Adhd i barnehagen

[AnonymBruker]

Hvordan oppførte barnet deres med adhd seg i barnehagen? 

Syns det er vanskelig å vite hva som er vanlig oppførsel og hva som kan være en diagnose.. 

Anonymkode: 43a74...336

[AnonymBruker]

De pleier å vente med diagnosesetting til skolealder nettopp pga at det er så vanskelig å skille hva som er adhd og hva som er småbarnsoppførsel. Det er ikke unormalt at et barn i barnehagen er turbo, men er de fortsatt det i klasserommet, så er det lettere å diagnosere. Og konsentrasjonsvansker og eksekutiske vansker (vet ikke om jeg skrev det riktig), og mange andre symptomer er ikke relevante i den alderen. Min har også Asperger, så vanskelig å skille hva som er hva. Det var mest sosial kompetanse han fikk hjelp til i barnehagen. Og takle overganger. Om han var villere enn andre aner jeg rett og slett ikke. Men de merket det godt på skolen når de plutselig måtte sitte stille.

Anonymkode: 252db...67b

[AnonymBruker]

Min sønn på 5,5år har akkurat fått diagnosen. Han har fra han var liten vært litt umoden ifht lek og sosial kompetanse. Havner fort i konflikter, og sliter med følelsesregulering. Alle følelser uttrykkes sterkt, han blir ikke sint men fly forbanna. Han blir ikke lei seg, men gråter hysterisk, osv. Han har også hatt en stor uro, skifter fort aktiviteter, så sant det ikke er noe som interesserer. Et stort aktivitetsnivå. Utfordringer med å holde fokus og konsentrere seg. F.eks samlingsstund, har vært utfordrende, uten voksenstøtte. Lese bøker er håpløst, så sant den ikke er kort  og har få setninger på hver side. I tillegg har han hatt problemer med å finne ro, og han bruker 1-2t på å sovne. Han trenger forutsigbarhet, og forberedes ved endringer og overganger, hvis ikke kan det ende i et frustrasjonsutbrudd. Han blir også lett overstimulert, slik har det vært helt siden han var baby. Og reagerer med frustrasjon hvis det blir for mye inntrykk. Og så har han "kronisk munndiare", og klarer ikke å slippe andre til når han har satt i gang med å skravle.

Sier barnehagen noe om at han har større utfordringer enn andre barn?

Anonymkode: 6b22f...818

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

De pleier å vente med diagnosesetting til skolealder nettopp pga at det er så vanskelig å skille hva som er adhd og hva som er småbarnsoppførsel. Det er ikke unormalt at et barn i barnehagen er turbo, men er de fortsatt det i klasserommet, så er det lettere å diagnosere. Og konsentrasjonsvansker og eksekutiske vansker (vet ikke om jeg skrev det riktig), og mange andre symptomer er ikke relevante i den alderen. Min har også Asperger, så vanskelig å skille hva som er hva. Det var mest sosial kompetanse han fikk hjelp til i barnehagen. Og takle overganger. Om han var villere enn andre aner jeg rett og slett ikke. Men de merket det godt på skolen når de plutselig måtte sitte stille.

Anonymkode: 252db...67b

Det kommer nok kanskje ann på hvor han bor. Vi startet utredning ved akkurat fylte 5år. Barnet til ei venninne hadde akkurat fylt 4år da han fikk diagnosen.

Anonymkode: 6b22f...818

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min sønn på 5,5år har akkurat fått diagnosen. Han har fra han var liten vært litt umoden ifht lek og sosial kompetanse. Havner fort i konflikter, og sliter med følelsesregulering. Alle følelser uttrykkes sterkt, han blir ikke sint men fly forbanna. Han blir ikke lei seg, men gråter hysterisk, osv. Han har også hatt en stor uro, skifter fort aktiviteter, så sant det ikke er noe som interesserer. Et stort aktivitetsnivå. Utfordringer med å holde fokus og konsentrere seg. F.eks samlingsstund, har vært utfordrende, uten voksenstøtte. Lese bøker er håpløst, så sant den ikke er kort  og har få setninger på hver side. I tillegg har han hatt problemer med å finne ro, og han bruker 1-2t på å sovne. Han trenger forutsigbarhet, og forberedes ved endringer og overganger, hvis ikke kan det ende i et frustrasjonsutbrudd. Han blir også lett overstimulert, slik har det vært helt siden han var baby. Og reagerer med frustrasjon hvis det blir for mye inntrykk. Og så har han "kronisk munndiare", og klarer ikke å slippe andre til når han har satt i gang med å skravle.

