg mann og barn, eller i det minste en kjæreste. Noen å skape noe med, det er hvert fall det jeg ønsker. Men har jo lært meg at det skal man jo ikke si høyt, for da er man jo litt "desp" og så driver man å "sammenlikner seg selv med andre". Blir så lei den holdningen der altså. Kan man ikke bare få ønske seg noe annet enn hva man (ikke) har?? 

Jeg skjønner ts veldig godt. Og i sommer gråt jeg foran min veletablerte venner, og sa at ingen kjenner ensomheten mer enn de som faktisk er alene hele tida. De snakker om barna, kattene og mennene sine. Selvfølgelig er ingenting rosenrødt hele tida, men de har noen, og de har skapt en base med noen.  Jeg mistet begge foreldrene mine under korona, er enebarn, og har liten familie jeg ikke har særlig kontakt med. Så klart jeg ønsker noe mer for meg selv, til tross for at jeg trives med meg selv og klarer å skape et godt liv . 

Ts, stå i følelsen din! Det er ingen skam å kjenne på dette ❤️ vi er mange i samme situasjon, og vi vet hvor leit dette er.  Men jeg håper det blir bedre, både for deg og meg og de andre.  En dag blir det vår tur også  

Anonymkode: b9a10...d67

Ååh. Så fint skrevet av deg! 🧡 Takk for at du deler. Jeg er enig med deg. Det er enkelt å si: «nyt friheten», «reis», «date den du vil» når jeg har gjort det i åresvis. Det jeg ønsker er å møte en som vil ha meg, like mye som jeg vil ha han. Det evige singellivet er ikke nok. Det blir for mye ensomhet.

Så leit å høre om foreldrene dine. Det m være tungt 🧡 Du er modig som skriver og deler. Takk!

 

Anonymkode: b2ea6...241

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke føl deg mindre verdt. Skal love deg at dr savner det gamle livet sitt og misunner deg, ikke alt med familie og barn er fryd og gammen til enhver tid

Anonymkode: d836a...d5f

Eh nei. Det er ikke sånn at alle med mann og barn misunner sine single og barnløse venninner, nei. Men vi ser heller ikke ned på dem. De er bare i en annen livsfase. Lov det. 

Anonymkode: b3789...409

[AnonymBruker]

Men skal gi orke å dra? Eller bare komme med en i unnskyldning? 
 

TS

Anonymkode: b2ea6...241

[AnonymBruker]

Det er også vondt å være den i venninne gjengen som var etablert, men som fant ut at mannen hun fikk barn med var en umoden egoist som ble som ett ekstra barn. Trist å stå igjen med dårligere råd, sliten bil og må leie bolig mens resten av venninnene mine får nummer to, pusser opp, reiser på ferier og alt dette som familielivet innebærer. Det er den desidert tøffeste, triste men samtidig fine perioden i mitt liv. Jeg lærer meg å stå sterkt aleine slik at jeg aldri skal finne meg i å bli behandlet dårlig igjen. Jeg har begynt på en utdanning og starter på mange måter på nytt i voksen alder(30 årene), avstanden mellom meg og mine jevngamle venninner er stor men vet ikke hva jeg skal gjøre. Prøver å glede meg på deres vegne men ikke lett når man ville gitt en arm for å ha en god stabil familiesituasjon selv. ps. jeg er en introvert som ikke syns dagens datingliv er enkelt, med barn på slep og studier så vet ikke hvordan jeg skal finne noen nå.

Anonymkode: e57cd...f8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.9.2022 den 19.50):

Jeg har en gjeng venninner, som er svært hyggelige. Vi var lenge i lik livssituasjon, men nå har de giftet seg, fått barn etc. Vi er alle over 30. Problemet er at jeg gruer meg til å være med de, fordi jeg opplever at de snakker så mye om barn, bryllup etc. Det får meg til å føle meg mindre verdt, siden jeg ikke har det samme. De tar ofte initiativ, og jeg kan ikke si nei, for da mister jeg de. Jeg vil jo ikke miste de, samtidig som det er sårt å ikke være i samme situasjon. Jeg er singel og har flere havarerte forhold bak meg. What to do?

Anonymkode: b2ea6...241

Jeg hadde det på akkurat samme måten som deg. Alle venninnene mine etablerte seg og jeg satt igjen alene. Det føltes veldig ensomt. Jeg har også hatt problemer med tilknytning så har aldri klart å holde på et forhold i mer enn noen måneder. Tror ikke venninner skjønte hvor stort det problemet var.
 

Uansett….nå er jeg 41 år og er samboer på tredje året. Traff han når jeg var drittlei av dating så var veldig avslappet på første date. Han gjorde det veldig tydelig at han var interessert i dagene og ukene etterpå så vi ble bare sammen uten mye styr. Det har ikke bare vært en dans på roser, men det er det ikke for noen. 

Anonymkode: f4110...c6a