Sier barnehagen noe om at han har større utfordringer enn andre barn?

Anonymkode: 6b22f...818

Ikke for å kuppe tråden og du trenger ikke svare om du ikke ønsker, men hvilke tiltak bli gjort for gutten og syns du det har hjulpet?😅

Anonymkode: e5989...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min sønn på 5,5år har akkurat fått diagnosen. Han har fra han var liten vært litt umoden ifht lek og sosial kompetanse. Havner fort i konflikter, og sliter med følelsesregulering. Alle følelser uttrykkes sterkt, han blir ikke sint men fly forbanna. Han blir ikke lei seg, men gråter hysterisk, osv. Han har også hatt en stor uro, skifter fort aktiviteter, så sant det ikke er noe som interesserer. Et stort aktivitetsnivå. Utfordringer med å holde fokus og konsentrere seg. F.eks samlingsstund, har vært utfordrende, uten voksenstøtte. Lese bøker er håpløst, så sant den ikke er kort  og har få setninger på hver side. I tillegg har han hatt problemer med å finne ro, og han bruker 1-2t på å sovne. Han trenger forutsigbarhet, og forberedes ved endringer og overganger, hvis ikke kan det ende i et frustrasjonsutbrudd. Han blir også lett overstimulert, slik har det vært helt siden han var baby. Og reagerer med frustrasjon hvis det blir for mye inntrykk. Og så har han "kronisk munndiare", og klarer ikke å slippe andre til når han har satt i gang med å skravle.

Sier barnehagen noe om at han har større utfordringer enn andre barn?

Anonymkode: 6b22f...818

Du beskriver nøyaktig min 5 åring som (sannsynligvis) snart har diagnosen. 

Anonymkode: 81d48...4d3

[AnonymBruker]

Se på dette ifht adhd: 

 

 

Anonymkode: 06798...8bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Min sønn på 5,5år har akkurat fått diagnosen. Han har fra han var liten vært litt umoden ifht lek og sosial kompetanse. Havner fort i konflikter, og sliter med følelsesregulering. Alle følelser uttrykkes sterkt, han blir ikke sint men fly forbanna. Han blir ikke lei seg, men gråter hysterisk, osv. Han har også hatt en stor uro, skifter fort aktiviteter, så sant det ikke er noe som interesserer. Et stort aktivitetsnivå. Utfordringer med å holde fokus og konsentrere seg. F.eks samlingsstund, har vært utfordrende, uten voksenstøtte. Lese bøker er håpløst, så sant den ikke er kort  og har få setninger på hver side. I tillegg har han hatt problemer med å finne ro, og han bruker 1-2t på å sovne. Han trenger forutsigbarhet, og forberedes ved endringer og overganger, hvis ikke kan det ende i et frustrasjonsutbrudd. Han blir også lett overstimulert, slik har det vært helt siden han var baby. Og reagerer med frustrasjon hvis det blir for mye inntrykk. Og så har han "kronisk munndiare", og klarer ikke å slippe andre til når han har satt i gang med å skravle.

Sier barnehagen noe om at han har større utfordringer enn andre barn?

Anonymkode: 6b22f...818

Jeg kjenner igjen sønnen min i mange av disse punktene. Eneste forskjellen er at han sovner fort på kvelden. Han er høyt oppe fra morgen til kveld. Har tatt det opp med barnehagen for lenge siden, men de mente jeg ikke måtte bekymre meg og de så ikke at han skilte seg ut. De skifter ofte personal der, så føler ikke jeg helt kan stole på de. Har familie som har lurt på om han har det. Begynner å bli bekymret for skolen neste år, kan ikke forstå hvordan de skal kunne roe han til å sitte stille i det hele tatt.   

Han er veldig sosial, men blir fort for mye for andre barn. Ser ikke hvor han skal stoppe (vi veileder og forklarer..) da det ofte blir fysiske leker. Blir så gira i nuet at han ikke ser hva det fører til. 

Anonymkode: 43a74...336

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ikke for å kuppe tråden og du trenger ikke svare om du ikke ønsker, men hvilke tiltak bli gjort for gutten og syns du det har hjulpet?😅

Anonymkode: e5989...94a

Først og fremst å skape en forutsigbarhet. Vi forbereder han på det meste. F.eks "i mårra skal mamma kjøre deg i barnehagen"."Etter vi har spist middag i dag, så komme tante på besøk". "Nå skal vi snart(ca 5.min) ut, så da må du snart avslutte leken. 

Faste rutiner i barnehagen, og en voksen som støtter i overganger for å skape en oversikt. Tydelige og korte beskjeder.  Fast plass der det er mulig, f.eks måltidssituasjon og samling.

Smågrupper i barnehagen med fokus på lekestrategier, sosial kompetanse og utholdenhet. Skape nok ro og pauser i løpet av dagen. F.eks at han får gå inn før de andre på ettermiddagen, sammen med en voksen, for å roe ned, i mens den voksen forbereder måltid e.l. eller at vi begrenser tiden når vi er ute på ting, slik at han ikke skal på overstimulert. Vi jobber også med å regulere ned aktivitetsnivået, hvis det går på høygir. Hjelpe han med å finne roligere aktiviteter, eller ta han ut i fra situasjoen. Vi har også fokus på å skape ro rundt han når han kommer hjem fra barnehagen, og da får han ofte en liten tid hvor han kan koble av med tv eller pad. Skjermtid har vi avtale på, og han får beskjed litt i forkant før han må avslutte, og en ny beskjed når han er ferdig.

Støtte og veilede når følelsene tar overhånd, og hjelpe til med å sette ord på de. Viktig å være tett på, slik at man kan støtte før det eskalerer. 

I forhold til konsetrasjon så øves det med enkle spill og puselspill. Han får lov til å ta pauser fra samling, men det øves på å holde ut lenger. I bordaktiviteter o.l så lages det avtale i forkant om hva han skal gjøre (ofte litt enklere versjon enn de andre).

Dette ble kjapt det jeg kom på i farten. Stikkordet her, er vel at det er nødvendig med nok voksenressurser i barnehagen, for at det skal bli optimalt😅

Anonymkode: 6b22f...818

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg kjenner igjen sønnen min i mange av disse punktene. Eneste forskjellen er at han sovner fort på kvelden. Han er høyt oppe fra morgen til kveld. Har tatt det opp med barnehagen for lenge siden, men de mente jeg ikke måtte bekymre meg og de så ikke at han skilte seg ut. De skifter ofte personal der, så føler ikke jeg helt kan stole på de. Har familie som har lurt på om han har det. Begynner å bli bekymret for skolen neste år, kan ikke forstå hvordan de skal kunne roe han til å sitte stille i det hele tatt.   

Han er veldig sosial, men blir fort for mye for andre barn. Ser ikke hvor han skal stoppe (vi veileder og forklarer..) da det ofte blir fysiske leker. Blir så gira i nuet at han ikke ser hva det fører til. 

Anonymkode: 43a74...336

Det er ofte en stor utfordring, når det er mye utskiftninger, at det ikke blir gjort noe. De vil ikke kjenne barnet ditt godt nok, før det kommer en ny og skal ta over. Men gi beskjed til ped.leder om at du er bekymret for at det kan ligge en bakenforliggende årsak til utfordringene barnet ditt har, og at du derfor ønsker en vurdering av ppt. Når PPT gjør en vurdering, så vil de se om det er grunnlag for bekymring. I tillegg skriver de en rapport, som er nyttig å sende med henvisninga til BUP, hvis dere skal gå videre med en utredning. Tenker at det er viktig å ta tak i bekymringen din, og heller utelukke hvis det ikke er noe. Og er det noe, så er det fint å vite det så tidlig som mulig.

Anonymkode: 6b22f...818